Jeg slår litt stort på det i dag med å si at vi går inn i en ny æra!

Vi er i ferd med å gå inn en ny epoke folkens. Jeg tror vi går i riktig retning for å få til endringer i synet på psykiske lidelser/helseproblemer. Joda, det er fortsatt langt igjen, men når vi samler kreftene vi som har ulike erfaringer og sammenholder opplevelser, så viser det seg at vi kan stå sterkt bare vi greier å samle oss om det som er viktigst. Det greier vi faktisk!

Jeg vil takke alle dere som har meldt dere inn i Facebook-gruppa. Høsten 2008 ble boka ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” utgitt, og bare noen måneder etter utgivelsen så jeg på et stykke arbeid jeg ville gjort annerledes, og det viktigste jeg ville gjort annerledes er å ha en bredere drøfting særlig i forhold til psykose og medisinering.
Jeg får diverse henvendelser fra folk som har lest boka, og en av de siste jeg fikk e-post fra sa blant annet dette: "Alt vondt kan omdannes til noe vakkert og konstruktivt, tror jeg!" Og da må jeg i "selvhjelpens ånd" bare understreke at jeg har greid å snu det som var et problem til å bli en ressurs for meg. Og jeg tror på at alle mennesker kan greie det.
Dessverre er det ikke det fokuset psykiatere har på psykose. Det store flertallet av psykiatere ser på psykose som noe som skal medisineres bort. Jeg ser fram til den dagen erfaringskompetansen blir likestilt med fagkompetansen. Da vil også synet på psykiske lidelser virkelig bli endret. Det er et stykke igjen å gå, men jeg tenker at vi går i riktig retning.

Psykosens innhold må tas på alvor og sees på som en ressurs til en mulig endring. For meg som har opplevd å være i psykose, vil jeg hevde at den var et varsel og en mulig ressurs for positiv endring. Endringsprosessen kan riktignok være smertefull og til tider uoversiktlig, men jeg og flere med meg har et håp om at mennesker som opplever psykose kan bli sett på som mulige varslere. Det er mye i vår kultur som med fordel kan endres, og kanskje er de mest følsomme som blir i psykisk ubalanse på grunn av at vår kultur er belastende. Varslerne reagerer på det usunne i oss selv, i nære relasjoner og i samfunnet rundt oss med å bli i psykisk ubalanse. Det problematiske i oss selv og rundt oss er det muligheter for å ta tak i når psykosen blir omdefinert fra å være ”sykt og dermed noe som skal medisineres bort” til å være et varsel på at livsbetingelsene ikke er gode. Med et sånt syn er det mulig å gå inn i endrings-prosesser. Psykosens innhold er interessant! Det viktig å få tak i psykosebildene og se på innholdet som en drøm i våken tilstand.

Det må ansettes folk med erfaringskompetanse inne i behandlingsapparatet. Det må bli en felles utdanning over hele landet for folk som kan tenke seg å gå den veien. "Erfaringsombud" må ansattes ved alle institusjoner der det begås tvang.
Jeg kan blant annet takke Gunn Helen Kristiansen og Inger Emilie Nitter for at jeg har fått inn nye tanker om psykose og medisiner. Etter at de hadde lest boka for godt og vel et år siden fikk vi kontakt, og vi har laget en nettside sammen: www.lysfest.no Lysfest er ikke helt ferdig, og vi jobber med å forbedre den.
Som Lysfest framstår i dag vil jeg særlig anbefale dere å lese dialogen, og den finner du her.

Facebook-gruppa, med 535 medlemmer per 21. juni 2010, for "Kjærligheten spør ikke, den bare er", den finner du her.
Er det noen som gjør seg tanker om det jeg har skrevet, så send meg gjerne en melding om det. Jo flere som tenker sammen, jo bedre kan det bli. E-post: sivryd@gmail.com

Lovutvalg for vurdering tvang mv. innen psykisk helsevern

Et lovutvalg, som ble oppnevnt i statsråd 28. mai 2010, skal ledes av advokat Kari Paulsrud. Det skal levere en offentlig utredning innen ett år. Lovutvalget er nedsatt for å vurdere om lov om psykisk helsevern kan kasseres, for å si det veldig enkelt. Jeg håper på at det vil skje. Mange med den loven i hånd har voldt mye smerte, skam og ulykke overfor enkeltskjebner som trenger en helt annen form for hjelp en det tvangsbehandlingen gir.
Mandatet finner du her.

I norsk tidsskrift for psykisk helsearbeid er det en leder med overskriften:
Tvang og tilgjengelighet
Her er en del av konklusjonen:
Vi støtter derfor kravet om at «behandlingskriteriet» må fjernes fra dagens lovgivning. Det er på sin plass å følge med helse- myndighetene og se om de følger opp sine mål om å redusere bruk av tvang. Det er kanskje enklere å begynne på nytt enn å endre på gammel kultur og gamle strukturer.
Les hele artikkelen her.

"Kjærligheten spør ikke, den bare er" har egen Facebook-side

Får med jevne mellomrom henvendelser fra folk som har lest boka, og som gir gode tilbakemeldinger. Har lyst å sitere et par av dem her:

Gunn-Marit skrev dette for et par dager siden:
"Takk for at du tør, Siv Helen !! Verden trenger slike som deg, uansett diagnose eller ikke. Dette er ei bok jeg anbefaler alle og lese - sjølerkjennelse, humor og forslag til endring som fenger. Løp og kjøp...." Hun hadde fått låne boka hos Erfaringskompetanse.no

Og Inger Emilie ba meg sitere henne på dette i dag:
"Tittelen på boka di står som et landemerke. For en ny og positiv oppfatning av sinnslidelse og psykose. Jeg blir glad når jeg tenker på boka di. Den har betydd mye for meg og vil alltid gjøre det."

Tusen takk til alle tilbakemeldinger jeg har fått i løpet av den tida som har gått fra høsten 2008. Og obs... det er mange bøker igjen.

Dagsrevyinnslag om boka 22.10.2008 finner du her.

Facebooksiden finner du ved å gå videre her.

Boka «Kjærligheten spør ikke, den bare er» (2008)
Fra april 2013 selger Kultursenteret Sisa i Alta boka og inntekten fra salget går til Sisa.

Forfatters bemerkninger til boka
Heldigvis har mitt liv utviklet seg siden høsten 2008, og det har åpnet seg muligheter med tanke på arbeid og aktivitet jeg ikke kunne drømt i 2008. Jeg vil særlig bemerke at jeg har blitt svært kritisk til medikamentbruk, og om jeg skulle ønske meg noe er det at de som selv ønsker det kan få muligheten til medikamentfritt behandlingstilbud, hvis psykose oppstår. Jeg ser gode eksempler på mennesker som «var dømt til å spise medikamenter resten av livet» greier seg utmerket uten. Selv har jeg vært i en langsom nedtrappingsfase, og det første jeg greide å slutte med var antidepressiva. Per april 2013 er det snart 1 ½ år siden jeg sluttet helt med disse medikamentene, og jeg brukte like lang tid på nedtrapping. Jeg har fått tilbake en større følsomhet og blir dermed mye lettere rørt til tårer når noe treffer hjertet mitt. I tillegg vil jeg trekke fram at naturlig søvn er mye bedre regulert. En langsom nedtrapping på stemningsstabiliserende medikamenter er i gang, og jeg har lest en nedtrappingsveileder som jeg kan anbefale om andre ønsker å forsøke nedtrapping. Etter mange års medikamentbruk er det i hvert fall for meg svært viktig å gjøre dette i langsomt tempo.

Veilederen finnes på http://www.erfaringskompetanse.no/ og kan lastes ned.

Drøm i våken tilstand heter en ny bok jeg har bidratt i. Alle henvendelser om denne boka kan rettes til:
Abstrakt forlag AS
Oscars gate 35A
0258 Oslo
Telefon: 23 31 12 20
abstrakt@abstrakt.no
www.abstrakt.no

Den blir lansert på et fagseminar på Litteraturhuset i Oslo 12. juni 2013. Kontakt Abstrakt forlag for nærmere informasjon. Sju bidragsytere fra hele landet skriver om sine psykoseopplevelser, hva skjedde i forkant og hva har skjedd etterpå. Forordet er av overlege og professor i psykiatri Svein Haugsgjerd og etterordet er av forfatter og cand.philol. med hovedfag i litteraturvitenskap, Merete Morken Andersen.

Kultursenteret Sisa http://www.sisa.no/
Det er flere gode grunner til at de overtar salget og inntekten for boka Kjærligheten spør ikke, den bare er. Min kapasitet til å sende bøker og regninger er begrenset og derfor er det fordelaktig at noen andre gjør det. Kostnadene ved boka er dekket med de bøkene som er solgt så langt. For meg personlig har samarbeidet med Sisa, og de møtene jeg har hatt der i ulike sammenhenger bidratt til en god utvikling. Ikke minst har den jevnlige dialogen med daglig leder John-Tore Martinsen vært en av de faktorene som har ført meg dit jeg er i dag. Så hjertelig takk for all støtte til John-Tore og alle dere andre jeg har samarbeidet med på Sisa siden boka ble utgitt og før det.

Pris for deg som bestiller og får boka tilsendt i posten: Kr. 200
Kan bestilles på e-post til: post@sisa.no
Pris for deg som henter den på Kultursenteret Sisa: Kr. 150
Skal du kjøpe for å videreselge selv, så får du rabatt på kjøpet. Det avtaler du med Sisa. Minimum antall for å få rabatt er fem.

Med beste hilsen
Siv Helen Rydheim

Vendepunkt, en film fra erfaringskompetanse.no

Livsviktige vendepunkt

I alle liv, med eller uten diagnose eller medikamenter, finnes vendepunkt. På godt og vondt. Også når en først har møtt veggen. Det skriver Jan Odinsen i avisa Varden om filmlanseringen “Vendepunkt”.
Les mer her

Nytt introduksjonshefte om menneskerettigheter og psykisk helsevern

Fra Erfaringskompetanse.no sin nettside:

Gro Hillestad Thune har skrevet et innholdsrikt og viktig introduksjonshefte om menneskerettigheter.
- Vi er stolte av å kunne publisere og formidle dette heftet videre til helsepersonell innen de psykiske helsetjenester, sier faglig rådgiver Eva Svendsen ved senteret.

Les mer her

Storingsdebatt om tvang 22. mars 2010

Jeg lenker til bloggen Ettertid der Jan Olaf Ellefesen har en inngående beskrivelse av debatten om tvang i Stortinget 22. mars 2010.

Les mer på Ettertid

Bloggen "Egne meninger"

Et foredrag om tvang finner du på bloggen her

Avsløringer: Undersøkelse om tvangsbruk helt misvisende

TV2s nyheter søndag 28. februar 2010.
Endelig kom avsløringen om undersøkelsen. Spørsmålene som ble stilt var ledende for at Norsk psykiatrisk forening skulle få medhold i å fortsette dagens praksis med tvangsinnleggelser.

Leder, Jan Olav Johannessen, i Norsk psykiatrisk forening (NPF), holder fortsatt fast ved undersøkelsen. Det er ikke overraskende fordi den misvisende undersøkelsen ble massivt i media presentert til det norske folk inkludert våre politikere for at NPF ikke ønsker å fjerne lov om psykisk helsevern.
Med denne loven i hånd kan de fortsette med dagens praksis som ikke tar hensyn til grunnleggende menneskerettigheter. Den gjør at det store flertallet av de som innlegges på tvang ikke er til fare for seg sjøl eller andre. De innlegges med begrunnelse i det såkalte behandlingskriteriet.

Undersøkelsen ble slaktet av Aarebrot, som sier at den ikke holder mål.

Ingen brukerorganisasjoner var med å lage undersøkelsen, noe som ikke er direkte overraskende.

Dette sier NPFs samarbeidspartnere om undersøkelsen i ettertid:

"– Tendensiøst og voldsomt

TV 2 kan avsløre at de to andre deltakerne bak undersøkelsen, Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund, føler misbrukt i en kampanje som har vært regissert at NPF. De mener undersøkelsen er tendensiøs og unyansert. Både Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund ønsket å endre på spørsmålene, men fikk ikke gjennomslag dette.

– Nå i ettertid ser vi både at brukerne burde vært tatt med på råd før undersøkelsen ble laget, vi burde arbeidet mer med spørsmålene og tatt forbehold når undersøkelsen ble presentert, sier Anders Skuterud, fagsjef i Psykologforeningen.

– Vi støtter Psykologforeningen. Dette var både tendensiøst, voldsomt og unyansert, sier Unn Hammervold som er leder i Sykepleierforbundets landsgruppe av psykiatriske sykepleier."

Det er å håpe at Psykologforeningen og Sykepleierforbundets landsgruppe av psykiatriske sykepleier nå har brutt med Norsk psykiatrisk forening, og at de heretter står på brukernes/pasientens side.

Les hele artikkelen på TVs nettside

Og på Sigruns blogg

Her er det som sto i sin helhet, som nå er fjernet.
"Misbrukt i undersøkelse om tvangsbruk

Norsk psykiatrisk forening hevder at nordmenn flest støtter tvangsbruken i Norge og viser til undersøkelse. – Et rent bestillingsverk, hevder ekspert som slakter undersøkelsen.

Tusenvis tvangsinnlegges i psykiatrien hvert år og tvangsbehandles uten at mange kjenner effekten eller konsekvensene. Omfanget av tvang er for høyt, fastslår helseministeren. Nå skal helsemyndighetene vurdere om dagens lovverk i for stor grad åpner for unødig tvangsbruk.

Norsk psykiatrisk forening ønsker ikke at loven endres, og sier nordmenn flest støtter dagens tvangsbruk. Foreningen viser til en landsomfattende spørreundersøkelse som brukt for å påvirke helsemyndighetene.

Les mer om tvangsinnleggelse her.

Det er likevel et faktum at mange, både brukere, fagfolk og politikere, er kritisk til mye av det som i dag skjer innenfor psykiatrien med hensyn til tvangsinnleggelser og tvangsbruk.

Massiv kritikk

– Om det er massiv kritikk kommer an på øynene som ser. Nå har vi gjort en befolkningsundersøkelse hvor en har intervjuet tusen individer i Norge i fjor, sammen med Psykologforeningen og Norsk Sykepleierforbund. Og hvis en ser på hva det egentlig er, så er det en ganske stor oppslutning om dagens praksis, sir Jan Olav Johannessen, leder i Norsk psykiatrisk forening (NPF) til TV 2 Nyhetene.

I dag tvangsinnlegges to av ti pasienter fordi de enten utgjør en fare for seg selv eller andre. Hele åtte av ti fordi leger og psykiatere mener de trenger behandling.

Les også: Anne Grethe ble lagt i belter og tvangsmedisinert

I undersøkelsen presenteres det flere spørsmål som gir inntrykk av at man kobler tvangsbruk opp mot pasienter som utgjør en fare for seg selv eller andre. I mindre grad at de oftest handler om det såkalte "behandlingskriteriet", som betyr at man mener pasienten trenger behandling.

Les også blogg om tvang i psykiatrien: Er «tvangstrøyen gått ut på dato?»

Holder ikke mål

– Men når en hele tiden presser på ved å snakke om selvmord og folk med alvorlige psykiske lidelser og spør om tvang skal brukes, så blir jo prosenten høy når det gjelder de som støtter dette. Det blir kort og godt som du roper i skogen får du svar, sier Aarebrot.

I undersøkelsen som NPF står bak, svarer svært mange at de støtter tvangsinnleggelser og bruk av isolasjon og tvangsmedisinering. Det er stilt en rekke spørsmål i undersøkelsen som professor Frank Aarebrot, ekspert på meningsundersøkelser, mener ikke holder mål. Årsaken er det er blitt stilt ledende og unyansert spørsmål.

Les hele undersøkelsen her.

– Den er jo preget av at oppdragsgiver har hatt veldig stor innflytelse på de spørsmålene som stilles. De har ikke vært nøye med å stille spørsmålene begge veier. Du må altså ha spørsmål som både går i retning av bruk av tvang, men du må også ha tilsvarene spørsmål som argumenterer for ikke bruk av tvang, for å få greie på hva folk mener, sier Aarebrot til TV 2 Nyhetene.

Bestillingsverk

Et rent bestillingsverk, mener Aarebrot om undersøkelsen.

– Ville du akseptert denne undersøkelsen som troverdig og grundig nok?

– Jeg ville ikke akseptert den som et uttrykt for hva det norske folk mener om tvang i psykiatrien. Det er ingen kunst å oppkonstruere en mening ved hjelp av ledende spørsmål. Det å bruke meningsmålinger i dag er jo en stadig viktigere måte å lansere synspunkter på, liksom via folket, sier Aarebrot.

Han presiserer at det er viktig å være årvåken, både som forsker og journalist når det gjelder denne typen undersøkelser og det er viktig å vurdere hvorvidt det ligger en hensikt bak undersøkelsen, sier Aarebrot.

– Tendensiøst og voldsomt

TV 2 kan avsløre at de to andre deltakerne bak undersøkelsen, Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund, føler misbrukt i en kampanje som har vært regissert at NPF. De mener undersøkelsen er tendensiøs og unyansert. Både Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund ønsket å endre på spørsmålene, men fikk ikke gjennomslag dette.

– Nå i ettertid ser vi både at brukerne burde vært tatt med på råd før undersøkelsen ble laget, vi burde arbeidet mer med spørsmålene og tatt forbehold når undersøkelsen ble presentert, sier Anders Skuterud, fagsjef i Psykologforeningen.

– Vi støtter Psykologforeningen. Dette var både tendensiøst, voldsomt og unyansert, sier Unn Hammervold som er leder i Sykepleierforbundets landsgruppe av psykiatriske sykepleier."

Nei til lov om psykisk helsevern

Publish_smallicon_bulletin_24Nytt innlegg

Vi er mange som har vært utsatt for tvang i psykiatrien og som er i mot særloven om psykisk helsevern. 80-90 % av de som blir innlagt på tvang er ikke til fare for seg selv eller andre. De blir tvangsinnlagt etter det såkalte behandlingskriteriet.
Lovutvalg som skal vurdere lov om psykisk helsevern?

I år er det avsatt midler til et lovutvalg som skal se på den særloven vi har i det psykiske helsevernet. Vi er mange som venter på at utvalget skal komme i gang med arbeidet. Det er Helsedirektoratet som har ansvaret for at utvalget blir nedsatt.

Jeg kan fortelle til dere som ikke vet at når et menneske blir innlagt på tvang, så skal det brukes minimum tre dager til observasjon før evt. tvangsmedisinering igangsettes. TRE dager. Høres det mye ut? Før loven ble vedtatt var det snakk om inntil 14 dagers observasjon før evt. tvangsmedisinering igangsettes. Men sannheten er kanskje at det de anså det for kostbart å vente i hele 14 dager når man kunne gjøre det unna på tre dager.

Hva blir vi møtt med når vi legges inn på tvang? Jeg snakker ut i fra mine erfaringer, og er selvsagt klar over at det heldigvis finnes institusjoner som er mindre brutale i sin framferd. Jo, vi blir møtt med et sett regler som må følges. Det er et rigid system som er mer å sammenligne med et militært system enn et sted der de skal ta i mot mennesker som er i psykisk ubalanse på en god måte og som har det for øyet at vi alle er ulike mennesker med ulike behov.

1) Du skal stå opp å spise frokost
2) Du skal ikke være våken om natta, og forstyrr i nattevaktene for de spiller kort
3) Ikke hjelp dine medpasienter
4) Du får ikke lov til å ringe eller på andre måter ta kontakt med noen utenfor sykehuset
5) Dine pårørende får etter hvert bestemme til hvem du får lov å ringe
6) Du får ikke lov å røyke mer enn en gang i timen

etc etc

Når tre dager er gått, så er det å sette i gang med tvangsmedisineringen. I mitt tilfelle gjorde de det ved at de brøt meg ned i ei reimseng.
Og i reimsenga ble jeg liggende i mange timer etter at sprøyta var satt.

Dette systemet er ikke med på å skape et samarbeidsklima, men etter 2 uker fant jeg ut at hvis jeg ikke ble samarbeidsvillig, så kanskje aldri jeg kom til å slippe ut fra sykehuset.
Jeg møtte f eks en ung mann fra Finnmark som hadde vært innlagt i flere år. Systemet er slik at det finnes en kontrollkommisjon på hvert sykehus du kan klage til, og du kan klage til Fylkeslegen på tvangsmedisinering.

Hvis du klager og du ikke får medhold, så versågod å vent i SEKS måneder til neste gang du har anledning til å klage. Seks måneder er forferdelig lang tid hvis du tvangsinnlagt på et psykiatrisk sykehus.

Kostander for det enkelte menneske som utsettes for tvang kan ikke måles i kroner og øre. Kostnader for samfunnet er det kanskje mulig å regne ut. Om det kan virke “kostnadseffektivt” å igangsette tvangsmedisinering etter bare tre dagers observasjon, så er det lite kostnadseffektivt når vi vet at mange som blir utsatt for tvang får store problemer etterpå. Mange ender opp som såkalte ’"svingdørspasienter". Jeg selv har vært innlagt tre ganger mellom 1992-1996. Og jeg mener at en av årsakene til at jeg ble uføretrygdet var den brutale behandlingen jeg fikk i forbindelse med min første tvangsinnleggelse. Det tar mange år å plassere skammen der den skal være! Vi påføres skam. Hvem tror det er lett å si til sine nærmeste og venner at “Jeg har vært tvangsmedisinert og lagt i reimseng”… Nei, det er ganske tøft å si det. Og for mitt vedkommende tok det mange år å bearbeide opplevelse.

Jeg tror også at jeg har vært av de heldige som faktisk har kommet tilbake til arbeidslivet igjen. Det er ikke alle som gjør det selv om jeg tror veldig mange kunne greid det hvis de bare hadde fått riktig hjelp. Og hvor lett tror du det er å si “Jeg er uføretrygdet fordi jeg har en psykisk lidelse”? Ikke spesielt nei. Det tok meg år “å stå i det og si det”.

I boka “Kjærligheten spør ikke, den bare er” har jeg beskrevet min psykoseopplevelse som førte til tvangsinnleggelsen og jeg har beskrevet deler av det jeg opplevde med tvangsmedisinering etc. I 1992 da jeg var innlagt, så tenkte jeg at DETTE MÅ JEG SKRIVE OM, FORTELLE TIL ANDRE FORDI DET ER GALSKAP DET DE DRIVER PÅ MED…

SÆRLOVEN MÅ BORT!!! DET FINNES ANDRE LOVER SOM IVARETAR DE SOM ER TIL FARE FOR SEG SJØL ELLER ANDRE.

Tvangsbruken er så forskjellig fra sykehus til sykehus, fra sted til sted. Noen få steder har de greid å minimere tvangsinnleggelsene. De stedene er det ledere som har forstått at det er den riktige veien å gå. De har forstått at krenkelsene i seg sjøl, i forbindelse med tvangsinnleggelser, skaper sår i hvert enkelt menneske som det er vanskelig å hele.

Psykoseinnholdet er en kunnskapskilde som skal være til hjelp for den som opplever det, og tenk hvis vi skulle nektes å drømme i søvne. Da blir vi i hvert fall sjuke. Hvorfor er mennesker i ubalanse? Kanskje er nettopp psykosen det som virkelig kan få oss i balanse? Kanskje er det sånn at de som opplever psykosen som har noe virkelig viktig å fortelle til sin omverden. Kanskje er det egentlig friskt å bli psykotisk? At den som blir psykotisk bærer fram et felles problem?
Jeg har ikke svarene, men jeg synes det naturlig å stille spørsmålene.

Origo-gruppe: Nei til særloven om psykisk helsevern

Her utarbeides det nå en side inne i Origo-systemet. Foreløpig kun testing som pågår.
Sjekk ut bokmerkene f eks og er det noen som har forslag om andre bokmerker (koblinger til nettsider o.l. som tar for seg spesifikt tvangsproblematikk).

Mental Helse Norges nettside omtaler debatten

om et eget ombud for menneskerettigheter i Norge.

Der finner du også en lenke til et studieopplegg om tvang.

Les mer her

Støre ble grillet av FN (desember 2009)

I forbindelse med debatten som pågår i disse dager, er det verdt å ta med seg denne artikkelen på NRKs nettside.

"- Norge har utfordringer rundt menneskerettigheter, innrømmet utenriksministeren i Geneve onsdag.

Jonas Gahr Støre stod onsdag foran FNs menneskerettighetsråd og og la frem rapporten om menneskerettighets-situasjonen i Norge. Rapporten omhandler blant annet i hvilken grad Norge respekterer og fremmer menneskerettighetene."

Les mer på NRKs nettside.

Av utfordringer som ble listet opp i situasjonsrapporten fra Norge var det blant annet fremhevet bruk av tvang i psykiatrien. Det er en gåte for meg at Støre kan avfeie forslaget om et eget ombud for menneskerettigheter.

2. nestleder i Krf, Inger Lise Hansen, tar til orde for et menneskerettighetsombud i Norge. Knut Rognlien i Advokatforeningen mener at mange i det norske samfunnet som blir utsatt for overgrep, trenger et sted å gå. Les mer på NRKs nettside.

Menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune om denne saken:
"Hun sier at folk føler seg sviktet fordi Norge forsømmer menneskerettighetene på hjemmebane.

- Det er Norges internasjonale fokus som gjør at vi forsømmer de menneskene som trenger vern, sier hun.

Det gjelder i særlig grad barn på asylmottak, utviklingshemmede, pasienter i det psykiske helsevernet og demente."

Les mer på NRKs nettside.

Krf er tydelige på at de har fortstått denne problematikken. Regjeringen har fortsatt ikke forstått hva de sier "nei" til. Den rød-grønne regjeringen dummer seg ut, rett og slett.

TAKK TIL GRO HILLESTAD THUNE FOR AT DU IKKE GIR OPP Å FREMME MENNESKERETTIGHETENE FOR FOLK SOM BOR I NORGE. TAKK TIL KRF FOR AT DERE FØLGER OPP OGSÅ I STORTINGET. Se saken Krf tar opp i Stortinget her.

Mental Helse Oslo med klar melding til Amnesty!

Les mer på Mental Helse Oslos nettside, hvor du finner et åpent brev til Amnesty.

Brevet avsluttes med dette:
"Amnesty forutsatte gode hensikter tiltross, en organisasjon som tar så lett på hva mange Amnestymedlemmer (og f.eks. menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune) oppfatter som brudd på grunnleggende rettigheter til nære forbindelser, kan vi ikke ta alvorlig. Har vi noen garanti for at ikke holdningen til fjernere ofre for rettighetsbrudd blir omfattet med samme lemfeldige omgang med faktainnhenting? Inntil Amnesty International Norge har tatt en stilling i forhold til bruk av tvang i norsk psykiatri, kan ikke MH Oslo forsvare å støtte Amnestys arbeid, og vi kan ikke forsvare å oppfordre våre medlemmer til å gjøre det."

NRK nyhetene kl 0630 18.02.2010

Utenriksminister Jonas Gahr Støre avviser behovet for et menneskerettighetsombud i Norge. Advokatforeningen og Helsingforskomiteen går inn for et eget menneskerettighetsombud. Nestleder i Krf, Anne Lise Hansen, forslår det samme.

Utenriksministeren mener det er nok klageinstanser som ivaretar dette. DET ER DESSVERRE IKKE SÅNN!!!


Statsministeren og justisministeren må komme på banen. Regjeringen kan ikke lenger se bort fra at det faktisk er mange som opplever brudd på menneskerettighetene i Norge. Se foregående sak her på min blogg hvor Gro Hillestad Thune blir intervjuet i gårsdagens Dagsnytt 18.

Kontrollkommisjonen og fylkeslegene ivaretar ikke hensynet til menneskerettighetene!!!
Kontrollkommisjonen fungerer ikke for de mange som opplever brudd på menneskerettighetene!

Nå må regjeringen ta ansvar og ikke være unnfallende lenger!

Se mitt foredrag "Opplevelsen av tvungen medisinering" for kontrollkommisjonene i Trondheim i november i fjor.

Jeg opplevde brutalitet i forbindelse med tvangsmedisinering når jeg var innlagt i på tvang i 1992, og det er fortsatt mange som opplever det. Hadde jeg den gangen hatt muligheten til å klage til et menneskerettighetsombud, så ville jeg helt klart gjort det. Mange som klager til kontrollkommisjonen og ikke får medhold må vente i SEKS måneder før de evt. kan klage på nytt. Det er seks LANGE måneder når mennesker er innlagt på tvang på et psykiatrisk sykehus!

Mange blir arbeidsuføre på grunn av ettervirkninger av tvangsopplevelser og ikke på grunn av selve sykdommen. Selv var jeg arbeidsufør i mange år, og brukte lange og mange år på å bearbeide tvangsopplevelser. Mange blir påført skam av "systemet", og kommer aldri tilbake til arbeidslivet igjen.

Nå må det bli fokus på menneskerettigheter i Norge også i tillegg til at vi gjerne kan påpeke brudd på menneskerettigheten i andre land. MEN VI MÅ OGSÅ FEIE FOR EGEN DØR I NORGE!

Dagsnytt 18, 17. februar 2010

17. februar (49:30 minutter ut i sendingen) kan du høre intervju med Gro Hillestad Thune, Dagsnytt 18 v/Hege Holm: (klikk her for høre Dagsnytt 18)

Jeg har skrevet av intervjuet, som du kan lese her:

HH: Hvordan står det egentlig til med menneskerettighetene her i landet?

Ikke helt bra skal vi tro menneskerettighetsjurist og tidligere medlem av menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg Gro Hillestad Thune.

I nyhetsmorgen på P2 i dag så sa du at Utenriksminister Støre ikke snakker sant når han sier at de har full trykk på dette arbeidet også i Norge.


Hva slags erfaringer er det du sitter med når du kan si dette?

GHT: Jeg får henvendelser nesten daglig fra mennesker rundt i landet som etterlyser sine menneskerettigheter. Det de forteller er sånt som de har opplevd. Mest brukere av helse- og omsorgstjenester og deres pårørende. De etterlyser respekt for sine grunnleggende rettigheter og lurer på om det de forteller at de har opplevd kan være brudd på menneskerettighetene.

HH: Hva svarer du da?

GHT: Hva skal jeg svare? For å kunne si om noe er brudd på en menneskerettighetsartikkel – altså brudd menneskerettighetsloven, så må du jo høre begge sider av saken.

Det de forteller og som det er grunn til å tro på, er så alvorlig at de burde hatt et sted å gå hvor noen med menneskerettighetskompetanse kunne sett på saken og belyst alle sider og så kunne trukket en konklusjon.

Og der hvor det opplagt er et brudd for det må det nødvendigvis være i en god del av disse sakene jeg kommer bort i.


HH: Hvem er det som er mest utsatt for brudd på menneskerettigheter?


GHT: Det er innenfor lukkede systemer, det er i psykiatri, bak lukkede dører, rusmisbrukere, barnevernet, eldreinstitusjoner, asylmottak kanskje… og det er altså de stedene hvor folk er svake, er veldig avhengig av hjelpeapparatet, og hvor man da har en veldig svak stemme og lite å stille opp... Kanskje egentlig helt prisgitt omsorgssystemet slik at det er vanskelig.


HH: Er bevisstheten om hva menneskerettigheter egentlig betyr ganske liten nasjonalt men veldig stor internasjonalt?

GHT: Ja, det er vel det som er min anklage mot politikerne at man ikke har tatt tak i dette som en utfordring i Norge. Det virker som man later som om at det går av seg selv.

Og at all oppmerksomhet må brukes ute, og så enkelt er det ikke.

Det svikter synes jeg på opplæring - altså man trenger kunnskap for dette er ikke bare opplagte saker det er juss som… er utviklet i internasjonale kontrollordninger… i Strasbourg… i FN-systemet… Og man trenger også klageordninger hvor de som da ringer til meg eller som sitter hjemme og er fortvilet…


HH: De har hørt at du kan svare på menneskerettigheter?


GHT: Ja, jeg har skrevet en bok om overgrep i psykiatrien og prøvd å si i fra der, og jeg har også vært ute og snakket om menneskerettigheter.


HH: Hvor sender du de videre? For du kan jo ikke hjelpe alle?


GHT: Jeg prøver å sende dem videre til det ordinære klageapparatet og det som da skjer er at hvis de kommer med en påstand om brudd på menneskerettighetene, brudd på artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen for eksempel i en konkret klagesak, så får de da ofte beskjed tilbake fra fylkeslegen og eller andre at det er ikke deres oppgave å se på dette. Det jeg ser, er at disse forskjellige ombudsordninger, klageinstanser, kontrollkommisjonen, statens helsetilsyn ..de ser ikke på om menneskerettighetene er brutt i konkrete saker… de ser bare på om man har handlet slik som norsk sier… og det som er faktum det er jo at selv om man bruker norsk lov og handler innenfor de rammene loven gir så er det åpent for skjønn og det skjønnet kan brukes feil.

Og da fungerer menneskerettighetsbestemmelsene som et korrektiv, som et supplement, hvor fokuset går på selve krenkelsen...


HH: Men tenker du at man oppretter et eget organ eller skal alle ombud samles i et menneskerettighetsklageorgan?


GHT: Det første er å få en diskusjon, vi trenger en politisk erkjennelse at dette må det tas tak i…


HH: Da tenker du på politikerne på Stortinget?


GHT: Og så må man jo diskutere hvordan den utfordringen skal møtes på en fornuftig måte… Det er ikke om å gjøre å opprette flest mulig organer. Jeg har sagt at vi trenger en menneskerettighetskommisjon, men hvis andre som allerede er klageinstanser gjør den jobben på en kompetent måte så trenger vi ikke flere organer, men det må en bevissthet til og det må kunnskap til inn i tilsyn og kontrollapparatet om innholdet i menneskerettighetsloven og de forpliktelsene…


HH: Du har jo vært dommer ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 15 år, og kan vel si noe:

Er vi veldig annerledes enn andre det er naturlig å sammenligne oss med?

GHT: Ikke veldig annerledes enn mange andre … det er vanskelig i veldig mange land, men jeg registrerer at bevisstheten om at det skjer menneskerettighetsbrudd i Norge som man må forholde seg til og at det er både et problem og en utfordring… den er liten i Norge sammenlignet med mange andre europeiske land.Vi har kommet kort… Vi har veldig veldig fokus på de internasjonale sidene av menneskerettighetene og det skygger for blikket for ting som skjer i Norge… som man burde ha tatt tak i…


HH: Nå har nå i hvert fall du gjort det du kunne i dag for å gjøre politikerne og oss andre oppmerksomme. Vi inviterte også Utenriksdepartementet, barne- og familiedepartementet, og statsministerens kontor, for å snakke om menneskerettigheter, og som du har sett så har flere av dem vært her, men ingen av dem for å snakke med deg. Takk for at du kom, Gro Hillestad Thune….

Erfaringskompetanse.no

"Tema: Gyldiggjøring av erfaringskompetanse
Planleggingen av årets konferanse for brukerorganisasjonene innen psykisk helse feltet er i god gang, og det første samarbeidsmøtet er holdt.

Tradisjonen tro er det Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (erfaringskompetanse.no) som tilrettelegger for brukerorganisasjonskonferansen - som er brukerorganisasjonenes arena for nettverksbygging og erfaringsutveksling.

Selvom det er erfaringskompetanse.no som står som tilrettelegger og arrangør, inviteres de største brukerorganisasjonene i feltet med i planleggingen. Under det første planleggingsmøtet, hvor representanter fra Mental Helse, Voksne for Barn og Angstringen var tilstede, ble det bestemt at i år som i fjor legges konferansen til Sandefjord. Datoen er 31. mai og 1. juni 2010. Når det gjelder konferansens tema vil det i år fokuseres på gyldiggjøring av erfaringskompetanse. Program og invitasjon vil sendes ut i løpet av kort tid. Du vil også finne mer informasjon om konferansen på våre nettsider."

Se nettsiden http://www.erfaringskompetanse.no/

Fra Jan Olaf Ellefsens blogg, "Vi ble ikke tatt alvorlig":

"Vi var bekymrede, fortvilte, sinte, redde, triste, følsomme, åpne. Men ingen forstod oss. Vi ble sperret inne, tvunget til å spise piller, stukket med sprøyter, lagt i belter. Vi protesterte, demonstrerte, utagerte. Men vi ble ikke tatt alvorlig. Vi ble definert som psykiatriske tilfeller. Vi ble dradd over plenen som dyr, vi ble dradd over dørstokkene. Vi knuste, vi slo, vi sparket. Vi spyttet. Vi var stille, vi var høflige. Men vi ble ikke forstått da heller. Vi løste kryssord, vi spiste sammen. De vasket klærne for oss, men de forstod ikke. De pratet om oss på personalrommet, de pratet om oss i møter. De la oss i narkose og sendte elektrisk strøm gjennom hjernen vår. Vi ville ikke leve lengre. Ikke der. Vi ville ut, være frie. Vi lo, vi smilte. Vi var tause, vi bråkte. Men ingen forstod oss."

Se Jan Olafs blogg her

Tips om diskusjonsforum på "Ettertid", Jan Olaf Ellefsens blogg.

Se Jan Olaf Ellefsens blogg her hvor han skriver følgende:

Debatt
Det fins en rekke tema innen psykisk helse som er egnet for å debatteres på nettet.
Det kan være et fint tillegg til debatter i aviser og på arrangementer. Følgende nettsteder kan være nyttige for meningsbrytning mellom de mange ulike aktører innen området psykisk helse. Håper flere melder seg inn og deltar!

1. NASEPs diskusjonsforum (Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse – diskusjonene er åpne for alle)

2. Hvite Ørns diskusjonsforum (Interesse og brukerorganisasjon for psykisk helse – diskusjonene er åpne for alle)

3. Google diskusjonsgruppe – tvangsinnleggelser (åpent nettforum om tvang i psykiatrien)

4. Temabloggen ~ psykisk ~ (en åpen temablogg hvor psykisk helsefeltet kan settes under lupen)


Følgende diskusjonsfora må åpnes opp, slik at det blir åpne debatter også der:

5. Psykologforeningens debattforum.

6. Nasjonalt nettverk for tvangsforskning.

Aktører fra alle sider av bordet oppfordres til å igangsette og delta i debatter på nett.

Håper flere melder seg inn og deltar. Videresend gjerne budskapet til andre.

Klikk deg inn på Ettertid, så kan du videre klikke deg til de ulike debattforaene.

TV2s nettside 15.02.2010, Eksperter om psykiatrien.

– Dårlige holdninger øker tvangsbruk.

er overskriften på TV2s nettartikkel/reportasje som følger opp foregående dagers tvangsdebatt.
Journalist Haakon E. H. Eliassen (hei@tv2.no)

Jeg siterer:
"Gammel ukultur og dårlige holdninger fører til ulik bruk av tvang i psykisk helsevern, mener eksperter.

Både når det gjelder bruk av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, tvangsmedisinering utenfor døgninstitusjon, tvungent psykisk helsevern med døgn og bruk av tvangsbehandling i døgninstitusjon er det store forskjeller mellom helseforetakene og til dels også mellom de regionale helseforetakene.

Det uroer helsemyndighetene som i årevis har forsøkt å presse ned bruken av tvang i Norge. Forskjellene er så betydelige at det verken kan skyldes tilfeldigheter eller pasientsammensetning, men hvilke kultur og holdninger de ulike institusjonene har til pasienter med psykiske lidelser."

Les videre her

Hvilken lettelse at det nå pågår en tvangsdebatt! Det er bemerkelsesverdig med de store forskjellene på bruk av tvang fra sted til sted i Norge. Hvorfor? Jeg tror det dreier seg mest om ukultur og holdninger på de ulike institusjonene. Dessverre! Det kan virke som at det må et generasjonsskifte til blant ledere ved enkelte institusjoner for å snu den trenden som er.

Vi som sitter på erfaringene med tvang må også få komme inn i utdanningsinstitusjonene for å fortelle hva vi ønsker oss. Jeg for eksempel ønsker større grad av nysgjerrighet og åpenhet for innholdet i psykoser. Og selvsagt ønsker jeg at det skal bli mer alment akseptert å be om hjelp når det røyner på.

Les artikkelen jeg har lenket ovenfor!

TV2s nettside 14.02.2010: Er "tvangstrøyen" gått ut på dato?

Haakon Eliassen i TV2 fortsetter å spørre og kommentere på TVs blogg:

"Er tvangsbruken i norsk psykiatri under kontroll?

Nei, må svaret bli.

Det finnes for mange vitnesbyrd om tvangsinngrep som har fortont seg som overgrep. Myndighetene erkjenner å ha sviktet sitt mål om å få ned tvangsbruken og har samtidig for dårlig oversikt over omfanget av tvangsbruk, de geografiske forskjellene i bruk av tvang er for store - og man vet knapt noe om effekt og skadevirkninger.

Den siste tiden har noen av menneskene som mener seg utsatt for feilaktig bruk av tvang fortalt sine historier i TV 2 Nyhetene."

Les mer her

Det er veldig bra at TV2 har brukt plass i nyhetene flere dager etter hverandre for å sette søkelyset på den høye tvangsbruken i Norge.

Krf har et saksframlegg til Stortinget om tvangsproblematikken, den finner du her.


Eksempel fra Krfs saksframlegg:

"Økt kunnskap om bruk av tvang

Kunnskap er en svært viktig faktor, skal en klare å få løst utfordringene i det psykiske helsevernet. Forslagsstillerne mener det ikke er holdbart at en vet for lite om konsekvensene av bruk av tvang spesielt knyttet til tvangsmedisinering. Det er derfor nødvendig å sette i gang en kartlegging av konsekvensene av tvangsbruk og i hvor stor utstrekning tvang egentlig har blitt brukt de siste årene og blir brukt i dag."

På forslagslisten sin har Krf følgende punkter:

1. Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om bruk av tvang i det psykiske helsevernet, som skal bidra til å redusere tvangsbehandling og tvangsmedisinering og som vurderer å fjerne bedringskriteriet (kalt behandlingskriteriet).

2. Stortinget ber Regjeringen sette i gang en kartlegging av konsekvensene ved bruk av tvang i psykisk helsevern.

3. Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt råd for psykisk helsevern som skal lage nasjonale retningslinjer for bruken av tvang med målsetting om å redusere tvangsbruk i psykiatrien.

4. Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for videre satsing etter opptrappingsplanen for psykisk helse, der kapasitet, videre omstilling og organisering av tjenestene er konkretisert.

5. Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre øremerking av midler til psykiatrien slik at målsettingen i opptrappingsplanen kan nås.

6. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en nasjonal minstestandard for skolehelsetjenesten og styrke det psykiske helseverntilbudet knyttet til studenthelsetjenesten.

7. Stortinget ber Regjeringen sikre økonomisk finansiering av sosiale lavterskeltilbud.

8. Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelsen av ambulante team i det psykiske helsevernet, for eksempel i tilknytning til de distriktsmedisinske sentrene som kan dekke hele Norge