onsdag 25. januar 2012

Traumatisering

Foto: Siv Helen Rydheim fra Indre Troms 2010.

Det er godt at jeg kan skrive meg ut av min egen skoddeheim. Skriving er en livsviktig ventil for meg.

Traumatisering skjer når folk innlegges på tvang. Det slås ikke bare fast at traumatisering skjer, men at folk utsettes for retraumatisering fordi forskning viser at opp mot 100 % av de som tvangsinnlegges er traumatisert fra før.
Se side 29 fra denne delrapporten i forbindelse med BAT-prosjektet (Brukerorienterte alternativer til tvang). Forskningen viser altså at tvang retraumatiserer og kan gjøre at folk blir påført alvorlige ettervirkninger.

Behandlings- og omsorgssystemene bør dermed bygge inn en tenkning om at tvangsmessige eller voldelige handlinger med stor sannsynlighet fører til retraumatisering og/eller skaper nye traumer og derfor bør unngås.

Jeg tror at det er mye enklere å snakke om at folk som har opplevd krig som oftest har Posttraumatiske stressreaksjoner, enn det er å se at dette faktisk påføres mennesker som utsettes for tvang innenfor psykisk helsevern.

Hva skjer egentlig når mennesker blir traumatisert? Traumer oppstår blant annet når mennesker blir helt maktesløse i situasjoner, og ikke har muligheter for å rømme unna det som oppleves som en "frys-situasjon". Ødeleggende øyeblikk som "fryser til" kan skape ubalanse og gjøre sitt til at de som er traumatisert ikke greier å ta for seg av livet.

Kan vi virkelig godta at mennesker innlegges på tvang når de ikke er til fare for seg selv eller andre? Omtrent 90 % av alle som innlegges på tvang er IKKE til fare for seg selv eller andre. Prosentsatsen varier i ulike undersøkelser, men uansett er tallet ubegripelig høyt.

Hvorfor skriver jeg om dette akkurat i dag? Jo, jeg ble veldig opprørt av å svare på en spørreundersøkelse fra Statistisk sentralbyrå... Er det mulig? Ja, det er mulig å bli opprørt av det, og jeg skal forklar hvorfor.

Spørsmål nr 26: "Har du i løpet av de siste 12 månedene opplevd at ubehagelige minner har trengt seg på og forstyrret deg uten at du har kunnet gjøre noe med det?"
Jeg svarte "av og til".

Spørsmål nr 27: "Har du i løpet av de siste 12 månedene bevisst unngått situasjoner for å slippe ubehagelige minner eller følelser, på en slik måte at det har hindret deg i å gjøre det du vil?"
Jeg svarte "ja, men sjelden".

Spørsmål med overskrift "VOLD OG OVERGREP".
Spørsmål nr 48: "Har du opplevd at noen systematisk og over lengre tid har forsøkt å kue, fornedre og ydmyke deg?"

Jeg svarte "ja, som voksen".
Hvis ja, av hvem?
Her laget jeg en egen svarrute og skrev ansatte i psykisk helsevern... Jeg kunne også svart at jeg har opplevd det i nære relasjoner, men det aller verste er at jeg har opplevd på et sykehus, hvor jeg før jeg kom dit selv virkelig trodde at det var behandling å få. Jeg og mange med meg har opplevd at det som kalles behandling (tvangsbehandling) = mishandling.

Spørsmål nr 49: "Er du blitt utsatt for fysiske overgrep/mishandling?
Jeg svarte "Ja, som voksen".

Hvis ja, av hvem?
Her laget jeg også en egen svarrute og skrev ansatte i psykisk helsevern. Også her kunne jeg svart at jeg har opplevd det i nære relasjoner, men det er faktisk ikke så viktig lenger. Det sitter ikke lenger så dypt. Hvorfor? Jeg har vært heldig fordi jeg har fått delta i Familiekonstellasjoner. Det er traumeterapi, og jeg må ta opp mitt traumatiserte forhold til psykiatrien ved neste korsvei. Jeg kan ikke fortsette å la meg "vippe av pinnen" når det pirkes borti det jeg har opplevd. "Sinnet kan brukes positivt" - bloggartikkel jeg skrev for ikke så lenge siden. Ja, det kan det, men er det slitsomt å bli brakt ut av en ganske grei sinnstilstand stadig vekk...

Ønsker alle en god kveld, og lykke til med skjemaet fra Statistisk sentralbyrå. Hadde jeg fått lov å være med å lage spørsmålene, så ville jeg antagelig brukt mindre plass til tannhelse og mer til psykisk helse.

Artikkel om Familiekonstellasjoner.
Mer om Familiekonstellasjoner: Hellinger.no

4 kommentarer:

  1. Nettopp! Iatrogene traumer overses, det blir de også av traumeforskere.

    SvarSlett
  2. Dessverre har det helt uante og tildels temmelig uventede konsekvenser... men heldigvis blir jeg i hvert fall sint og ikke deprimert - og jeg ser sammenhengen.

    SvarSlett
  3. Konsekvenser skjer som "regel" i den beste hensikt, desverre.. Mitt sinne går fort over og er "alfor" tilgivende, men klarer ikke å få meg til å bære verken hat eller nag. Hørt om Psykodramaterapi? Er det det samme som Traumaterapi?
    Med vennlig hilsen
    Frank Levi Antonius P

    SvarSlett
  4. Takk for tilbakemelding!
    Det er en god egenskap at du ikke bærer på hat. Det går bare ut over oss sjøl, om vi gjør det :) -Kjenner ikke nok til Psykodramaterapi selv. Om traumeterapi gjennom familiekonstellasjoner kan du lese på: http://www.hellinger.no
    Hågen Haugrønningen har beskrevet familiekonstellasjoner i en artikkel: Konstellasjonsarbeide - en informasjon om flergenerasjonell psykotraumatologi, som du finner: http://www.erfaringskompetanse.no/kunnskapsbase/publikasjoner/eksterne-publikasjoner/haagen-haugroenningen

    SvarSlett