En kronikk i VG i dag 2. juli 2010 er en milepæl... så på fredag var det himmelsk champagne som gjaldt :)))
Vi er tre kvinner som har skrevet kronikken sammmen:
Inger Emilie Nitter (kunstner og foredragsholder),
Gunn Helen Kristiansen (erfaringskonsulent og brukermedvirker) og
Siv Helen Rydheim (erfaringsformidler og forfatter)
Her gjengis kronikken(en korrigering er gjort i første avsnitt):
Psykose kan være positivt
- Vi ønsker at psykosen skal friskmeldes og betraktes som positivt i psykiatrien.
- Vi tror mani og psykose kan være det underbevisste som varsler om at vi er i ubalanse med omgivelsene.
- Vi mener psykosen kan være en missing link i forskningen på psykiske lidelser.
Vi er tre kvinner som alle har blitt diagnostisert med bipolar lidelse og som har erfart at psykoser kan være informative. Vi tror at psykiske reaksjoner som mani og psykose kan være en informasjonskanal fra det underbevisste som vil varsle oss om at vi er i ubalanse med miljøet rundt oss.
Vi mener at de erfaringene vi har med psykose kan representere en missing link i forskningen på alvorlige psykiske lidelser. De som selv har opplevd psykose selv kan best formidle videre hva det innebærer. Vi friskmelder psykosen og forteller at den også kan være en ressurs dersom pasienten kommer raskt i kontakt med gode hjelpere og får riktig behandling.
Omdefinering av psykisk lidelse
Gjennom tolkninger av psykosespråket kan det være mulig å finne sider ved vår kultur som er uheldig for menneskets psykiske helse. De som betraktes som alvorlig sinnslidende kan være varslere som reagerer på belastende psykososiale forhold.
Ordet «psykiatrisk pasient» har et svært uheldig stigma. Folk flest tror at psykiatriske pasienter er farlige. Mennesker som opplever en psykose er ofte plagsomme, og kan noen ganger skrike ut sin frustrasjon.
Folk flest unngår en som står på gata og skriker, men de beste hjelperne vet intuitivt hva de skal gjøre. Det er de mest følsomme som merker trykket først. Psykiske reaksjoner kan gjøre menneskene oppmerksom på falske kulturverdier. For oss ble psykosens bildespråk en vei til opplysning.
Psykiaternes definisjonsmakt
I psykiatrien er psykose den rettslige betegnelsen på alvorlig sinnssykdom. Psykose tolkes som en tilstand preget av realitetsbrist med vrangforestillinger og hallusinasjoner. Den nye retningen innen forskning på psykiske lidelser viser at det ikke er mulig å finne noen arvelige gener som utløser sykdommer som schizofreni og bipolar lidelse. ”Psykisk lidelse beror snarere på stress en har opplevd i livet. Sinnslidelse skyldes ikke biologiske feil.” sier Roar Fosse, forskningsleder i Vestre Viken. Noen psykiatere betrakter fortsatt psykosen som et sikkert tegn på sinnssykdom, og de tror at jobben deres skal bestå i å observere og utspørre pasientene for å påvise psykotiske kjennetegn for så å medisinere bort disse varselsignalene. Mange pasienter opplever dette som feilbehandling. De vil ikke medisineres ut fra et negativt biologisk grunnsyn på psykosen. De vil ha behandlere med et positivt grunnsyn på det naturfenomenet psykosen faktisk er, og mange i gamle kulturer ble ansett som en livsviktig kilde til informasjon.
Vi etterlyser et positivt syn på psykosen i psykisk helsearbeid. Vi oppfordrer fagfolk til å betrakte psykosen som en ressurs og informasjonskilde i forhold til belastninger pasienten har vært utsatt for. Psykosebehandling må inneholde veiledning og analyse, slik at de psykiske belastningene pasienten har blitt utsatt for kan registreres og forsøkes fjernet. Vi har selv opplevde psykosen som mestringsforsøk fra en overbelastet hjerne. Det er svært viktig at pasientene kommer tidlig til behandling.
Naturens strategi Vi betrakter psykosen som «drømmesyn» som kan frigjøre bevisstheten fra kollektiv tillært "fornuft". Psykosen har overlevd evolusjonen. Når dette bildespråket analyseres viser det seg at det er det logisk. Hjernen forsøker å hjelpe oss til å finne en løsning på psykososiale problemer. De gode hjelperne er de som lytter og forsøker å hjelpe pasienten med å tolke psykosens kompliserte språk. «Jeg er Jesus» var det en pasient som sa. Legen svarte: «Jeg har hørt at du er en flink snekker. Vi har et utmerket verksted nede i kjelleren.» Å tro en stund at en er Jesus kan være en ressurs. Hvorfor ikke bruke det på en positiv måte?
Folk med psykiske reaksjoner burde anerkjennes som varslere i kulturen. Men varslerne sperres inne på psykiatriske sykehus og legene forteller folket at de er til fare for seg selv eller andre og at de må medisineres for å ikke få sine utsikter til bedring vesentlig svekket. Folk blir redde og lytter ikke til hva dagens «Jesus» har å fortelle. Slik fortsetter kulturen å være mentalt belastende og stadig flere av oss blir psykisk syke.
Psykiatriens tenkesett har vært ”å fjerne problemet” ved å medisinere bort følelsene. Innenfor selvhjelp er det fokus på problemet som en ressurs. Kan psykiatriens tenkesett endres til å se på symptomene som ressurs, blir det nødvendig å behandle mennesker som opplever psykose på en helt ny måte.
Den finnes også i notatform på Facebook, for de som har profiler der.
Er det noen som har kommentarer eller spørsmål, så oppfordrer jeg dere til å legge det inn i kommentarfeltet her på min blogg. Dere trenger ikke å oppgi navnet deres, om dere ikke ønsker det.
fredag 2. juli 2010
Dialoginvitasjon til lovutvalget fra Jan Olaf Ellefsen
I en e-post til regjerings lovutvalg spør Jan Olaf Ellefsen om de kan tenke seg å ha dialog via e-post omkring relevante aspekter ved tvang i psykiatrien?
(De som sitter i lovutvalget er:
Kari Paulsrud, Marius Emberland, Mette Yvonne Larsen, Bjørn Henning Østenstad, Tor Kolden, Trond F. Aarre, Marit Bjartveit Krüger, Unn Hammervold, Harald Sunde, Nadia Ansar, Ståle Luther, Anne Grethe Klunderud, Ingunn Sætervadet, Hege Orefellen og Børre Oscar Bilset Gundersen).
Kopi: Andre mottakere. (Av andre mottakere var det blant annet meg). Jeg har svart på e-posten og sendt svaret til de samme mottakerne som Jan Olaf har gjort. Mitt svar kommer nederst i dette blogginnlegget.
Psykisk helsevernloven har siden 1. januar 2001, altså i ni og et halvt år, tydelig understreket at man skal legge særlig vekt på belastningen av tvang (jfr. phlsvl. § 3-2 og § 3-3, punkt 6) og at de gunstige virkningene klart skal oppveie ulempene av tiltakene (jfr. phlsvl. § 4-2).
I juni 2006 ble det offentliggjort gjennom Helsedirektoratets tiltaksplan IS-1370 (kap. 4.3.3) at man ikke har systematisk kunnskap om negative effekter, herunder skadevirkninger, av tvang i psykiatrien. Fire år har gått, og fortsatt foreligger ikke engang en ustrukturert oversikt. Tvangsansvarlige psykiatere og psykologer har altså fortsatt ikke annet enn individuelt erfaringsbasert skjønn å vurdere tvangens negative effekter ut fra.
Høsten 2008 opprettet Helsedirektoratet et nasjonalt forskningsnettverk om tvang i psykiatrien. Men forskning er noe helt annet enn forvaltning av klinisk virksomhet. Fortsatt har ingen instans startet med innsamling, strukturering og systematisering av helseforetakenes observasjoner av belastninger og ulemper av tvang, som psykiatrien altså gjennom lov er pålagt å legge særlig vekt på.
Helsedirektoratets arbeidsgruppe om tvang i psykiatrien foreslo i juni 2009 i sin sluttrapport å opprette et dokumentasjonssenter for klager og krenkelser påført av psykiatrien, altså belastninger og ulemper av tvang beskrevet fra pasienters og pårørendes side. Men fortsatt foreligger ikke planer om verken utredning eller opprettelse et slikt dokumentasjonssenter.
I debatten om tvang i psykiatrien i Stortinget mandag 22. mars i år ble det på nytt fra flere politikere etterlyst kartlegging av konsekvenser av tvang.
Etter 155 års psykiatrisk tvangsvirksomhet i dette landet finnes det altså verken noen ustrukturert eller systematisk oversikt over verken observasjoner fra psykiatriens side eller erfaringer fra pasienters side av negative effekter, herunder skadevirkninger, av tvang i psykiatrien, selv om altså den psykiatriske tvangslovgivningen i snart ti år tindrende klart har understreket at man skal legge særlig vekt på slikt.
I et innlegg i Aftenposten 27. oktober 2008, "Hva er tvangens baksider?", etterspør jeg psykiatere og psykologer om en oversikt over observerte belastninger og ulemper av tvang i psykiatrien. Ingen har svart. Jeg har blitt utsatt for tvang i psykiatrien, og har vært opptatt av dette temaet i elleve år - og vel så det. Etter hver eneste gang jeg har blitt utsatt for tvang i psykiatrien, har min kritikk mot tvang i psykiatrien blitt stadig sterkere. Jeg opplevde det å være tvangsinnlagt som en dypt provoserende krenkelse. Og det å være tvangsmedisinert var en total ydmykelse, et endeløst mareritt. Ingen positive effekter kunne ha legitimert det jeg ble utsatt for. Mange flere ord kunne vært brukt. Senvirkningene er også et kapittel for seg. Se kopi av innlegget under her.
Se også NRK Brennpunkt 28. oktober 2008 om tvang i psykiatrien her samt en ny kortfilm fra juni 2010 om tvang i psykiatrien, "Stemmer fra innsiden":
Kan lovutvalget tenke seg å ha dialog via e-post med meg og de andre mottakerne av denne e-posten omkring relevante aspekter ved tvang i psykiatrien? For øvrig, e-postadresse til lovutvalgets medlem Børre Oscar Bilset Gundersen har det ikke lykkes meg å finne.
Jan Olaf Ellefsen - http://janolaf.wordpress.com/
Medlem i KrF - www.krf.no og We Shall Overcome - www.wso.no
Som mottaker av e-post fra Jan Olaf Ellefsen, vil jeg støtte han fullt ut i det han etterlyser:
1) Dokumentasjon av hva er tvangens baksider.
2) Opprettelsen av et dokumentasjonssenter.
Se på kortfilmen han henviser til! Det er et svært godt bidrag i tvangsdebatten.
Vi er mange som er mer eller mindre frustrerte over at det skjer så ufattelig lite med tanke på å ivareta de som faktisk har vært utsatt for tvang, og vise oss respekt fra myndighetene ved:
Å opprette et dokumentasjonssenter hvor det blir satset på at tvangens baksider blir skikkelig dokumentert.
Jeg har selv skrevet en bok "Kjærligheten spør ikke, den bare er", som er en dokumentasjon på hva jeg ble utsatt for med tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering i 1992. Enda det er så lenge siden dukker det fortsatt episoder i minnet mitt om den mishandlingen jeg var utsatt for. Ettervirkningene av tvang må også nøye dokumenteres. Det kan ikke kalles behandling å være tvangsinnlagt, når det faktisk er mishandling. Her et 2 minutters klipp som var på Dagsrevyen 22. oktober 2008: i forbindelse med at det ble arrangert en konferanse om menneskerettigheter og tvang i Tromsø.
Om boka kan du lese her:
Boka inneholder også detaljerte psykoseopplevelser som beskrives i forkant av tvangsinnleggelsen. Allerede da jeg var innlagt, tenkte jeg at dette MÅ JEG SKRIVE OM for det er NESTEN IKKE TIL Å TRO at folk kan bli mishandlet på den måten,og at helsepersonell med loven i hånd kan fortsette å gjøre det samme på psykiatriske sykehus i dag. Det tok, som dere forstår, mange år før jeg greide å få boka utgitt. Dels fordi jeg måtte dekke alle kostnader sjøl, og dels fordi jeg ikke hadde et godt nok nettverk rundt meg før i 2008.
I løpet av de to årene etter at boka ble utgitt, har jeg samlet mye stoff og hatt kontakt med mange som har vært utsatt for tvang. Jeg er i gang med en ny bok med arbeidstittelen "David mot Goliat". Det som er ekstra trist synes jeg er at det er liten interesse for den erfaringskompetansen vi faktisk har, og som vi dokumenterer. Det er f eks ikke enkelt å få til et intervju med anmeldelse av ei bok som "Kjærligheten spør ikke, den bare er". Jeg har sendt ut tilbud om å sende boka gratis, om noen kan tenke seg å anmelde den, men det er veldig liten interesse å spore. Jeg har per i dag solgt ca 500 eksemplarer. Jeg har dekket alle kostnader selv, og det har jeg gjort fordi jeg mener det er viktig at politikere og folk flest får øynene opp for hvordan tvangsbehandling kan foregå. Jeg har brukt nesten 18 år av mitt liv for å komme meg skikkelig på fote og få jobb igjen. Den hjelpa jeg har mottatt har dessverre i svært liten grad kommet fra spesialisthelsetjenesten. Jeg har helt uten hjelp fra spesialisthelsetjenesten lært å bruke mitt problem som ressurs. Gjennom selvorganisert selvhjelp lærer jeg å være tilstede ”her og nå” og på den måten kan jeg unngå å brenne inne med tanker og følelser. Det er viktig for å leve et liv og å forebygge psykiske helseproblemer. Jeg har kommet tilbake til arbeidslivet PÅ TROSS AV og ikke på grunn av hjelp/behandling fra spesialisthelsetjenesten.
Jeg og flere med meg hevder dessuten at psykosen som sykdom kan friskmeldes, ikke bli medisinert bort. Tvert i mot så må snart de som er fagfolk begynne å bli virkelig nysgjerrig på innholdet i psykosene. Innholdet kan være nøkkelen til at folk kan bli friske. Det som skjer når psykosene medisineres bort er i de fleste tilfeller helt stikk i strid med det som mange av oss ønsker. Når nevroleptika brukes som tvangsmedisin, er det som skjer at psykosesymptomene døyves, men de problemene som førte til at folk fikk en psykose blir ikke borte. Det må bli en helhetlig tenking i forhold til psykose-terapi. Alle som ikke gjør tegn på å skade seg selv eller andre, bør få tilbud om en helt annen behandling enn det som er tilfelle i dag.
Ta oss som har erfaringskompetansen på alvor hvis dere ønsker utvikling i riktig retning.
Jeg ser fram til at det endelig skal jobbes i det regjeringsoppnevnte lovutvalget, og jeg er ikke et sekund i tvil: Fjern særloven! Særloven beskytter ikke oss som er pasienter. Den beskytter de som utøver makt. Kontrollkommisjonene er en vits. Det har ingen hensikt med slike klageordninger. Kontrollkommisjonene har gått ut på dato for lenge siden!
Med dette vil jeg ønske lykke til med arbeidet dere alle står overfor, og vi er mange som på ulike måter bidrar med våre erfaringer om det er ønskelig i ulike sammenhenger. Jan Olaf er en de virkelig kunnskapsrike med erfaringskompetanse, som jeg synes dere skal lytte til lenge og nøye. Han deler mer en gjerne av sin dyrekjøpte kunnskap, og jeg synes han fortjener å bli tatt mer på alvor!
Med vennlig hilsen
Siv Helen Rydheim
Erfaringsformidler og
forfatter
sivryd@live.no
(De som sitter i lovutvalget er:
Kari Paulsrud, Marius Emberland, Mette Yvonne Larsen, Bjørn Henning Østenstad, Tor Kolden, Trond F. Aarre, Marit Bjartveit Krüger, Unn Hammervold, Harald Sunde, Nadia Ansar, Ståle Luther, Anne Grethe Klunderud, Ingunn Sætervadet, Hege Orefellen og Børre Oscar Bilset Gundersen).
Kopi: Andre mottakere. (Av andre mottakere var det blant annet meg). Jeg har svart på e-posten og sendt svaret til de samme mottakerne som Jan Olaf har gjort. Mitt svar kommer nederst i dette blogginnlegget.
Psykisk helsevernloven har siden 1. januar 2001, altså i ni og et halvt år, tydelig understreket at man skal legge særlig vekt på belastningen av tvang (jfr. phlsvl. § 3-2 og § 3-3, punkt 6) og at de gunstige virkningene klart skal oppveie ulempene av tiltakene (jfr. phlsvl. § 4-2).
I juni 2006 ble det offentliggjort gjennom Helsedirektoratets tiltaksplan IS-1370 (kap. 4.3.3) at man ikke har systematisk kunnskap om negative effekter, herunder skadevirkninger, av tvang i psykiatrien. Fire år har gått, og fortsatt foreligger ikke engang en ustrukturert oversikt. Tvangsansvarlige psykiatere og psykologer har altså fortsatt ikke annet enn individuelt erfaringsbasert skjønn å vurdere tvangens negative effekter ut fra.
Høsten 2008 opprettet Helsedirektoratet et nasjonalt forskningsnettverk om tvang i psykiatrien. Men forskning er noe helt annet enn forvaltning av klinisk virksomhet. Fortsatt har ingen instans startet med innsamling, strukturering og systematisering av helseforetakenes observasjoner av belastninger og ulemper av tvang, som psykiatrien altså gjennom lov er pålagt å legge særlig vekt på.
Helsedirektoratets arbeidsgruppe om tvang i psykiatrien foreslo i juni 2009 i sin sluttrapport å opprette et dokumentasjonssenter for klager og krenkelser påført av psykiatrien, altså belastninger og ulemper av tvang beskrevet fra pasienters og pårørendes side. Men fortsatt foreligger ikke planer om verken utredning eller opprettelse et slikt dokumentasjonssenter.
I debatten om tvang i psykiatrien i Stortinget mandag 22. mars i år ble det på nytt fra flere politikere etterlyst kartlegging av konsekvenser av tvang.
Etter 155 års psykiatrisk tvangsvirksomhet i dette landet finnes det altså verken noen ustrukturert eller systematisk oversikt over verken observasjoner fra psykiatriens side eller erfaringer fra pasienters side av negative effekter, herunder skadevirkninger, av tvang i psykiatrien, selv om altså den psykiatriske tvangslovgivningen i snart ti år tindrende klart har understreket at man skal legge særlig vekt på slikt.
I et innlegg i Aftenposten 27. oktober 2008, "Hva er tvangens baksider?", etterspør jeg psykiatere og psykologer om en oversikt over observerte belastninger og ulemper av tvang i psykiatrien. Ingen har svart. Jeg har blitt utsatt for tvang i psykiatrien, og har vært opptatt av dette temaet i elleve år - og vel så det. Etter hver eneste gang jeg har blitt utsatt for tvang i psykiatrien, har min kritikk mot tvang i psykiatrien blitt stadig sterkere. Jeg opplevde det å være tvangsinnlagt som en dypt provoserende krenkelse. Og det å være tvangsmedisinert var en total ydmykelse, et endeløst mareritt. Ingen positive effekter kunne ha legitimert det jeg ble utsatt for. Mange flere ord kunne vært brukt. Senvirkningene er også et kapittel for seg. Se kopi av innlegget under her.
Se også NRK Brennpunkt 28. oktober 2008 om tvang i psykiatrien her samt en ny kortfilm fra juni 2010 om tvang i psykiatrien, "Stemmer fra innsiden":
Kan lovutvalget tenke seg å ha dialog via e-post med meg og de andre mottakerne av denne e-posten omkring relevante aspekter ved tvang i psykiatrien? For øvrig, e-postadresse til lovutvalgets medlem Børre Oscar Bilset Gundersen har det ikke lykkes meg å finne.
Jan Olaf Ellefsen - http://janolaf.wordpress.com/
Medlem i KrF - www.krf.no og We Shall Overcome - www.wso.no
Som mottaker av e-post fra Jan Olaf Ellefsen, vil jeg støtte han fullt ut i det han etterlyser:
1) Dokumentasjon av hva er tvangens baksider.
2) Opprettelsen av et dokumentasjonssenter.
Se på kortfilmen han henviser til! Det er et svært godt bidrag i tvangsdebatten.
Vi er mange som er mer eller mindre frustrerte over at det skjer så ufattelig lite med tanke på å ivareta de som faktisk har vært utsatt for tvang, og vise oss respekt fra myndighetene ved:
Å opprette et dokumentasjonssenter hvor det blir satset på at tvangens baksider blir skikkelig dokumentert.
Jeg har selv skrevet en bok "Kjærligheten spør ikke, den bare er", som er en dokumentasjon på hva jeg ble utsatt for med tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering i 1992. Enda det er så lenge siden dukker det fortsatt episoder i minnet mitt om den mishandlingen jeg var utsatt for. Ettervirkningene av tvang må også nøye dokumenteres. Det kan ikke kalles behandling å være tvangsinnlagt, når det faktisk er mishandling. Her et 2 minutters klipp som var på Dagsrevyen 22. oktober 2008: i forbindelse med at det ble arrangert en konferanse om menneskerettigheter og tvang i Tromsø.
Om boka kan du lese her:
Boka inneholder også detaljerte psykoseopplevelser som beskrives i forkant av tvangsinnleggelsen. Allerede da jeg var innlagt, tenkte jeg at dette MÅ JEG SKRIVE OM for det er NESTEN IKKE TIL Å TRO at folk kan bli mishandlet på den måten,og at helsepersonell med loven i hånd kan fortsette å gjøre det samme på psykiatriske sykehus i dag. Det tok, som dere forstår, mange år før jeg greide å få boka utgitt. Dels fordi jeg måtte dekke alle kostnader sjøl, og dels fordi jeg ikke hadde et godt nok nettverk rundt meg før i 2008.
I løpet av de to årene etter at boka ble utgitt, har jeg samlet mye stoff og hatt kontakt med mange som har vært utsatt for tvang. Jeg er i gang med en ny bok med arbeidstittelen "David mot Goliat". Det som er ekstra trist synes jeg er at det er liten interesse for den erfaringskompetansen vi faktisk har, og som vi dokumenterer. Det er f eks ikke enkelt å få til et intervju med anmeldelse av ei bok som "Kjærligheten spør ikke, den bare er". Jeg har sendt ut tilbud om å sende boka gratis, om noen kan tenke seg å anmelde den, men det er veldig liten interesse å spore. Jeg har per i dag solgt ca 500 eksemplarer. Jeg har dekket alle kostnader selv, og det har jeg gjort fordi jeg mener det er viktig at politikere og folk flest får øynene opp for hvordan tvangsbehandling kan foregå. Jeg har brukt nesten 18 år av mitt liv for å komme meg skikkelig på fote og få jobb igjen. Den hjelpa jeg har mottatt har dessverre i svært liten grad kommet fra spesialisthelsetjenesten. Jeg har helt uten hjelp fra spesialisthelsetjenesten lært å bruke mitt problem som ressurs. Gjennom selvorganisert selvhjelp lærer jeg å være tilstede ”her og nå” og på den måten kan jeg unngå å brenne inne med tanker og følelser. Det er viktig for å leve et liv og å forebygge psykiske helseproblemer. Jeg har kommet tilbake til arbeidslivet PÅ TROSS AV og ikke på grunn av hjelp/behandling fra spesialisthelsetjenesten.
Jeg og flere med meg hevder dessuten at psykosen som sykdom kan friskmeldes, ikke bli medisinert bort. Tvert i mot så må snart de som er fagfolk begynne å bli virkelig nysgjerrig på innholdet i psykosene. Innholdet kan være nøkkelen til at folk kan bli friske. Det som skjer når psykosene medisineres bort er i de fleste tilfeller helt stikk i strid med det som mange av oss ønsker. Når nevroleptika brukes som tvangsmedisin, er det som skjer at psykosesymptomene døyves, men de problemene som førte til at folk fikk en psykose blir ikke borte. Det må bli en helhetlig tenking i forhold til psykose-terapi. Alle som ikke gjør tegn på å skade seg selv eller andre, bør få tilbud om en helt annen behandling enn det som er tilfelle i dag.
Ta oss som har erfaringskompetansen på alvor hvis dere ønsker utvikling i riktig retning.
Jeg ser fram til at det endelig skal jobbes i det regjeringsoppnevnte lovutvalget, og jeg er ikke et sekund i tvil: Fjern særloven! Særloven beskytter ikke oss som er pasienter. Den beskytter de som utøver makt. Kontrollkommisjonene er en vits. Det har ingen hensikt med slike klageordninger. Kontrollkommisjonene har gått ut på dato for lenge siden!
Med dette vil jeg ønske lykke til med arbeidet dere alle står overfor, og vi er mange som på ulike måter bidrar med våre erfaringer om det er ønskelig i ulike sammenhenger. Jan Olaf er en de virkelig kunnskapsrike med erfaringskompetanse, som jeg synes dere skal lytte til lenge og nøye. Han deler mer en gjerne av sin dyrekjøpte kunnskap, og jeg synes han fortjener å bli tatt mer på alvor!
Med vennlig hilsen
Siv Helen Rydheim
Erfaringsformidler og
forfatter
sivryd@live.no
onsdag 30. juni 2010
Stemmer fra innsiden - kortfilm om tvang
På YouTube kan du se kortfilmen om tvang her.
Kortfilm om tvang i psykiatrien. I følge Sintef er mer enn 80 % av de som er innlagt på tvang, innlagt i hht det såkalte "behandlingskriteriet". Resterende er innlagt fordi de ansees for å være til fare for seg selv eller andre.
Jeg deler muligheten til å se filmen, og for dere som ikke har sett den ennå. Ta dere litt tid til å se en meningsfull film!!! ANBEFALES for å få et lite innblikk i hvor lite hensiktsmessig det er for folk å være innlagt på tvang. Det at selve tvangsbehandlingen ikke er god behandling er vel ikke så vanskelig å forstå, men det er kanskje ikke så mange som tenker over at det faktisk er så belastende at det kan være vanskelig å få et fullverdig liv etter tvangsbehandling. Jeg mener det ofte kan sammenlignes med mishandling og ikke behandling å være innlagt på tvang og bli tvangsmedisinert. (Ut fra egne erfaringer). Tusen takk til Madeleine Hagen som er regissør og de andre som har vært med på å lage filmen, og ikke minst tusen takk til dere tre som har bidratt med deres stemmer! Uten deres innsats ville det ikke blitt noen film :)
Jeg setter utrolig stor pris på at dette blir belyst på en så tydelig måte. Og jeg håper virkelig at Madeleine Hagen fortsetter med å belyse denne problematikken. Jeg tror det er denne type film som kan være med å føre til at tvangsbehandling vil ta slutt, og at særloven om psykisk helsevern blir fjernet.
B I sier i filmen blant annet dette:
Jeg beskylder dem ikke for å være onde mennesker, men de burde ivareta og hjelpe folk med å bruke de ressursene vi allerede har, synes jeg.
Tettere oppfølging med samtaler og man bør få lov til å være ekspert i eget liv.
Man bør ha rettigheter på lik linje med alle andre borgere i Norge – ikke minst slutte å bli mistenkeliggjort.
J O sier blant annet dette:
Når du får medisin inn i hjernen din mot din vilje... tanken blir bundet fast... som et kjemisk fengsel...
Får ikke fram den smerten... hvordan det faktisk føltes når jeg var innesperret... blir bare mange ord som ikke blir forstått. Man forstår de enkelte ordene ...men ikke at det er følelser som ligger bak ordene, følelsene som ligger bak historiene... som egentlig er høye rop… AUAUAU kunne alle ordene blitt erstattet med…
T M sier blant annet dette:
Det har vært så mye fokus på det alt man ser fysisk, at jeg ikke spiser, selvskading etc – men det som har vært inni, det har liksom blitt helt glemt…
Å klare hverdagen – å mestre hverdagen – å føle meg verdt noe – føle meg verdt kjærlighet og livet og etter det kommer … skole, utdanning og livet generelt – at jeg har klart å mestre livet… jeg er på god vei…
(Tilgi meg om jeg ikke har sitert helt korrekt, og om kanskje dere ville hatt andre sitater... Ta gjerne kontakt hvis så er tilfelle: sivryd@live.no)
Det er en trend som råder at vi som har ulike negative erfaringer med psykiatrien skal belyse hva det var som hjalp... hva har ført oss videre... Det er i noen miljøer en unnvikenhet mot "å tråkke fagmiljøene på tærne", som ikke er akseptabel, etter min mening. Vi må få fram alt det uakseptable med tvangsbehandling og gjerne si samtidig hva vi kan tenke oss alternativ til det. Og det alternativet må sannsynligvis bygges opp utenfor det de statlige spesialisthelsetjeneste-institusjonene byr på per i dag veldig mange steder i landet vårt. Se her jobbes det for å opprette et alternativ til det bestående.
Takk igjen til Jan Olaf, Bjørn Ingar og Thea Marie som gir sine bidrag med sine erfaringer "STEMMER FRA INNSIDEN".
Kortfilm om tvang i psykiatrien. I følge Sintef er mer enn 80 % av de som er innlagt på tvang, innlagt i hht det såkalte "behandlingskriteriet". Resterende er innlagt fordi de ansees for å være til fare for seg selv eller andre.
Jeg deler muligheten til å se filmen, og for dere som ikke har sett den ennå. Ta dere litt tid til å se en meningsfull film!!! ANBEFALES for å få et lite innblikk i hvor lite hensiktsmessig det er for folk å være innlagt på tvang. Det at selve tvangsbehandlingen ikke er god behandling er vel ikke så vanskelig å forstå, men det er kanskje ikke så mange som tenker over at det faktisk er så belastende at det kan være vanskelig å få et fullverdig liv etter tvangsbehandling. Jeg mener det ofte kan sammenlignes med mishandling og ikke behandling å være innlagt på tvang og bli tvangsmedisinert. (Ut fra egne erfaringer). Tusen takk til Madeleine Hagen som er regissør og de andre som har vært med på å lage filmen, og ikke minst tusen takk til dere tre som har bidratt med deres stemmer! Uten deres innsats ville det ikke blitt noen film :)
Jeg setter utrolig stor pris på at dette blir belyst på en så tydelig måte. Og jeg håper virkelig at Madeleine Hagen fortsetter med å belyse denne problematikken. Jeg tror det er denne type film som kan være med å føre til at tvangsbehandling vil ta slutt, og at særloven om psykisk helsevern blir fjernet.
B I sier i filmen blant annet dette:
Jeg beskylder dem ikke for å være onde mennesker, men de burde ivareta og hjelpe folk med å bruke de ressursene vi allerede har, synes jeg.
Tettere oppfølging med samtaler og man bør få lov til å være ekspert i eget liv.
Man bør ha rettigheter på lik linje med alle andre borgere i Norge – ikke minst slutte å bli mistenkeliggjort.
J O sier blant annet dette:
Når du får medisin inn i hjernen din mot din vilje... tanken blir bundet fast... som et kjemisk fengsel...
Får ikke fram den smerten... hvordan det faktisk føltes når jeg var innesperret... blir bare mange ord som ikke blir forstått. Man forstår de enkelte ordene ...men ikke at det er følelser som ligger bak ordene, følelsene som ligger bak historiene... som egentlig er høye rop… AUAUAU kunne alle ordene blitt erstattet med…
T M sier blant annet dette:
Det har vært så mye fokus på det alt man ser fysisk, at jeg ikke spiser, selvskading etc – men det som har vært inni, det har liksom blitt helt glemt…
Å klare hverdagen – å mestre hverdagen – å føle meg verdt noe – føle meg verdt kjærlighet og livet og etter det kommer … skole, utdanning og livet generelt – at jeg har klart å mestre livet… jeg er på god vei…
(Tilgi meg om jeg ikke har sitert helt korrekt, og om kanskje dere ville hatt andre sitater... Ta gjerne kontakt hvis så er tilfelle: sivryd@live.no)
Det er en trend som råder at vi som har ulike negative erfaringer med psykiatrien skal belyse hva det var som hjalp... hva har ført oss videre... Det er i noen miljøer en unnvikenhet mot "å tråkke fagmiljøene på tærne", som ikke er akseptabel, etter min mening. Vi må få fram alt det uakseptable med tvangsbehandling og gjerne si samtidig hva vi kan tenke oss alternativ til det. Og det alternativet må sannsynligvis bygges opp utenfor det de statlige spesialisthelsetjeneste-institusjonene byr på per i dag veldig mange steder i landet vårt. Se her jobbes det for å opprette et alternativ til det bestående.
Takk igjen til Jan Olaf, Bjørn Ingar og Thea Marie som gir sine bidrag med sine erfaringer "STEMMER FRA INNSIDEN".
Om å være i 150 i motsetning til 110...
når jeg skal ha ferie fra mandag. Ja, og hvorfor jeg er i 150. Jo, hvis du ser på den forrige artikkelen min her bloggen, så forstår du kanskje det. Og enda mer når jeg nå tar ferie, så kan jeg faktisk konsentrere meg om å skrive på bokmanus. Det kjennes så godt at det har løsnet i forhold til å starte opp med en ny bok :)
Jeg har funnet ut at jeg ikke kommer utenom engelsk når jeg skal jobbe med dette bokmanuset, og for dere som kanskje ikke er klar over en google-mulighet om oversettelse, så kan jeg herved tipse dere, se her
Det blir langt fra perfekte oversettelser, men hvis noe er vanskelig å forstå på engelsk, kan den brukes som et hjelpemiddel.
Ny bok? Den presser seg fram helt av seg sjøl akkurat nå. Jeg fikk den i tankene bare noen måneder etter at jeg ga ut min første bok. Hmmm... uten å tenke veldig nøye over at jeg sa: Dette er "min første bok" og at det skapte forventninger om flere bøker, så har det vært med på at jeg har samlet stoff og tanker til bok nr 2.
”David mot Goliat” er den foreløpige tittelen.
Til dere som eventuelt kan tenke dere å bidra med et og annet i boka:
Gjennom arbeid med en skulptur i 2007 fikk jeg kontakt med min trassige tenåring igjen, og den krafta som ligger i det har ført meg videre i å finne ut av hva mine psykoseopplevelser betyr. I kjølvannet av at jeg ga ut boka ”Kjærligheten spør ikke, den bare er”, har jeg kommet i kontakt med en del mennesker som har psykoseerfaring og erfaring med tvangsinnleggelser. Det har gitt meg en del nye tanker og nyttige innspill til egenutvikling, og nå tenker jeg at tiden er inne for å samle dette. I tillegg inviterer jeg noen andre inn som kan bidra. (Det kan være folk som sjøl har psykoseerfaring, pårørende, fagfolk).
Det siste som fikk meg i gang med skriving igjen er min oppdagelse av SEAN BLACKWELL, som både bekrefter en del av de tankene og erfaringene jeg har, og han har i tillegg gitt meg nye innfallsvinkler.
På det tidspunktet jeg ga ut ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” var jeg fortsatt en overløper. Jeg hadde adoptert mye av det psykiatrisk tenkning står for, og jeg har en mye mer kritisk holdning til medisiner enn det jeg hadde da nevnte bok ble utgitt i 2008.
Selvhjelp har også ført meg et skritt videre i min utvikling. Det å bli bevisst på å ta i bruk problemet som ressurs, har vært styrkende. En bevisstgjøringsprosess i forhold til at jeg i mange år faktisk har brukt selvhjelpsprinsipper uten å være klar over det, er også interessant. Selvhjelpsarbeid i gruppe, som jeg har deltatt i, er også noe som har gjort at jeg har blitt bedre på å være tilstede "her og nå", bli tydeligere på hva som berører meg og å si noe om det i ulike sammenhenger.
Jeg sendte et gratis eksemplar av ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” til regjeringsmedlemmene, helse- og omsorgskomiteen og partilederne. Hvor mange som leste boka, og om noen i det hele tatt - det vet jeg ikke. Et fåtall svarte og takket for boka og sa de skulle lese den, men ingen har gitt en tilbakemelding på boka etter å ha lest den.
Målgruppe(r) for ”David mot Goliat”:
Lovutvalget som er nedsatt av regjeringen
Politikere
Kontrollkommisjoner (Foredrag jeg holdt på kontrollkommisjonskonferansen i november 2009
Ansatte i psykisk helsevern og i kommunalt psykisk helsearbeid
Andre med psykoseerfaring og pårørende
Boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er" som handler om egne erfaringer med å ha psykose, å bli tvangsinnlagt og tvangsmedisinert. I tillegg tar jeg for meg veien videre. Jeg kommer til å bruke eksempler fra den psykosen jeg beskriver i den nye boka også.
Når det gjelder innhold i den neste boka vil forsøke å begrunne hvorfor det er viktig å få hjelp til å tyde psykoseinnholdet (som ikke i alle tilfeller bør stoppes med nevroleptika, slik det skjer i dag for de som blir innlagt på tvang) og jeg vil begrunne hvorfor jeg har blitt kritisk til medisiner. Jeg var altfor lenge lydhør til legers meninger om medisiner, men særlig det siste året har jeg lyttet til folk med erfaring fra ikke å bruke medisiner og folk som er svært kritiske til medisiner. Disse erfaringene vil jeg bringe videre i boka. Det er ikke sånn at jeg vil anbefale noen å slutte uten videre med medisiner, og det vil jeg også komme nærmere inn på i boka. Sean Blackwell sier at hvis en psykose har blitt stoppet med nevroleptika vil den som har blitt utsatt for det mest sannsynlig oppleve å komme i psykose igjen hvis personen slutter med medisiner. Det tror jeg også kan være tilfelle, og derfor drømmer jeg for min egen del om "Friskhus" som har vært lansert av andre. Første gangen jeg var borti begrepet, var det Maja Thune som snakket om det. Jeg drømmer om Friskhus der jeg komme og der jeg kan være en periode jeg har behov for det for å trappe ned og til slutt å slutte å ta medisiner. Foreløpig finnes ikke det stedet, men jeg har tro på at det kommer. Noen jobber for det. Se her. Når mange nok har tenkt og drømt lenge nok, så vil det til slutt manifesteres. Neste år? Ja, jeg anser det ikke for å være umulig.
Jeg har hørt på Sean Blackwell sine undervisningsvideoer på YouTube. Anbefales!
http://www.youtube.com/watch?v=Az9SCgaeKdc&feature=related 1-5
http://www.youtube.com/watch?v=aqZ53swGdgg&feature=related 2 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=RGZ00M9hwoY&feature=related 3 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=vFxmCBHffII&feature=related 4 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=cJg87mLn4EI&feature=relatedn 5
Jeg er interessert i bidrag folk med psykoseerfaring sjøl eller som pårørende til noen med det, som kan være med å belyse:
- Psykoseerfaringer som et varsel og som en mulighet til utvikling. En friskmeldelse av psykosen.
- Som kan beskrive hva du tenker vil være god behandling/hjelp (Jeg anser tvangsinnleggelser og tvangsmedisinering mer som mishandling enn behandling).
- Brudd på menneskrettigheter i psykisk helsevern
- Andre tema som kan viktig for deg som bidragsyter
Jeg håper på bidrag fra 4-5 personer i tillegg til meg selv, og har antagelig fått med 2 allerede som selv har psykoseerfaringer.
2 med psykoseerfaring som jeg regner som sikre
1 fagperson (sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid) som er sterkt kritisk til det bestående systemet.
Noen med pårørendeerfaring som kan tenke seg å bidra?
Hvis du tror dette kan være interessant for deg, så gi meg beskjed innen 1. august. Jeg ønsker å få boka ut før 1. desember i år. Det har med at arbeidet i lovutvalget da har pågått i ca 6 av 12 måneder. Pluss at det kanskje blir mulig å selge noen bøker før jul.
Min første bok har jeg utgitt gjennom Licentia, men er ikke sikker på om det blir aktuelt med denne. Jeg regner med å ta kostnadene ved å trykke boka selv, som man også må gjøre hos Licentia. Licentia tar i tillegg 20 % av salgsummen for hver bok. Og det koster en startpris på kr 7500. Kostnaden på 7500 og 20 % av salgssummen kan unngås ved å utgi på eget forlag. Noen som har gode tips i forhold til dette, så ta kontakt! (sivryd@live.no)
Stoff har jeg allerede samlet ganske mye av. En del på norsk, men også en del på engelsk.
GOD SOMMER HVOR ENN DU BEFINNER DEG I NORGE ELLER ANDRE LAND!
Jeg vet i hvert fall hva jeg skal gjøre... Fiskestang til avkopling og bokmanus, besøke familie og venner, og det gleder jeg meg til :)
Jeg er bare aktiv blogger i perioder på bloggen siden jeg har jobb jeg må prioritere aller først. Facebook synes jeg er veldig bra i forhold til det å dele artikler og annet stoff som gjelder psykisk helse og andre interessante områder. "Kjærligheten spør ikke, den bare er" er også en egen gruppe på FaceBook. Godt og vel 500 medlemmer i løpet av drøyt to måneder. Takk til Jan Olaf Ellefsen, som tipset meg om å lage en egen FB-gruppe. Han har en egen blogg som heter Ettertid. Den finner du her.
Jeg har funnet ut at jeg ikke kommer utenom engelsk når jeg skal jobbe med dette bokmanuset, og for dere som kanskje ikke er klar over en google-mulighet om oversettelse, så kan jeg herved tipse dere, se her
Det blir langt fra perfekte oversettelser, men hvis noe er vanskelig å forstå på engelsk, kan den brukes som et hjelpemiddel.
Ny bok? Den presser seg fram helt av seg sjøl akkurat nå. Jeg fikk den i tankene bare noen måneder etter at jeg ga ut min første bok. Hmmm... uten å tenke veldig nøye over at jeg sa: Dette er "min første bok" og at det skapte forventninger om flere bøker, så har det vært med på at jeg har samlet stoff og tanker til bok nr 2.
”David mot Goliat” er den foreløpige tittelen.
Til dere som eventuelt kan tenke dere å bidra med et og annet i boka:
Gjennom arbeid med en skulptur i 2007 fikk jeg kontakt med min trassige tenåring igjen, og den krafta som ligger i det har ført meg videre i å finne ut av hva mine psykoseopplevelser betyr. I kjølvannet av at jeg ga ut boka ”Kjærligheten spør ikke, den bare er”, har jeg kommet i kontakt med en del mennesker som har psykoseerfaring og erfaring med tvangsinnleggelser. Det har gitt meg en del nye tanker og nyttige innspill til egenutvikling, og nå tenker jeg at tiden er inne for å samle dette. I tillegg inviterer jeg noen andre inn som kan bidra. (Det kan være folk som sjøl har psykoseerfaring, pårørende, fagfolk).
Det siste som fikk meg i gang med skriving igjen er min oppdagelse av SEAN BLACKWELL, som både bekrefter en del av de tankene og erfaringene jeg har, og han har i tillegg gitt meg nye innfallsvinkler.
På det tidspunktet jeg ga ut ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” var jeg fortsatt en overløper. Jeg hadde adoptert mye av det psykiatrisk tenkning står for, og jeg har en mye mer kritisk holdning til medisiner enn det jeg hadde da nevnte bok ble utgitt i 2008.
Selvhjelp har også ført meg et skritt videre i min utvikling. Det å bli bevisst på å ta i bruk problemet som ressurs, har vært styrkende. En bevisstgjøringsprosess i forhold til at jeg i mange år faktisk har brukt selvhjelpsprinsipper uten å være klar over det, er også interessant. Selvhjelpsarbeid i gruppe, som jeg har deltatt i, er også noe som har gjort at jeg har blitt bedre på å være tilstede "her og nå", bli tydeligere på hva som berører meg og å si noe om det i ulike sammenhenger.
Jeg sendte et gratis eksemplar av ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” til regjeringsmedlemmene, helse- og omsorgskomiteen og partilederne. Hvor mange som leste boka, og om noen i det hele tatt - det vet jeg ikke. Et fåtall svarte og takket for boka og sa de skulle lese den, men ingen har gitt en tilbakemelding på boka etter å ha lest den.
Målgruppe(r) for ”David mot Goliat”:
Lovutvalget som er nedsatt av regjeringen
Politikere
Kontrollkommisjoner (Foredrag jeg holdt på kontrollkommisjonskonferansen i november 2009
Ansatte i psykisk helsevern og i kommunalt psykisk helsearbeid
Andre med psykoseerfaring og pårørende
Boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er" som handler om egne erfaringer med å ha psykose, å bli tvangsinnlagt og tvangsmedisinert. I tillegg tar jeg for meg veien videre. Jeg kommer til å bruke eksempler fra den psykosen jeg beskriver i den nye boka også.
Når det gjelder innhold i den neste boka vil forsøke å begrunne hvorfor det er viktig å få hjelp til å tyde psykoseinnholdet (som ikke i alle tilfeller bør stoppes med nevroleptika, slik det skjer i dag for de som blir innlagt på tvang) og jeg vil begrunne hvorfor jeg har blitt kritisk til medisiner. Jeg var altfor lenge lydhør til legers meninger om medisiner, men særlig det siste året har jeg lyttet til folk med erfaring fra ikke å bruke medisiner og folk som er svært kritiske til medisiner. Disse erfaringene vil jeg bringe videre i boka. Det er ikke sånn at jeg vil anbefale noen å slutte uten videre med medisiner, og det vil jeg også komme nærmere inn på i boka. Sean Blackwell sier at hvis en psykose har blitt stoppet med nevroleptika vil den som har blitt utsatt for det mest sannsynlig oppleve å komme i psykose igjen hvis personen slutter med medisiner. Det tror jeg også kan være tilfelle, og derfor drømmer jeg for min egen del om "Friskhus" som har vært lansert av andre. Første gangen jeg var borti begrepet, var det Maja Thune som snakket om det. Jeg drømmer om Friskhus der jeg komme og der jeg kan være en periode jeg har behov for det for å trappe ned og til slutt å slutte å ta medisiner. Foreløpig finnes ikke det stedet, men jeg har tro på at det kommer. Noen jobber for det. Se her. Når mange nok har tenkt og drømt lenge nok, så vil det til slutt manifesteres. Neste år? Ja, jeg anser det ikke for å være umulig.
Jeg har hørt på Sean Blackwell sine undervisningsvideoer på YouTube. Anbefales!
http://www.youtube.com/watch?v=Az9SCgaeKdc&feature=related 1-5
http://www.youtube.com/watch?v=aqZ53swGdgg&feature=related 2 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=RGZ00M9hwoY&feature=related 3 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=vFxmCBHffII&feature=related 4 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=cJg87mLn4EI&feature=relatedn 5
Jeg er interessert i bidrag folk med psykoseerfaring sjøl eller som pårørende til noen med det, som kan være med å belyse:
- Psykoseerfaringer som et varsel og som en mulighet til utvikling. En friskmeldelse av psykosen.
- Som kan beskrive hva du tenker vil være god behandling/hjelp (Jeg anser tvangsinnleggelser og tvangsmedisinering mer som mishandling enn behandling).
- Brudd på menneskrettigheter i psykisk helsevern
- Andre tema som kan viktig for deg som bidragsyter
Jeg håper på bidrag fra 4-5 personer i tillegg til meg selv, og har antagelig fått med 2 allerede som selv har psykoseerfaringer.
2 med psykoseerfaring som jeg regner som sikre
1 fagperson (sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid) som er sterkt kritisk til det bestående systemet.
Noen med pårørendeerfaring som kan tenke seg å bidra?
Hvis du tror dette kan være interessant for deg, så gi meg beskjed innen 1. august. Jeg ønsker å få boka ut før 1. desember i år. Det har med at arbeidet i lovutvalget da har pågått i ca 6 av 12 måneder. Pluss at det kanskje blir mulig å selge noen bøker før jul.
Min første bok har jeg utgitt gjennom Licentia, men er ikke sikker på om det blir aktuelt med denne. Jeg regner med å ta kostnadene ved å trykke boka selv, som man også må gjøre hos Licentia. Licentia tar i tillegg 20 % av salgsummen for hver bok. Og det koster en startpris på kr 7500. Kostnaden på 7500 og 20 % av salgssummen kan unngås ved å utgi på eget forlag. Noen som har gode tips i forhold til dette, så ta kontakt! (sivryd@live.no)
Stoff har jeg allerede samlet ganske mye av. En del på norsk, men også en del på engelsk.
GOD SOMMER HVOR ENN DU BEFINNER DEG I NORGE ELLER ANDRE LAND!
Jeg vet i hvert fall hva jeg skal gjøre... Fiskestang til avkopling og bokmanus, besøke familie og venner, og det gleder jeg meg til :)
Jeg er bare aktiv blogger i perioder på bloggen siden jeg har jobb jeg må prioritere aller først. Facebook synes jeg er veldig bra i forhold til det å dele artikler og annet stoff som gjelder psykisk helse og andre interessante områder. "Kjærligheten spør ikke, den bare er" er også en egen gruppe på FaceBook. Godt og vel 500 medlemmer i løpet av drøyt to måneder. Takk til Jan Olaf Ellefsen, som tipset meg om å lage en egen FB-gruppe. Han har en egen blogg som heter Ettertid. Den finner du her.
søndag 27. juni 2010
Psykose er et potensial til utvikling!
Endelig har jeg funnet noen som til de grader bekrefter det jeg mener om at psykosens innhold er viktig, og at det å medisinere vekk psykoser er helt feilaktig. Da stanses den mulige utviklingsprosessen. Dette som Sean Blackwell hevder er helt eller delvis sammenfallende med noe av det jeg mener... og som sitter på en type erfaringskompetanse det er stort behov for å få fram.
Jeg har gjennom dette "møtet" greid å få ord på noe som hittil delvis har vært følelser og litt uklare tanker. Endelig løsnet noe som jeg ikke helt hadde greid å få satt de "rette ordene på" enda. Men i sommer blir det å gå i gang med et nytt prosjekt, som har ligget på vent lenge... Ei bok som er planlagt, blir foreløpig en ny blogg om psykoseerfaringer.
Jan Magne Sørensen, leder av interesse og brukerorganisasjonen for psykisk helse Hvite Ørn, ser også på psykosen en utviklingsvei.
På YouTube ligger det ute en del undervisningsmateriale som er bygd på egne erfaringer: ERFARINGSKOMPETANSEN KOMMER STERKERE OG STERKERE FRAM, BLANT ANNET GJENNOM DET SEAN BLACKWELL BIDRAR MED HER.
Tittel: Am I Bipolar or Waking Up? My story of healing 1 of 5 (Spirituality)v/Sean Blackwell (Brasil)
Se her for å finne YouTube-undervisningen.
Hans blogg finner du her.
Jeg har gjennom dette "møtet" greid å få ord på noe som hittil delvis har vært følelser og litt uklare tanker. Endelig løsnet noe som jeg ikke helt hadde greid å få satt de "rette ordene på" enda. Men i sommer blir det å gå i gang med et nytt prosjekt, som har ligget på vent lenge... Ei bok som er planlagt, blir foreløpig en ny blogg om psykoseerfaringer.
Jan Magne Sørensen, leder av interesse og brukerorganisasjonen for psykisk helse Hvite Ørn, ser også på psykosen en utviklingsvei.
På YouTube ligger det ute en del undervisningsmateriale som er bygd på egne erfaringer: ERFARINGSKOMPETANSEN KOMMER STERKERE OG STERKERE FRAM, BLANT ANNET GJENNOM DET SEAN BLACKWELL BIDRAR MED HER.
Tittel: Am I Bipolar or Waking Up? My story of healing 1 of 5 (Spirituality)v/Sean Blackwell (Brasil)
Se her for å finne YouTube-undervisningen.
Hans blogg finner du her.
torsdag 24. juni 2010
Erfaringskompetanse og fag sammen i forskning, pilotstudium
Fra høsten 2010 startes det opp et nytt studium ved Høgskolen i Buskerud: Videreutdanning i samarbeidsbasert forskning i psykisk helsearbeid.
"Opptakskrav
Studiet henvender seg til forskningsinteresserte personer med egenerfaring innen psykisk helse, og klinikere eller forskere. Det vil være en fordel om søkere har ideer eller planer for et samarbeidsbasert forskningsprosjekt.
Personer som er i startfasen av et samarbeidsbasert forskningsprosjekt er også aktuelle søkere. For å kunne avlegge studiepoenggivende eksamen må søkeren ha utdanning på bachelornivå.
Det er også mulig å søke på grunnlag av realkompetanse. Søkere som ikke fyller opptakskravet om bachelorutdanning vil kunne delta i studiet og få utstedt et kursbevis.
Studiets innhold
Tema 1: Samarbeidsbasert forskning - sentrale forutsetninger og prosesser
Vitenskapsteori
Forskningsetiske retningslinjer og praktisk forskningsetikk
Ulike former for samarbeidsbasert forskning
Forskningsprosess, design og metode
Litteratursøk og kildekritikk
Tema 2: Forskningsdesign og metoder. Prosjektutvikling.
Kvalitative metoder
Kvantitative metoder
Prosjektarbeid
Problemstillinger knyttet til samarbeidsbasert forskning
Utarbeide plan for samarbeidsbasert forskningsprosjekt og/eller gjennomføre deler av prosjekt." Mer informasjon finner du her.
Jeg håper virkelig at dette blir et godt studium og det fører til at erfaringskompetansen får plass i forskningen. Jeg er overbevist om at de som har erfaringskompetanse fra psykisk helsefelt vil stille andre spørsmål og være opptatt av andre problemstillinger enn en del av de som ikke har denne erfaringen. Hvis jeg hadde hatt tid og anledning å delta, så ville jeg vurdert det sterkt. Men fra høsten 2010 skal jeg igjen jobbe med leire. Jeg har kommet inn på keramikk 5 på Høgskolen i Finnmark, så det blir nok mange kvelder på skolens keramikkverksted til høsten. Jeg gleder meg virkelig til å jobbe kreativt med leire igjen. De prosessene som skjer når jeg jobber med leire er kjempespennende fordi jeg ofte samtidig bearbeider følelser som ikke nødvendigvis ligger helt opp i dagen. Hender og leire går foran tankeprosessen, som forfattere som sier "skikkelsene og deres tanker og følelser kommer til meg". Sånn er det av og til med leire og meg, og det har jeg ikke jobba med siden våren 2007, så nå er det visst på tide å gjøre det igjen.
"Opptakskrav
Studiet henvender seg til forskningsinteresserte personer med egenerfaring innen psykisk helse, og klinikere eller forskere. Det vil være en fordel om søkere har ideer eller planer for et samarbeidsbasert forskningsprosjekt.
Personer som er i startfasen av et samarbeidsbasert forskningsprosjekt er også aktuelle søkere. For å kunne avlegge studiepoenggivende eksamen må søkeren ha utdanning på bachelornivå.
Det er også mulig å søke på grunnlag av realkompetanse. Søkere som ikke fyller opptakskravet om bachelorutdanning vil kunne delta i studiet og få utstedt et kursbevis.
Studiets innhold
Tema 1: Samarbeidsbasert forskning - sentrale forutsetninger og prosesser
Vitenskapsteori
Forskningsetiske retningslinjer og praktisk forskningsetikk
Ulike former for samarbeidsbasert forskning
Forskningsprosess, design og metode
Litteratursøk og kildekritikk
Tema 2: Forskningsdesign og metoder. Prosjektutvikling.
Kvalitative metoder
Kvantitative metoder
Prosjektarbeid
Problemstillinger knyttet til samarbeidsbasert forskning
Utarbeide plan for samarbeidsbasert forskningsprosjekt og/eller gjennomføre deler av prosjekt." Mer informasjon finner du her.
Jeg håper virkelig at dette blir et godt studium og det fører til at erfaringskompetansen får plass i forskningen. Jeg er overbevist om at de som har erfaringskompetanse fra psykisk helsefelt vil stille andre spørsmål og være opptatt av andre problemstillinger enn en del av de som ikke har denne erfaringen. Hvis jeg hadde hatt tid og anledning å delta, så ville jeg vurdert det sterkt. Men fra høsten 2010 skal jeg igjen jobbe med leire. Jeg har kommet inn på keramikk 5 på Høgskolen i Finnmark, så det blir nok mange kvelder på skolens keramikkverksted til høsten. Jeg gleder meg virkelig til å jobbe kreativt med leire igjen. De prosessene som skjer når jeg jobber med leire er kjempespennende fordi jeg ofte samtidig bearbeider følelser som ikke nødvendigvis ligger helt opp i dagen. Hender og leire går foran tankeprosessen, som forfattere som sier "skikkelsene og deres tanker og følelser kommer til meg". Sånn er det av og til med leire og meg, og det har jeg ikke jobba med siden våren 2007, så nå er det visst på tide å gjøre det igjen.
mandag 21. juni 2010
Jeg slår litt stort på det i dag med å si at vi går inn i en ny æra!
Vi er i ferd med å gå inn en ny epoke folkens. Jeg tror vi går i riktig retning for å få til endringer i synet på psykiske lidelser/helseproblemer. Joda, det er fortsatt langt igjen, men når vi samler kreftene vi som har ulike erfaringer og sammenholder opplevelser, så viser det seg at vi kan stå sterkt bare vi greier å samle oss om det som er viktigst. Det greier vi faktisk!
Jeg vil takke alle dere som har meldt dere inn i Facebook-gruppa. Høsten 2008 ble boka ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” utgitt, og bare noen måneder etter utgivelsen så jeg på et stykke arbeid jeg ville gjort annerledes, og det viktigste jeg ville gjort annerledes er å ha en bredere drøfting særlig i forhold til psykose og medisinering.
Jeg får diverse henvendelser fra folk som har lest boka, og en av de siste jeg fikk e-post fra sa blant annet dette: "Alt vondt kan omdannes til noe vakkert og konstruktivt, tror jeg!" Og da må jeg i "selvhjelpens ånd" bare understreke at jeg har greid å snu det som var et problem til å bli en ressurs for meg. Og jeg tror på at alle mennesker kan greie det.
Dessverre er det ikke det fokuset psykiatere har på psykose. Det store flertallet av psykiatere ser på psykose som noe som skal medisineres bort. Jeg ser fram til den dagen erfaringskompetansen blir likestilt med fagkompetansen. Da vil også synet på psykiske lidelser virkelig bli endret. Det er et stykke igjen å gå, men jeg tenker at vi går i riktig retning.
Psykosens innhold må tas på alvor og sees på som en ressurs til en mulig endring. For meg som har opplevd å være i psykose, vil jeg hevde at den var et varsel og en mulig ressurs for positiv endring. Endringsprosessen kan riktignok være smertefull og til tider uoversiktlig, men jeg og flere med meg har et håp om at mennesker som opplever psykose kan bli sett på som mulige varslere. Det er mye i vår kultur som med fordel kan endres, og kanskje er de mest følsomme som blir i psykisk ubalanse på grunn av at vår kultur er belastende. Varslerne reagerer på det usunne i oss selv, i nære relasjoner og i samfunnet rundt oss med å bli i psykisk ubalanse. Det problematiske i oss selv og rundt oss er det muligheter for å ta tak i når psykosen blir omdefinert fra å være ”sykt og dermed noe som skal medisineres bort” til å være et varsel på at livsbetingelsene ikke er gode. Med et sånt syn er det mulig å gå inn i endrings-prosesser. Psykosens innhold er interessant! Det viktig å få tak i psykosebildene og se på innholdet som en drøm i våken tilstand.
Det må ansettes folk med erfaringskompetanse inne i behandlingsapparatet. Det må bli en felles utdanning over hele landet for folk som kan tenke seg å gå den veien. "Erfaringsombud" må ansattes ved alle institusjoner der det begås tvang.
Jeg kan blant annet takke Gunn Helen Kristiansen og Inger Emilie Nitter for at jeg har fått inn nye tanker om psykose og medisiner. Etter at de hadde lest boka for godt og vel et år siden fikk vi kontakt, og vi har laget en nettside sammen: www.lysfest.no Lysfest er ikke helt ferdig, og vi jobber med å forbedre den.
Som Lysfest framstår i dag vil jeg særlig anbefale dere å lese dialogen, og den finner du her.
Facebook-gruppa, med 535 medlemmer per 21. juni 2010, for "Kjærligheten spør ikke, den bare er", den finner du her.
Er det noen som gjør seg tanker om det jeg har skrevet, så send meg gjerne en melding om det. Jo flere som tenker sammen, jo bedre kan det bli. E-post: sivryd@gmail.com
Jeg vil takke alle dere som har meldt dere inn i Facebook-gruppa. Høsten 2008 ble boka ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” utgitt, og bare noen måneder etter utgivelsen så jeg på et stykke arbeid jeg ville gjort annerledes, og det viktigste jeg ville gjort annerledes er å ha en bredere drøfting særlig i forhold til psykose og medisinering.
Jeg får diverse henvendelser fra folk som har lest boka, og en av de siste jeg fikk e-post fra sa blant annet dette: "Alt vondt kan omdannes til noe vakkert og konstruktivt, tror jeg!" Og da må jeg i "selvhjelpens ånd" bare understreke at jeg har greid å snu det som var et problem til å bli en ressurs for meg. Og jeg tror på at alle mennesker kan greie det.
Dessverre er det ikke det fokuset psykiatere har på psykose. Det store flertallet av psykiatere ser på psykose som noe som skal medisineres bort. Jeg ser fram til den dagen erfaringskompetansen blir likestilt med fagkompetansen. Da vil også synet på psykiske lidelser virkelig bli endret. Det er et stykke igjen å gå, men jeg tenker at vi går i riktig retning.
Psykosens innhold må tas på alvor og sees på som en ressurs til en mulig endring. For meg som har opplevd å være i psykose, vil jeg hevde at den var et varsel og en mulig ressurs for positiv endring. Endringsprosessen kan riktignok være smertefull og til tider uoversiktlig, men jeg og flere med meg har et håp om at mennesker som opplever psykose kan bli sett på som mulige varslere. Det er mye i vår kultur som med fordel kan endres, og kanskje er de mest følsomme som blir i psykisk ubalanse på grunn av at vår kultur er belastende. Varslerne reagerer på det usunne i oss selv, i nære relasjoner og i samfunnet rundt oss med å bli i psykisk ubalanse. Det problematiske i oss selv og rundt oss er det muligheter for å ta tak i når psykosen blir omdefinert fra å være ”sykt og dermed noe som skal medisineres bort” til å være et varsel på at livsbetingelsene ikke er gode. Med et sånt syn er det mulig å gå inn i endrings-prosesser. Psykosens innhold er interessant! Det viktig å få tak i psykosebildene og se på innholdet som en drøm i våken tilstand.
Det må ansettes folk med erfaringskompetanse inne i behandlingsapparatet. Det må bli en felles utdanning over hele landet for folk som kan tenke seg å gå den veien. "Erfaringsombud" må ansattes ved alle institusjoner der det begås tvang.
Jeg kan blant annet takke Gunn Helen Kristiansen og Inger Emilie Nitter for at jeg har fått inn nye tanker om psykose og medisiner. Etter at de hadde lest boka for godt og vel et år siden fikk vi kontakt, og vi har laget en nettside sammen: www.lysfest.no Lysfest er ikke helt ferdig, og vi jobber med å forbedre den.
Som Lysfest framstår i dag vil jeg særlig anbefale dere å lese dialogen, og den finner du her.
Facebook-gruppa, med 535 medlemmer per 21. juni 2010, for "Kjærligheten spør ikke, den bare er", den finner du her.
Er det noen som gjør seg tanker om det jeg har skrevet, så send meg gjerne en melding om det. Jo flere som tenker sammen, jo bedre kan det bli. E-post: sivryd@gmail.com
Lovutvalg for vurdering tvang mv. innen psykisk helsevern
Et lovutvalg, som ble oppnevnt i statsråd 28. mai 2010, skal ledes av advokat Kari Paulsrud. Det skal levere en offentlig utredning innen ett år. Lovutvalget er nedsatt for å vurdere om lov om psykisk helsevern kan kasseres, for å si det veldig enkelt. Jeg håper på at det vil skje. Mange med den loven i hånd har voldt mye smerte, skam og ulykke overfor enkeltskjebner som trenger en helt annen form for hjelp en det tvangsbehandlingen gir.
Mandatet finner du her.
I norsk tidsskrift for psykisk helsearbeid er det en leder med overskriften:
Tvang og tilgjengelighet
Her er en del av konklusjonen:
Vi støtter derfor kravet om at «behandlingskriteriet» må fjernes fra dagens lovgivning. Det er på sin plass å følge med helse- myndighetene og se om de følger opp sine mål om å redusere bruk av tvang. Det er kanskje enklere å begynne på nytt enn å endre på gammel kultur og gamle strukturer.
Les hele artikkelen her.
Mandatet finner du her.
I norsk tidsskrift for psykisk helsearbeid er det en leder med overskriften:
Tvang og tilgjengelighet
Her er en del av konklusjonen:
Vi støtter derfor kravet om at «behandlingskriteriet» må fjernes fra dagens lovgivning. Det er på sin plass å følge med helse- myndighetene og se om de følger opp sine mål om å redusere bruk av tvang. Det er kanskje enklere å begynne på nytt enn å endre på gammel kultur og gamle strukturer.
Les hele artikkelen her.
tirsdag 11. mai 2010
"Kjærligheten spør ikke, den bare er" har egen Facebook-side
Får med jevne mellomrom henvendelser fra folk som har lest boka, og som gir gode tilbakemeldinger. Har lyst å sitere et par av dem her:
Gunn-Marit skrev dette for et par dager siden:
"Takk for at du tør, Siv Helen !! Verden trenger slike som deg, uansett diagnose eller ikke. Dette er ei bok jeg anbefaler alle og lese - sjølerkjennelse, humor og forslag til endring som fenger. Løp og kjøp...." Hun hadde fått låne boka hos Erfaringskompetanse.no
Og Inger Emilie ba meg sitere henne på dette i dag:
"Tittelen på boka di står som et landemerke. For en ny og positiv oppfatning av sinnslidelse og psykose. Jeg blir glad når jeg tenker på boka di. Den har betydd mye for meg og vil alltid gjøre det."
Tusen takk til alle tilbakemeldinger jeg har fått i løpet av den tida som har gått fra høsten 2008. Og obs... det er mange bøker igjen.
Dagsrevyinnslag om boka 22.10.2008 finner du her.
Facebooksiden finner du ved å gå videre her.
Boka «Kjærligheten spør ikke, den bare er» (2008)
Fra april 2013 selger Kultursenteret Sisa i Alta boka og inntekten fra salget går til Sisa.
Forfatters bemerkninger til boka
Heldigvis har mitt liv utviklet seg siden høsten 2008, og det har åpnet seg muligheter med tanke på arbeid og aktivitet jeg ikke kunne drømt i 2008. Jeg vil særlig bemerke at jeg har blitt svært kritisk til medikamentbruk, og om jeg skulle ønske meg noe er det at de som selv ønsker det kan få muligheten til medikamentfritt behandlingstilbud, hvis psykose oppstår. Jeg ser gode eksempler på mennesker som «var dømt til å spise medikamenter resten av livet» greier seg utmerket uten. Selv har jeg vært i en langsom nedtrappingsfase, og det første jeg greide å slutte med var antidepressiva. Per april 2013 er det snart 1 ½ år siden jeg sluttet helt med disse medikamentene, og jeg brukte like lang tid på nedtrapping. Jeg har fått tilbake en større følsomhet og blir dermed mye lettere rørt til tårer når noe treffer hjertet mitt. I tillegg vil jeg trekke fram at naturlig søvn er mye bedre regulert. En langsom nedtrapping på stemningsstabiliserende medikamenter er i gang, og jeg har lest en nedtrappingsveileder som jeg kan anbefale om andre ønsker å forsøke nedtrapping. Etter mange års medikamentbruk er det i hvert fall for meg svært viktig å gjøre dette i langsomt tempo.
Veilederen finnes på http://
Drøm i våken tilstand heter en ny bok jeg har bidratt i. Alle henvendelser om denne boka kan rettes til:
Abstrakt forlag AS
Oscars gate 35A
0258 Oslo
Telefon: 23 31 12 20
abstrakt@abstrakt.no
www.abstrakt.no
Den blir lansert på et fagseminar på Litteraturhuset i Oslo 12. juni 2013. Kontakt Abstrakt forlag for nærmere informasjon. Sju bidragsytere fra hele landet skriver om sine psykoseopplevelser, hva skjedde i forkant og hva har skjedd etterpå. Forordet er av overlege og professor i psykiatri Svein Haugsgjerd og etterordet er av forfatter og cand.philol. med hovedfag i litteraturvitenskap, Merete Morken Andersen.
Kultursenteret Sisa http://www.sisa.no/
Det er flere gode grunner til at de overtar salget og inntekten for boka Kjærligheten spør ikke, den bare er. Min kapasitet til å sende bøker og regninger er begrenset og derfor er det fordelaktig at noen andre gjør det. Kostnadene ved boka er dekket med de bøkene som er solgt så langt. For meg personlig har samarbeidet med Sisa, og de møtene jeg har hatt der i ulike sammenhenger bidratt til en god utvikling. Ikke minst har den jevnlige dialogen med daglig leder John-Tore Martinsen vært en av de faktorene som har ført meg dit jeg er i dag. Så hjertelig takk for all støtte til John-Tore og alle dere andre jeg har samarbeidet med på Sisa siden boka ble utgitt og før det.
Pris for deg som bestiller og får boka tilsendt i posten: Kr. 200
Kan bestilles på e-post til: post@sisa.no
Pris for deg som henter den på Kultursenteret Sisa: Kr. 150
Skal du kjøpe for å videreselge selv, så får du rabatt på kjøpet. Det avtaler du med Sisa. Minimum antall for å få rabatt er fem.
Med beste hilsen
Siv Helen Rydheim
Gunn-Marit skrev dette for et par dager siden:
"Takk for at du tør, Siv Helen !! Verden trenger slike som deg, uansett diagnose eller ikke. Dette er ei bok jeg anbefaler alle og lese - sjølerkjennelse, humor og forslag til endring som fenger. Løp og kjøp...." Hun hadde fått låne boka hos Erfaringskompetanse.no
Og Inger Emilie ba meg sitere henne på dette i dag:
"Tittelen på boka di står som et landemerke. For en ny og positiv oppfatning av sinnslidelse og psykose. Jeg blir glad når jeg tenker på boka di. Den har betydd mye for meg og vil alltid gjøre det."
Tusen takk til alle tilbakemeldinger jeg har fått i løpet av den tida som har gått fra høsten 2008. Og obs... det er mange bøker igjen.
Dagsrevyinnslag om boka 22.10.2008 finner du her.
Facebooksiden finner du ved å gå videre her.
Boka «Kjærligheten spør ikke, den bare er» (2008)
Fra april 2013 selger Kultursenteret Sisa i Alta boka og inntekten fra salget går til Sisa.
Forfatters bemerkninger til boka
Heldigvis har mitt liv utviklet seg siden høsten 2008, og det har åpnet seg muligheter med tanke på arbeid og aktivitet jeg ikke kunne drømt i 2008. Jeg vil særlig bemerke at jeg har blitt svært kritisk til medikamentbruk, og om jeg skulle ønske meg noe er det at de som selv ønsker det kan få muligheten til medikamentfritt behandlingstilbud, hvis psykose oppstår. Jeg ser gode eksempler på mennesker som «var dømt til å spise medikamenter resten av livet» greier seg utmerket uten. Selv har jeg vært i en langsom nedtrappingsfase, og det første jeg greide å slutte med var antidepressiva. Per april 2013 er det snart 1 ½ år siden jeg sluttet helt med disse medikamentene, og jeg brukte like lang tid på nedtrapping. Jeg har fått tilbake en større følsomhet og blir dermed mye lettere rørt til tårer når noe treffer hjertet mitt. I tillegg vil jeg trekke fram at naturlig søvn er mye bedre regulert. En langsom nedtrapping på stemningsstabiliserende medikamenter er i gang, og jeg har lest en nedtrappingsveileder som jeg kan anbefale om andre ønsker å forsøke nedtrapping. Etter mange års medikamentbruk er det i hvert fall for meg svært viktig å gjøre dette i langsomt tempo.
Veilederen finnes på http://
Drøm i våken tilstand heter en ny bok jeg har bidratt i. Alle henvendelser om denne boka kan rettes til:
Abstrakt forlag AS
Oscars gate 35A
0258 Oslo
Telefon: 23 31 12 20
abstrakt@abstrakt.no
www.abstrakt.no
Den blir lansert på et fagseminar på Litteraturhuset i Oslo 12. juni 2013. Kontakt Abstrakt forlag for nærmere informasjon. Sju bidragsytere fra hele landet skriver om sine psykoseopplevelser, hva skjedde i forkant og hva har skjedd etterpå. Forordet er av overlege og professor i psykiatri Svein Haugsgjerd og etterordet er av forfatter og cand.philol. med hovedfag i litteraturvitenskap, Merete Morken Andersen.
Kultursenteret Sisa http://www.sisa.no/
Det er flere gode grunner til at de overtar salget og inntekten for boka Kjærligheten spør ikke, den bare er. Min kapasitet til å sende bøker og regninger er begrenset og derfor er det fordelaktig at noen andre gjør det. Kostnadene ved boka er dekket med de bøkene som er solgt så langt. For meg personlig har samarbeidet med Sisa, og de møtene jeg har hatt der i ulike sammenhenger bidratt til en god utvikling. Ikke minst har den jevnlige dialogen med daglig leder John-Tore Martinsen vært en av de faktorene som har ført meg dit jeg er i dag. Så hjertelig takk for all støtte til John-Tore og alle dere andre jeg har samarbeidet med på Sisa siden boka ble utgitt og før det.
Pris for deg som bestiller og får boka tilsendt i posten: Kr. 200
Kan bestilles på e-post til: post@sisa.no
Pris for deg som henter den på Kultursenteret Sisa: Kr. 150
Skal du kjøpe for å videreselge selv, så får du rabatt på kjøpet. Det avtaler du med Sisa. Minimum antall for å få rabatt er fem.
Med beste hilsen
Siv Helen Rydheim
mandag 29. mars 2010
Vendepunkt, en film fra erfaringskompetanse.no
Livsviktige vendepunkt
I alle liv, med eller uten diagnose eller medikamenter, finnes vendepunkt. På godt og vondt. Også når en først har møtt veggen. Det skriver Jan Odinsen i avisa Varden om filmlanseringen “Vendepunkt”.
Les mer her
I alle liv, med eller uten diagnose eller medikamenter, finnes vendepunkt. På godt og vondt. Også når en først har møtt veggen. Det skriver Jan Odinsen i avisa Varden om filmlanseringen “Vendepunkt”.
Les mer her
søndag 28. mars 2010
Nytt introduksjonshefte om menneskerettigheter og psykisk helsevern
Fra Erfaringskompetanse.no sin nettside:
Gro Hillestad Thune har skrevet et innholdsrikt og viktig introduksjonshefte om menneskerettigheter.
- Vi er stolte av å kunne publisere og formidle dette heftet videre til helsepersonell innen de psykiske helsetjenester, sier faglig rådgiver Eva Svendsen ved senteret.
Les mer her
Gro Hillestad Thune har skrevet et innholdsrikt og viktig introduksjonshefte om menneskerettigheter.
- Vi er stolte av å kunne publisere og formidle dette heftet videre til helsepersonell innen de psykiske helsetjenester, sier faglig rådgiver Eva Svendsen ved senteret.
Les mer her
Storingsdebatt om tvang 22. mars 2010
Jeg lenker til bloggen Ettertid der Jan Olaf Ellefesen har en inngående beskrivelse av debatten om tvang i Stortinget 22. mars 2010.
Les mer på Ettertid
Les mer på Ettertid
onsdag 10. mars 2010
mandag 1. mars 2010
Avsløringer: Undersøkelse om tvangsbruk helt misvisende
TV2s nyheter søndag 28. februar 2010.
Endelig kom avsløringen om undersøkelsen. Spørsmålene som ble stilt var ledende for at Norsk psykiatrisk forening skulle få medhold i å fortsette dagens praksis med tvangsinnleggelser.
Leder, Jan Olav Johannessen, i Norsk psykiatrisk forening (NPF), holder fortsatt fast ved undersøkelsen. Det er ikke overraskende fordi den misvisende undersøkelsen ble massivt i media presentert til det norske folk inkludert våre politikere for at NPF ikke ønsker å fjerne lov om psykisk helsevern.
Med denne loven i hånd kan de fortsette med dagens praksis som ikke tar hensyn til grunnleggende menneskerettigheter. Den gjør at det store flertallet av de som innlegges på tvang ikke er til fare for seg sjøl eller andre. De innlegges med begrunnelse i det såkalte behandlingskriteriet.
Undersøkelsen ble slaktet av Aarebrot, som sier at den ikke holder mål.
Ingen brukerorganisasjoner var med å lage undersøkelsen, noe som ikke er direkte overraskende.
Dette sier NPFs samarbeidspartnere om undersøkelsen i ettertid:
"– Tendensiøst og voldsomt
TV 2 kan avsløre at de to andre deltakerne bak undersøkelsen, Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund, føler misbrukt i en kampanje som har vært regissert at NPF. De mener undersøkelsen er tendensiøs og unyansert. Både Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund ønsket å endre på spørsmålene, men fikk ikke gjennomslag dette.
– Nå i ettertid ser vi både at brukerne burde vært tatt med på råd før undersøkelsen ble laget, vi burde arbeidet mer med spørsmålene og tatt forbehold når undersøkelsen ble presentert, sier Anders Skuterud, fagsjef i Psykologforeningen.
– Vi støtter Psykologforeningen. Dette var både tendensiøst, voldsomt og unyansert, sier Unn Hammervold som er leder i Sykepleierforbundets landsgruppe av psykiatriske sykepleier."
Det er å håpe at Psykologforeningen og Sykepleierforbundets landsgruppe av psykiatriske sykepleier nå har brutt med Norsk psykiatrisk forening, og at de heretter står på brukernes/pasientens side.
Les hele artikkelen på TVs nettside
Og på Sigruns blogg
Her er det som sto i sin helhet, som nå er fjernet.
"Misbrukt i undersøkelse om tvangsbruk
Norsk psykiatrisk forening hevder at nordmenn flest støtter tvangsbruken i Norge og viser til undersøkelse. – Et rent bestillingsverk, hevder ekspert som slakter undersøkelsen.
Tusenvis tvangsinnlegges i psykiatrien hvert år og tvangsbehandles uten at mange kjenner effekten eller konsekvensene. Omfanget av tvang er for høyt, fastslår helseministeren. Nå skal helsemyndighetene vurdere om dagens lovverk i for stor grad åpner for unødig tvangsbruk.
Norsk psykiatrisk forening ønsker ikke at loven endres, og sier nordmenn flest støtter dagens tvangsbruk. Foreningen viser til en landsomfattende spørreundersøkelse som brukt for å påvirke helsemyndighetene.
Les mer om tvangsinnleggelse her.
Det er likevel et faktum at mange, både brukere, fagfolk og politikere, er kritisk til mye av det som i dag skjer innenfor psykiatrien med hensyn til tvangsinnleggelser og tvangsbruk.
Massiv kritikk
– Om det er massiv kritikk kommer an på øynene som ser. Nå har vi gjort en befolkningsundersøkelse hvor en har intervjuet tusen individer i Norge i fjor, sammen med Psykologforeningen og Norsk Sykepleierforbund. Og hvis en ser på hva det egentlig er, så er det en ganske stor oppslutning om dagens praksis, sir Jan Olav Johannessen, leder i Norsk psykiatrisk forening (NPF) til TV 2 Nyhetene.
I dag tvangsinnlegges to av ti pasienter fordi de enten utgjør en fare for seg selv eller andre. Hele åtte av ti fordi leger og psykiatere mener de trenger behandling.
Les også: Anne Grethe ble lagt i belter og tvangsmedisinert
I undersøkelsen presenteres det flere spørsmål som gir inntrykk av at man kobler tvangsbruk opp mot pasienter som utgjør en fare for seg selv eller andre. I mindre grad at de oftest handler om det såkalte "behandlingskriteriet", som betyr at man mener pasienten trenger behandling.
Les også blogg om tvang i psykiatrien: Er «tvangstrøyen gått ut på dato?»
Holder ikke mål
– Men når en hele tiden presser på ved å snakke om selvmord og folk med alvorlige psykiske lidelser og spør om tvang skal brukes, så blir jo prosenten høy når det gjelder de som støtter dette. Det blir kort og godt som du roper i skogen får du svar, sier Aarebrot.
I undersøkelsen som NPF står bak, svarer svært mange at de støtter tvangsinnleggelser og bruk av isolasjon og tvangsmedisinering. Det er stilt en rekke spørsmål i undersøkelsen som professor Frank Aarebrot, ekspert på meningsundersøkelser, mener ikke holder mål. Årsaken er det er blitt stilt ledende og unyansert spørsmål.
Les hele undersøkelsen her.
– Den er jo preget av at oppdragsgiver har hatt veldig stor innflytelse på de spørsmålene som stilles. De har ikke vært nøye med å stille spørsmålene begge veier. Du må altså ha spørsmål som både går i retning av bruk av tvang, men du må også ha tilsvarene spørsmål som argumenterer for ikke bruk av tvang, for å få greie på hva folk mener, sier Aarebrot til TV 2 Nyhetene.
Bestillingsverk
Et rent bestillingsverk, mener Aarebrot om undersøkelsen.
– Ville du akseptert denne undersøkelsen som troverdig og grundig nok?
– Jeg ville ikke akseptert den som et uttrykt for hva det norske folk mener om tvang i psykiatrien. Det er ingen kunst å oppkonstruere en mening ved hjelp av ledende spørsmål. Det å bruke meningsmålinger i dag er jo en stadig viktigere måte å lansere synspunkter på, liksom via folket, sier Aarebrot.
Han presiserer at det er viktig å være årvåken, både som forsker og journalist når det gjelder denne typen undersøkelser og det er viktig å vurdere hvorvidt det ligger en hensikt bak undersøkelsen, sier Aarebrot.
– Tendensiøst og voldsomt
TV 2 kan avsløre at de to andre deltakerne bak undersøkelsen, Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund, føler misbrukt i en kampanje som har vært regissert at NPF. De mener undersøkelsen er tendensiøs og unyansert. Både Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund ønsket å endre på spørsmålene, men fikk ikke gjennomslag dette.
– Nå i ettertid ser vi både at brukerne burde vært tatt med på råd før undersøkelsen ble laget, vi burde arbeidet mer med spørsmålene og tatt forbehold når undersøkelsen ble presentert, sier Anders Skuterud, fagsjef i Psykologforeningen.
– Vi støtter Psykologforeningen. Dette var både tendensiøst, voldsomt og unyansert, sier Unn Hammervold som er leder i Sykepleierforbundets landsgruppe av psykiatriske sykepleier."
Endelig kom avsløringen om undersøkelsen. Spørsmålene som ble stilt var ledende for at Norsk psykiatrisk forening skulle få medhold i å fortsette dagens praksis med tvangsinnleggelser.
Leder, Jan Olav Johannessen, i Norsk psykiatrisk forening (NPF), holder fortsatt fast ved undersøkelsen. Det er ikke overraskende fordi den misvisende undersøkelsen ble massivt i media presentert til det norske folk inkludert våre politikere for at NPF ikke ønsker å fjerne lov om psykisk helsevern.
Med denne loven i hånd kan de fortsette med dagens praksis som ikke tar hensyn til grunnleggende menneskerettigheter. Den gjør at det store flertallet av de som innlegges på tvang ikke er til fare for seg sjøl eller andre. De innlegges med begrunnelse i det såkalte behandlingskriteriet.
Undersøkelsen ble slaktet av Aarebrot, som sier at den ikke holder mål.
Ingen brukerorganisasjoner var med å lage undersøkelsen, noe som ikke er direkte overraskende.
Dette sier NPFs samarbeidspartnere om undersøkelsen i ettertid:
"– Tendensiøst og voldsomt
TV 2 kan avsløre at de to andre deltakerne bak undersøkelsen, Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund, føler misbrukt i en kampanje som har vært regissert at NPF. De mener undersøkelsen er tendensiøs og unyansert. Både Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund ønsket å endre på spørsmålene, men fikk ikke gjennomslag dette.
– Nå i ettertid ser vi både at brukerne burde vært tatt med på råd før undersøkelsen ble laget, vi burde arbeidet mer med spørsmålene og tatt forbehold når undersøkelsen ble presentert, sier Anders Skuterud, fagsjef i Psykologforeningen.
– Vi støtter Psykologforeningen. Dette var både tendensiøst, voldsomt og unyansert, sier Unn Hammervold som er leder i Sykepleierforbundets landsgruppe av psykiatriske sykepleier."
Det er å håpe at Psykologforeningen og Sykepleierforbundets landsgruppe av psykiatriske sykepleier nå har brutt med Norsk psykiatrisk forening, og at de heretter står på brukernes/pasientens side.
Les hele artikkelen på TVs nettside
Og på Sigruns blogg
Her er det som sto i sin helhet, som nå er fjernet.
"Misbrukt i undersøkelse om tvangsbruk
Norsk psykiatrisk forening hevder at nordmenn flest støtter tvangsbruken i Norge og viser til undersøkelse. – Et rent bestillingsverk, hevder ekspert som slakter undersøkelsen.
Tusenvis tvangsinnlegges i psykiatrien hvert år og tvangsbehandles uten at mange kjenner effekten eller konsekvensene. Omfanget av tvang er for høyt, fastslår helseministeren. Nå skal helsemyndighetene vurdere om dagens lovverk i for stor grad åpner for unødig tvangsbruk.
Norsk psykiatrisk forening ønsker ikke at loven endres, og sier nordmenn flest støtter dagens tvangsbruk. Foreningen viser til en landsomfattende spørreundersøkelse som brukt for å påvirke helsemyndighetene.
Les mer om tvangsinnleggelse her.
Det er likevel et faktum at mange, både brukere, fagfolk og politikere, er kritisk til mye av det som i dag skjer innenfor psykiatrien med hensyn til tvangsinnleggelser og tvangsbruk.
Massiv kritikk
– Om det er massiv kritikk kommer an på øynene som ser. Nå har vi gjort en befolkningsundersøkelse hvor en har intervjuet tusen individer i Norge i fjor, sammen med Psykologforeningen og Norsk Sykepleierforbund. Og hvis en ser på hva det egentlig er, så er det en ganske stor oppslutning om dagens praksis, sir Jan Olav Johannessen, leder i Norsk psykiatrisk forening (NPF) til TV 2 Nyhetene.
I dag tvangsinnlegges to av ti pasienter fordi de enten utgjør en fare for seg selv eller andre. Hele åtte av ti fordi leger og psykiatere mener de trenger behandling.
Les også: Anne Grethe ble lagt i belter og tvangsmedisinert
I undersøkelsen presenteres det flere spørsmål som gir inntrykk av at man kobler tvangsbruk opp mot pasienter som utgjør en fare for seg selv eller andre. I mindre grad at de oftest handler om det såkalte "behandlingskriteriet", som betyr at man mener pasienten trenger behandling.
Les også blogg om tvang i psykiatrien: Er «tvangstrøyen gått ut på dato?»
Holder ikke mål
– Men når en hele tiden presser på ved å snakke om selvmord og folk med alvorlige psykiske lidelser og spør om tvang skal brukes, så blir jo prosenten høy når det gjelder de som støtter dette. Det blir kort og godt som du roper i skogen får du svar, sier Aarebrot.
I undersøkelsen som NPF står bak, svarer svært mange at de støtter tvangsinnleggelser og bruk av isolasjon og tvangsmedisinering. Det er stilt en rekke spørsmål i undersøkelsen som professor Frank Aarebrot, ekspert på meningsundersøkelser, mener ikke holder mål. Årsaken er det er blitt stilt ledende og unyansert spørsmål.
Les hele undersøkelsen her.
– Den er jo preget av at oppdragsgiver har hatt veldig stor innflytelse på de spørsmålene som stilles. De har ikke vært nøye med å stille spørsmålene begge veier. Du må altså ha spørsmål som både går i retning av bruk av tvang, men du må også ha tilsvarene spørsmål som argumenterer for ikke bruk av tvang, for å få greie på hva folk mener, sier Aarebrot til TV 2 Nyhetene.
Bestillingsverk
Et rent bestillingsverk, mener Aarebrot om undersøkelsen.
– Ville du akseptert denne undersøkelsen som troverdig og grundig nok?
– Jeg ville ikke akseptert den som et uttrykt for hva det norske folk mener om tvang i psykiatrien. Det er ingen kunst å oppkonstruere en mening ved hjelp av ledende spørsmål. Det å bruke meningsmålinger i dag er jo en stadig viktigere måte å lansere synspunkter på, liksom via folket, sier Aarebrot.
Han presiserer at det er viktig å være årvåken, både som forsker og journalist når det gjelder denne typen undersøkelser og det er viktig å vurdere hvorvidt det ligger en hensikt bak undersøkelsen, sier Aarebrot.
– Tendensiøst og voldsomt
TV 2 kan avsløre at de to andre deltakerne bak undersøkelsen, Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund, føler misbrukt i en kampanje som har vært regissert at NPF. De mener undersøkelsen er tendensiøs og unyansert. Både Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund ønsket å endre på spørsmålene, men fikk ikke gjennomslag dette.
– Nå i ettertid ser vi både at brukerne burde vært tatt med på råd før undersøkelsen ble laget, vi burde arbeidet mer med spørsmålene og tatt forbehold når undersøkelsen ble presentert, sier Anders Skuterud, fagsjef i Psykologforeningen.
– Vi støtter Psykologforeningen. Dette var både tendensiøst, voldsomt og unyansert, sier Unn Hammervold som er leder i Sykepleierforbundets landsgruppe av psykiatriske sykepleier."
søndag 28. februar 2010
Nei til lov om psykisk helsevern
Publish_smallicon_bulletin_24Nytt innlegg
Vi er mange som har vært utsatt for tvang i psykiatrien og som er i mot særloven om psykisk helsevern. 80-90 % av de som blir innlagt på tvang er ikke til fare for seg selv eller andre. De blir tvangsinnlagt etter det såkalte behandlingskriteriet.
Lovutvalg som skal vurdere lov om psykisk helsevern?
I år er det avsatt midler til et lovutvalg som skal se på den særloven vi har i det psykiske helsevernet. Vi er mange som venter på at utvalget skal komme i gang med arbeidet. Det er Helsedirektoratet som har ansvaret for at utvalget blir nedsatt.
Jeg kan fortelle til dere som ikke vet at når et menneske blir innlagt på tvang, så skal det brukes minimum tre dager til observasjon før evt. tvangsmedisinering igangsettes. TRE dager. Høres det mye ut? Før loven ble vedtatt var det snakk om inntil 14 dagers observasjon før evt. tvangsmedisinering igangsettes. Men sannheten er kanskje at det de anså det for kostbart å vente i hele 14 dager når man kunne gjøre det unna på tre dager.
Hva blir vi møtt med når vi legges inn på tvang? Jeg snakker ut i fra mine erfaringer, og er selvsagt klar over at det heldigvis finnes institusjoner som er mindre brutale i sin framferd. Jo, vi blir møtt med et sett regler som må følges. Det er et rigid system som er mer å sammenligne med et militært system enn et sted der de skal ta i mot mennesker som er i psykisk ubalanse på en god måte og som har det for øyet at vi alle er ulike mennesker med ulike behov.
1) Du skal stå opp å spise frokost
2) Du skal ikke være våken om natta, og forstyrr i nattevaktene for de spiller kort
3) Ikke hjelp dine medpasienter
4) Du får ikke lov til å ringe eller på andre måter ta kontakt med noen utenfor sykehuset
5) Dine pårørende får etter hvert bestemme til hvem du får lov å ringe
6) Du får ikke lov å røyke mer enn en gang i timen
etc etc
Når tre dager er gått, så er det å sette i gang med tvangsmedisineringen. I mitt tilfelle gjorde de det ved at de brøt meg ned i ei reimseng.
Og i reimsenga ble jeg liggende i mange timer etter at sprøyta var satt.
Dette systemet er ikke med på å skape et samarbeidsklima, men etter 2 uker fant jeg ut at hvis jeg ikke ble samarbeidsvillig, så kanskje aldri jeg kom til å slippe ut fra sykehuset.
Jeg møtte f eks en ung mann fra Finnmark som hadde vært innlagt i flere år. Systemet er slik at det finnes en kontrollkommisjon på hvert sykehus du kan klage til, og du kan klage til Fylkeslegen på tvangsmedisinering.
Hvis du klager og du ikke får medhold, så versågod å vent i SEKS måneder til neste gang du har anledning til å klage. Seks måneder er forferdelig lang tid hvis du tvangsinnlagt på et psykiatrisk sykehus.
Kostander for det enkelte menneske som utsettes for tvang kan ikke måles i kroner og øre. Kostnader for samfunnet er det kanskje mulig å regne ut. Om det kan virke “kostnadseffektivt” å igangsette tvangsmedisinering etter bare tre dagers observasjon, så er det lite kostnadseffektivt når vi vet at mange som blir utsatt for tvang får store problemer etterpå. Mange ender opp som såkalte ’"svingdørspasienter". Jeg selv har vært innlagt tre ganger mellom 1992-1996. Og jeg mener at en av årsakene til at jeg ble uføretrygdet var den brutale behandlingen jeg fikk i forbindelse med min første tvangsinnleggelse. Det tar mange år å plassere skammen der den skal være! Vi påføres skam. Hvem tror det er lett å si til sine nærmeste og venner at “Jeg har vært tvangsmedisinert og lagt i reimseng”… Nei, det er ganske tøft å si det. Og for mitt vedkommende tok det mange år å bearbeide opplevelse.
Jeg tror også at jeg har vært av de heldige som faktisk har kommet tilbake til arbeidslivet igjen. Det er ikke alle som gjør det selv om jeg tror veldig mange kunne greid det hvis de bare hadde fått riktig hjelp. Og hvor lett tror du det er å si “Jeg er uføretrygdet fordi jeg har en psykisk lidelse”? Ikke spesielt nei. Det tok meg år “å stå i det og si det”.
I boka “Kjærligheten spør ikke, den bare er” har jeg beskrevet min psykoseopplevelse som førte til tvangsinnleggelsen og jeg har beskrevet deler av det jeg opplevde med tvangsmedisinering etc. I 1992 da jeg var innlagt, så tenkte jeg at DETTE MÅ JEG SKRIVE OM, FORTELLE TIL ANDRE FORDI DET ER GALSKAP DET DE DRIVER PÅ MED…
SÆRLOVEN MÅ BORT!!! DET FINNES ANDRE LOVER SOM IVARETAR DE SOM ER TIL FARE FOR SEG SJØL ELLER ANDRE.
Tvangsbruken er så forskjellig fra sykehus til sykehus, fra sted til sted. Noen få steder har de greid å minimere tvangsinnleggelsene. De stedene er det ledere som har forstått at det er den riktige veien å gå. De har forstått at krenkelsene i seg sjøl, i forbindelse med tvangsinnleggelser, skaper sår i hvert enkelt menneske som det er vanskelig å hele.
Psykoseinnholdet er en kunnskapskilde som skal være til hjelp for den som opplever det, og tenk hvis vi skulle nektes å drømme i søvne. Da blir vi i hvert fall sjuke. Hvorfor er mennesker i ubalanse? Kanskje er nettopp psykosen det som virkelig kan få oss i balanse? Kanskje er det sånn at de som opplever psykosen som har noe virkelig viktig å fortelle til sin omverden. Kanskje er det egentlig friskt å bli psykotisk? At den som blir psykotisk bærer fram et felles problem?
Jeg har ikke svarene, men jeg synes det naturlig å stille spørsmålene.
Origo-gruppe: Nei til særloven om psykisk helsevern
mandag 22. februar 2010
Mental Helse Norges nettside omtaler debatten
om et eget ombud for menneskerettigheter i Norge.
Der finner du også en lenke til et studieopplegg om tvang.
Les mer her
Der finner du også en lenke til et studieopplegg om tvang.
Les mer her
torsdag 18. februar 2010
Støre ble grillet av FN (desember 2009)
I forbindelse med debatten som pågår i disse dager, er det verdt å ta med seg denne artikkelen på NRKs nettside.
"- Norge har utfordringer rundt menneskerettigheter, innrømmet utenriksministeren i Geneve onsdag.
Jonas Gahr Støre stod onsdag foran FNs menneskerettighetsråd og og la frem rapporten om menneskerettighets-situasjonen i Norge. Rapporten omhandler blant annet i hvilken grad Norge respekterer og fremmer menneskerettighetene."
Les mer på NRKs nettside.
Av utfordringer som ble listet opp i situasjonsrapporten fra Norge var det blant annet fremhevet bruk av tvang i psykiatrien. Det er en gåte for meg at Støre kan avfeie forslaget om et eget ombud for menneskerettigheter.
2. nestleder i Krf, Inger Lise Hansen, tar til orde for et menneskerettighetsombud i Norge. Knut Rognlien i Advokatforeningen mener at mange i det norske samfunnet som blir utsatt for overgrep, trenger et sted å gå. Les mer på NRKs nettside.
Menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune om denne saken:
"Hun sier at folk føler seg sviktet fordi Norge forsømmer menneskerettighetene på hjemmebane.
- Det er Norges internasjonale fokus som gjør at vi forsømmer de menneskene som trenger vern, sier hun.
Det gjelder i særlig grad barn på asylmottak, utviklingshemmede, pasienter i det psykiske helsevernet og demente."
Les mer på NRKs nettside.
Krf er tydelige på at de har fortstått denne problematikken. Regjeringen har fortsatt ikke forstått hva de sier "nei" til. Den rød-grønne regjeringen dummer seg ut, rett og slett.
TAKK TIL GRO HILLESTAD THUNE FOR AT DU IKKE GIR OPP Å FREMME MENNESKERETTIGHETENE FOR FOLK SOM BOR I NORGE. TAKK TIL KRF FOR AT DERE FØLGER OPP OGSÅ I STORTINGET. Se saken Krf tar opp i Stortinget her.
"- Norge har utfordringer rundt menneskerettigheter, innrømmet utenriksministeren i Geneve onsdag.
Jonas Gahr Støre stod onsdag foran FNs menneskerettighetsråd og og la frem rapporten om menneskerettighets-situasjonen i Norge. Rapporten omhandler blant annet i hvilken grad Norge respekterer og fremmer menneskerettighetene."
Les mer på NRKs nettside.
Av utfordringer som ble listet opp i situasjonsrapporten fra Norge var det blant annet fremhevet bruk av tvang i psykiatrien. Det er en gåte for meg at Støre kan avfeie forslaget om et eget ombud for menneskerettigheter.
2. nestleder i Krf, Inger Lise Hansen, tar til orde for et menneskerettighetsombud i Norge. Knut Rognlien i Advokatforeningen mener at mange i det norske samfunnet som blir utsatt for overgrep, trenger et sted å gå. Les mer på NRKs nettside.
Menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune om denne saken:
"Hun sier at folk føler seg sviktet fordi Norge forsømmer menneskerettighetene på hjemmebane.
- Det er Norges internasjonale fokus som gjør at vi forsømmer de menneskene som trenger vern, sier hun.
Det gjelder i særlig grad barn på asylmottak, utviklingshemmede, pasienter i det psykiske helsevernet og demente."
Les mer på NRKs nettside.
Krf er tydelige på at de har fortstått denne problematikken. Regjeringen har fortsatt ikke forstått hva de sier "nei" til. Den rød-grønne regjeringen dummer seg ut, rett og slett.
TAKK TIL GRO HILLESTAD THUNE FOR AT DU IKKE GIR OPP Å FREMME MENNESKERETTIGHETENE FOR FOLK SOM BOR I NORGE. TAKK TIL KRF FOR AT DERE FØLGER OPP OGSÅ I STORTINGET. Se saken Krf tar opp i Stortinget her.
Mental Helse Oslo med klar melding til Amnesty!
Les mer på Mental Helse Oslos nettside, hvor du finner et åpent brev til Amnesty.
Brevet avsluttes med dette:
"Amnesty forutsatte gode hensikter tiltross, en organisasjon som tar så lett på hva mange Amnestymedlemmer (og f.eks. menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune) oppfatter som brudd på grunnleggende rettigheter til nære forbindelser, kan vi ikke ta alvorlig. Har vi noen garanti for at ikke holdningen til fjernere ofre for rettighetsbrudd blir omfattet med samme lemfeldige omgang med faktainnhenting? Inntil Amnesty International Norge har tatt en stilling i forhold til bruk av tvang i norsk psykiatri, kan ikke MH Oslo forsvare å støtte Amnestys arbeid, og vi kan ikke forsvare å oppfordre våre medlemmer til å gjøre det."
Brevet avsluttes med dette:
"Amnesty forutsatte gode hensikter tiltross, en organisasjon som tar så lett på hva mange Amnestymedlemmer (og f.eks. menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune) oppfatter som brudd på grunnleggende rettigheter til nære forbindelser, kan vi ikke ta alvorlig. Har vi noen garanti for at ikke holdningen til fjernere ofre for rettighetsbrudd blir omfattet med samme lemfeldige omgang med faktainnhenting? Inntil Amnesty International Norge har tatt en stilling i forhold til bruk av tvang i norsk psykiatri, kan ikke MH Oslo forsvare å støtte Amnestys arbeid, og vi kan ikke forsvare å oppfordre våre medlemmer til å gjøre det."
NRK nyhetene kl 0630 18.02.2010
Utenriksminister Jonas Gahr Støre avviser behovet for et menneskerettighetsombud i Norge. Advokatforeningen og Helsingforskomiteen går inn for et eget menneskerettighetsombud. Nestleder i Krf, Anne Lise Hansen, forslår det samme.
Utenriksministeren mener det er nok klageinstanser som ivaretar dette. DET ER DESSVERRE IKKE SÅNN!!!
Statsministeren og justisministeren må komme på banen. Regjeringen kan ikke lenger se bort fra at det faktisk er mange som opplever brudd på menneskerettighetene i Norge. Se foregående sak her på min blogg hvor Gro Hillestad Thune blir intervjuet i gårsdagens Dagsnytt 18.
Kontrollkommisjonen og fylkeslegene ivaretar ikke hensynet til menneskerettighetene!!!
Kontrollkommisjonen fungerer ikke for de mange som opplever brudd på menneskerettighetene!
Nå må regjeringen ta ansvar og ikke være unnfallende lenger!
Se mitt foredrag "Opplevelsen av tvungen medisinering" for kontrollkommisjonene i Trondheim i november i fjor.
Jeg opplevde brutalitet i forbindelse med tvangsmedisinering når jeg var innlagt i på tvang i 1992, og det er fortsatt mange som opplever det. Hadde jeg den gangen hatt muligheten til å klage til et menneskerettighetsombud, så ville jeg helt klart gjort det. Mange som klager til kontrollkommisjonen og ikke får medhold må vente i SEKS måneder før de evt. kan klage på nytt. Det er seks LANGE måneder når mennesker er innlagt på tvang på et psykiatrisk sykehus!
Mange blir arbeidsuføre på grunn av ettervirkninger av tvangsopplevelser og ikke på grunn av selve sykdommen. Selv var jeg arbeidsufør i mange år, og brukte lange og mange år på å bearbeide tvangsopplevelser. Mange blir påført skam av "systemet", og kommer aldri tilbake til arbeidslivet igjen.
Nå må det bli fokus på menneskerettigheter i Norge også i tillegg til at vi gjerne kan påpeke brudd på menneskerettigheten i andre land. MEN VI MÅ OGSÅ FEIE FOR EGEN DØR I NORGE!
Utenriksministeren mener det er nok klageinstanser som ivaretar dette. DET ER DESSVERRE IKKE SÅNN!!!
Statsministeren og justisministeren må komme på banen. Regjeringen kan ikke lenger se bort fra at det faktisk er mange som opplever brudd på menneskerettighetene i Norge. Se foregående sak her på min blogg hvor Gro Hillestad Thune blir intervjuet i gårsdagens Dagsnytt 18.
Kontrollkommisjonen og fylkeslegene ivaretar ikke hensynet til menneskerettighetene!!!
Kontrollkommisjonen fungerer ikke for de mange som opplever brudd på menneskerettighetene!
Nå må regjeringen ta ansvar og ikke være unnfallende lenger!
Se mitt foredrag "Opplevelsen av tvungen medisinering" for kontrollkommisjonene i Trondheim i november i fjor.
Jeg opplevde brutalitet i forbindelse med tvangsmedisinering når jeg var innlagt i på tvang i 1992, og det er fortsatt mange som opplever det. Hadde jeg den gangen hatt muligheten til å klage til et menneskerettighetsombud, så ville jeg helt klart gjort det. Mange som klager til kontrollkommisjonen og ikke får medhold må vente i SEKS måneder før de evt. kan klage på nytt. Det er seks LANGE måneder når mennesker er innlagt på tvang på et psykiatrisk sykehus!
Mange blir arbeidsuføre på grunn av ettervirkninger av tvangsopplevelser og ikke på grunn av selve sykdommen. Selv var jeg arbeidsufør i mange år, og brukte lange og mange år på å bearbeide tvangsopplevelser. Mange blir påført skam av "systemet", og kommer aldri tilbake til arbeidslivet igjen.
Nå må det bli fokus på menneskerettigheter i Norge også i tillegg til at vi gjerne kan påpeke brudd på menneskerettigheten i andre land. MEN VI MÅ OGSÅ FEIE FOR EGEN DØR I NORGE!
Abonner på:
Innlegg (Atom)