Ulike kunnskapssyn
Av Siv Helen
Rydheim
Tor-Johan Ekeland skrev
kronikken «Kampen om kunnskapen» i Morgenbladet. (14.06.13). Sigmund Karterud
sitt tilsvar 21.06.2013 "Dørene er for lengst åpnet", fikk i gang min adrenalinpumpe. Tor-Johan Ekeland kommenterte med "Psykiatriens hus" 28.06.2013
Mine refleksjoner etter å ha lest Karteruds tilsvar kan du lese her.
I tillegg sendte jeg inn det som står nedenfor til Morgenbladet, men siden de ikke svarte innen en uke, betyr det at de ikke har funnet plass til å ta det inn.
Rådende kunnskapssyn
Splittelsen, når
det gjelder kunnskapssyn, er som en dyp kløft hvor det kreves akrobatiske
øvelser på toppnivå for å gå i mellom. Kanskje Karterud beveger seg lite
utenfor «egne kretser», siden oppfatningen er så ulik? Det var ikke en innrømmelse om dagens nesten
totalt rådende kunnskapssyn og “behandling” (ofte på tvang) av psykoseutsatte. Diagnose
og passende antipsykotiske medikamenter for “å lindre symptomer”?
Fremragende forskning?
Er den enkeltes hjerne
og gener interessant, og er det kanskje mest interessant fordi man kan måle og
telle forskningsresultater? Hvor blir det av det viktigste? Hvilken betydning
det har for meg hvordan samfunnet rundt meg fungerer? Blir min familie og mitt
nettverk trukket inn? Hva slags oppvekst
jeg har hatt? Hva bærer mine foreldre og beste- og oldeforeldre av erfaringer og
eventuelle traumer? Erfaringene er vel så viktig som genmaterialet. (Jfr epigenetikk). Det fremragende
forskningssenteret med psykiatriprofessor Ole A. Andreassan i spissen er mest
opptatt av genforskning i følge artikkelen
"Målet er å løse
schizofrenigåten". Hva med forskning på bedringsprosesser
(recovery)? Andreassen slår fast i intervjuet: «I dag kan vi redusere og lindre
symptomene, men ikke kurere sykdommene.»
«Vi» forstår jeg som leger som tilbyr og ofte tvinger i de
psykoseutsatte medikamenter, og da har Andreassen noe å lære fra alle de som
har blitt helt kvitt sine symptomer eller som har lært seg å mestre symptomene
uten medikamenter. To eksempler: Undersøk arbeidet «Hearing voices» gjør, og hva som skjer når flertallet
av de psykoseutsatte i «Open dialog» i Finland greier seg uten medikamenter. Medikamenter
må bli sjeldne unntak og ikke regelen. Å ha det som eneste «kur» er svært bakstreversk.
Medikamenter konserverer problemene.
Dagens praksis fungerer
omtrent som å stå med en stjernekikkert hvor de ser ut over en enorm uoversiktlig
stjernehimmel og fester blikket på en liten stjerne. De sier seg fornøyd med
den lille stjerna. Det er komplisert å se hele stjernehimmelen som åpner opp
for andre perspektiver og det er komplisert å ha forlatt dagverden til fordel
for å drømme i våken tilstand.
Siv Helen
Rydheim, tvangs- og psykoseerfarer
Relaterte saker
Anmeldelse av Drøm i våken tilstand av erfaringskonsulent Astrid Weber ved UNN
Intervju med en av forfatterne i boka, Maria Nerem Notø.
Menneskerettigheter: Se kronikk i Fontene 3/13 av leder i We Shall Overcome, Mette Ellingsdalen
Psykiatrien mellom reduksjonisme og biopsykososial helhetstekning Tidsskrift for norske legeforening, H. M. Solli
Sak publisert på NTB Info: Ny bok som utfordrer psykiatrien
Tvang i psykisk helsevern – som Natt og Dag
