I et avsnitt i boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er" beskriver jeg også hvordan
jeg opplevde å være innlagt på tvang. Ellers står dette på bokomslaget:
Siv Helen Rydheim er født i Nordreisa i 1955, og har skrevet om sine opplevelser med
psykose og tvangsinnleggelser og tvangsmiddelbruk. Boka kan sees på som et debatt-
innslag i den pågående debatten om den utstrakte bruken av tvangsinnleggelser og
tvangsmiddelbruk i psykiatrien i Norge, som ligger på verdenstoppen statistisk når det
gjelder tvangsinnleggelser. Boka er interessant for fagfolk som ønsker i å høre en bruker-
stemme inn i sitt arbeid. Likedan er boka interessant for mennesker som selv har opp-
levd tvangsmiddelbruk, og for pårørende til mennesker som har vært innlagt på tvang.
Forfatteren stiller viktige spørsmål til de som utøver makt i psykiatrien. Hun beskriver
også hvordan hun har klart å arbeide seg ut av skam og vonde opplevelser.
I tillegg til en svært levende beskrevet psykosebeskrivelse inneholder boka blant annet
forfatterens refleksjoner rundt psykisk helse fra forskjellige vinkler. I alvoret som
beskrives er det også befriende komiske situasjoner som beskrives på en måte som får
leseren til å le midt i alvoret. Både mennesker uten erfaring fra psykiatrien og fagfolk,
som har lest manuskriptet, har kommet med svært gode tilbakemeldinger. Anbefales
også til politikere som er lovgivende myndighet og kontrollkommisjonsmedlemmer rundt
om i landet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar