fortsetter som Rådet for psykisk helses beskytter til utgangen av 2016. Det er et viktig signal fra de kongelige!
I følge NRKs nettside gis et kongelig beskytterskap for fem år av gangen. Hvis organisasjonene ønsker en forlengelse, så må de søke på nytt.
Om kongelig beskytterskap på kongehuset.no
lørdag 25. desember 2010
lørdag 18. desember 2010
Tvang i psykiatrien kan være lovbrudd
i følge nettartikkel på TV2s nettside.
Her siteres:
"Pasienter som sperres inne og underlegges tvang i psykiatrien kan være utsatt for diskriminering og lovbrudd. Norges praksis på området kan bryte med en ny FN-konvensjon som Norge snart vil godkjenne."
Les mer på TV2s nettside her.
Det skal bli interessant å følge dette arbeidet videre! Gro Hillestad Thune er klar som vanlig, og sier her at menneskerettighetene brytes. Jeg siterer videre:
"Advokat Gro Hillestad Thune, som er dommer i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, mener Norge er nødt til å erkjenne at det skjer brudd på menneskerettighetene i Norge:
– Pasienter i psykiatrien er jo en utsatt gruppe, det vet vi fra andre land, og vi er nødt til å ta disse problemene på alvor og i det politiske systemet må man ta innover seg at de er nødt til å sørge for informasjon og opplæring i hva disse reglene er, presiserer Hillestad Thune overfor TV 2 Nyhetene.
Hillestad Thune mener det er påkrevet at ansatte innenfor det psykisk helsevern som har myndighet til å fastslå bruk av tvang, kjenner de grensene menneskerettighetene setter."
Her siteres:
"Pasienter som sperres inne og underlegges tvang i psykiatrien kan være utsatt for diskriminering og lovbrudd. Norges praksis på området kan bryte med en ny FN-konvensjon som Norge snart vil godkjenne."
Les mer på TV2s nettside her.
Det skal bli interessant å følge dette arbeidet videre! Gro Hillestad Thune er klar som vanlig, og sier her at menneskerettighetene brytes. Jeg siterer videre:
"Advokat Gro Hillestad Thune, som er dommer i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, mener Norge er nødt til å erkjenne at det skjer brudd på menneskerettighetene i Norge:
– Pasienter i psykiatrien er jo en utsatt gruppe, det vet vi fra andre land, og vi er nødt til å ta disse problemene på alvor og i det politiske systemet må man ta innover seg at de er nødt til å sørge for informasjon og opplæring i hva disse reglene er, presiserer Hillestad Thune overfor TV 2 Nyhetene.
Hillestad Thune mener det er påkrevet at ansatte innenfor det psykisk helsevern som har myndighet til å fastslå bruk av tvang, kjenner de grensene menneskerettighetene setter."
lørdag 11. desember 2010
Erfaringsnettverket og skrive-prosjekt
Da er vi i gang med et prosjekt som har egen nettside erfaringsnettverket.no
Du finner prosjektinformasjon og sammendrag av prosjektbeskrivelsen, invitasjon til skrive-verksted
Her gjengis målsettingen med prosjektet, som du finner under sammendrag av prosjektbeskrivelsen:
"Å gi en interessant og rehabiliterende mulighet til alle deltakerne som får være med i skriveprosessen. Vi ønsker å lage et produkt i form av en bok og et nettsted som kan medvirke til rehabilitering også for andre som har en bipolar lidelse. Vi ønsker å spre informasjon om psykiske lidelser på en måte som skal være med på å fjerne stigma og redsel for psykisk syke."
Et lite utdrag av Gunn Helen Kristiansen sin artikkel om "Definisjonsmakt":
"«Vi har en mistanke om at du lider av en alvorlig psykisk sykdom» sa legen til meg og hele min verden falt i grus. Fordi mine pårørende bekreftet at det var en opphopning av manisk-depressiv lidelse i familien, ble jeg også definert som syk. «Sykdommen skyldes en arvelig biologisk sårbarhet i hjernen din» sa legen og så ble det ikke gjort noen flere forsøk på å finne årsaker eller sammenhenger på hvorfor jeg var blitt syk. Jeg ble rett og slett definert som kronisk og uhelbredelig syk og resten av behandlingen skulle dreie seg om å overtale meg til å ta medisiner. «Men jeg føler meg ikke syk» svarte jeg trassig. «Jeg føler at det er miljøet jeg lever i, som er «sykt» og at jeg er en av dem som har arvet evnen til å reagere og finne på kreative løsninger.» Legen stirret alvorlig på meg. «Alle vi andre blir jo ikke syke. Du har en genetisk sårbarhet...» Jeg avbrøt han og startet på en lang forklaring om at jeg ikke betraktet mine psykiske reaksjoner som en sårbarhet, men mer som et talent. «Kanskje det er våre forfedres guder som har utpekt en del av oss til å være levende sensorer for godt og ondt her nede på jorden og at de psykiske reaksjonene våre er rene nådegaver.” sa jeg og fortsatte frekt ”Kanskje jeg heller burde behandles som en klarsynt spåkone enn som en syk person.» Legen fortsatte å stirre på meg med en bekymret rynke i pannen, men han var ikke direkte avvisende heller.
Da jeg slapp ut fra sykehuset startet min personlige vendetta; Jeg skulle angripe en definisjon!
«Jeg er ikke syk» gikk jeg rundt og sa. «Jeg er veldig, veldig frisk. Det er dere som er syke. Dere reagerer jo ikke på urettferdighet og emosjonelle belastninger sånn som jeg gjør. Er det ikke meningen at vi skal reagere med følelsene våre og forsøke å rette opp det som eventuelt er galt?» Det var mange som trodde på meg en god stund. Noen fulgte ivrig med på mine forskjellige prosjekter og tiltak, men etter hvert opplevde venner og familie gang på gang at jeg ble mer og mer oppkavet og manisk. Selv om de forsøkte alt de kunne med å jorde meg til bakken var det ikke alltid de klarte det og til slutt måtte de kjøre meg til sykehuset hvor jeg kunne få behandling for sårbarheten min."
Fortsettelsen kan du lese her ved å rulle deg ned på siden. Etter artikkelen "Definisjonsmakt" finner du utdrag fra boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er", og her gjengis innledningen til boka: "I juni i 1992, mot slutten av et healingkurs jeg deltok på, kom disse ordene til meg: ”Kjærligheten spør ikke, den bare er.”
Jeg skrev ordene ned, og de ordene ble så virkelige at den virkelige verden ble uvirkelig for meg. Jeg gikk inn i en annen verden. En surrealistisk verden, der grensene mellom drøm og virkelighet ble utvisket. Jeg tenkte, sa og gjorde mye som ikke var forståelig for de menneskene som var rundt meg. Jeg fikk det også helt klart for meg at det var umulig å dele tankene mine med andre mennesker. Jeg forsto at de tankene ikke var forståelige for andre enn meg.
Kjærligheten spør ikke, den bare er. Nå kan jeg undre meg over hvor ordene kom fra.
Over en lengre periode hadde jeg vært manisk og levd i det jeg kaller for en blanding av en virkelig og en surrealistisk verden, og jeg vil si det sånn at jeg stupte inn i en psykose der grensene mellom drøm og virkelighet ble utvisket. Det forunderlige med det hele er at jeg fortsatt husker mange av opplevelsene jeg hadde meget godt, faktisk mye bedre enn det meste av det som ellers har skjedd meg i livet. Mange av opplevelsene har brent seg fast i hukommelsen. En del hendelser er omskrevet eller utelatt av hensyn til andre personer, men bortsett fra det, så er det jeg kaller reisebeskrivelsen ganske nøyaktig slik det foregikk. Særlig har jeg en bestemt person i tankene, en person jeg alltid vil bære med meg i tankene. Kanskje vil den personen forstå at selv om vedkommende ikke er omtalt i boka, så vil jeg aldri glemme personen. Når jeg sier reisebeskrivelse, så er det i dobbelt forstand. Det var en reise der jeg beveget meg rent fysisk, men i enda større grad en reise i forhold til hva jeg opplevde i min psykiske sfære.
Boka starter med reisebeskrivelsen, og fortsetter med opplevelser blant annet fra tvangsinnleggelse ved Åsgård Psykiatriske Sykehus i 1992. I boka beskriver jeg hvordan det var å komme hjem igjen etter tvangsinnleggelsen, påfølgende depresjon med en nesten uutholdelig dødslengsel. Jeg gir også kortere tilbakeblikk fra to andre innleggelser jeg har opplevd, deler tanker rundt healing og New-age, og hva det har betydd for meg å bli kristen. Videre gir jeg et innblikk i min forståelse av den manisk depressive lidelsen både ut i fra egne erfaringer og dels ut i fra teori om lidelsen, jeg berører tabuer knyttet til psykiske lidelser, hva det har betydd for meg å få kontakt med min egen kreativitet, identitetsbryting og veien videre. For å underbygge mine egne erfaringer, og for å gi en videre forståelse enn det jeg selv kan gi, har jeg fått tillatelse fra forskjellige forlag til å ha med sitater fra flere andre bøker.
Da kan jeg bare si: Bli med på reise i mine opplevelser der grensene mellom drøm og virkelighet ble utvisket, og ta gjerne del i mine refleksjoner etter at reisen ble avsluttet."
Mer finner du på Erfaringsnettverkets nettside.
Sjekk ut invitasjonen til skrive-verkstedet!
Prosjektet har fått fullfinansiering fra ExtraStifelsen Helse og Rehabilitering gjennom Mental Helse.
Du finner prosjektinformasjon og sammendrag av prosjektbeskrivelsen, invitasjon til skrive-verksted
Her gjengis målsettingen med prosjektet, som du finner under sammendrag av prosjektbeskrivelsen:
"Å gi en interessant og rehabiliterende mulighet til alle deltakerne som får være med i skriveprosessen. Vi ønsker å lage et produkt i form av en bok og et nettsted som kan medvirke til rehabilitering også for andre som har en bipolar lidelse. Vi ønsker å spre informasjon om psykiske lidelser på en måte som skal være med på å fjerne stigma og redsel for psykisk syke."
Et lite utdrag av Gunn Helen Kristiansen sin artikkel om "Definisjonsmakt":
"«Vi har en mistanke om at du lider av en alvorlig psykisk sykdom» sa legen til meg og hele min verden falt i grus. Fordi mine pårørende bekreftet at det var en opphopning av manisk-depressiv lidelse i familien, ble jeg også definert som syk. «Sykdommen skyldes en arvelig biologisk sårbarhet i hjernen din» sa legen og så ble det ikke gjort noen flere forsøk på å finne årsaker eller sammenhenger på hvorfor jeg var blitt syk. Jeg ble rett og slett definert som kronisk og uhelbredelig syk og resten av behandlingen skulle dreie seg om å overtale meg til å ta medisiner. «Men jeg føler meg ikke syk» svarte jeg trassig. «Jeg føler at det er miljøet jeg lever i, som er «sykt» og at jeg er en av dem som har arvet evnen til å reagere og finne på kreative løsninger.» Legen stirret alvorlig på meg. «Alle vi andre blir jo ikke syke. Du har en genetisk sårbarhet...» Jeg avbrøt han og startet på en lang forklaring om at jeg ikke betraktet mine psykiske reaksjoner som en sårbarhet, men mer som et talent. «Kanskje det er våre forfedres guder som har utpekt en del av oss til å være levende sensorer for godt og ondt her nede på jorden og at de psykiske reaksjonene våre er rene nådegaver.” sa jeg og fortsatte frekt ”Kanskje jeg heller burde behandles som en klarsynt spåkone enn som en syk person.» Legen fortsatte å stirre på meg med en bekymret rynke i pannen, men han var ikke direkte avvisende heller.
Da jeg slapp ut fra sykehuset startet min personlige vendetta; Jeg skulle angripe en definisjon!
«Jeg er ikke syk» gikk jeg rundt og sa. «Jeg er veldig, veldig frisk. Det er dere som er syke. Dere reagerer jo ikke på urettferdighet og emosjonelle belastninger sånn som jeg gjør. Er det ikke meningen at vi skal reagere med følelsene våre og forsøke å rette opp det som eventuelt er galt?» Det var mange som trodde på meg en god stund. Noen fulgte ivrig med på mine forskjellige prosjekter og tiltak, men etter hvert opplevde venner og familie gang på gang at jeg ble mer og mer oppkavet og manisk. Selv om de forsøkte alt de kunne med å jorde meg til bakken var det ikke alltid de klarte det og til slutt måtte de kjøre meg til sykehuset hvor jeg kunne få behandling for sårbarheten min."
Fortsettelsen kan du lese her ved å rulle deg ned på siden. Etter artikkelen "Definisjonsmakt" finner du utdrag fra boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er", og her gjengis innledningen til boka: "I juni i 1992, mot slutten av et healingkurs jeg deltok på, kom disse ordene til meg: ”Kjærligheten spør ikke, den bare er.”
Jeg skrev ordene ned, og de ordene ble så virkelige at den virkelige verden ble uvirkelig for meg. Jeg gikk inn i en annen verden. En surrealistisk verden, der grensene mellom drøm og virkelighet ble utvisket. Jeg tenkte, sa og gjorde mye som ikke var forståelig for de menneskene som var rundt meg. Jeg fikk det også helt klart for meg at det var umulig å dele tankene mine med andre mennesker. Jeg forsto at de tankene ikke var forståelige for andre enn meg.
Kjærligheten spør ikke, den bare er. Nå kan jeg undre meg over hvor ordene kom fra.
Over en lengre periode hadde jeg vært manisk og levd i det jeg kaller for en blanding av en virkelig og en surrealistisk verden, og jeg vil si det sånn at jeg stupte inn i en psykose der grensene mellom drøm og virkelighet ble utvisket. Det forunderlige med det hele er at jeg fortsatt husker mange av opplevelsene jeg hadde meget godt, faktisk mye bedre enn det meste av det som ellers har skjedd meg i livet. Mange av opplevelsene har brent seg fast i hukommelsen. En del hendelser er omskrevet eller utelatt av hensyn til andre personer, men bortsett fra det, så er det jeg kaller reisebeskrivelsen ganske nøyaktig slik det foregikk. Særlig har jeg en bestemt person i tankene, en person jeg alltid vil bære med meg i tankene. Kanskje vil den personen forstå at selv om vedkommende ikke er omtalt i boka, så vil jeg aldri glemme personen. Når jeg sier reisebeskrivelse, så er det i dobbelt forstand. Det var en reise der jeg beveget meg rent fysisk, men i enda større grad en reise i forhold til hva jeg opplevde i min psykiske sfære.
Boka starter med reisebeskrivelsen, og fortsetter med opplevelser blant annet fra tvangsinnleggelse ved Åsgård Psykiatriske Sykehus i 1992. I boka beskriver jeg hvordan det var å komme hjem igjen etter tvangsinnleggelsen, påfølgende depresjon med en nesten uutholdelig dødslengsel. Jeg gir også kortere tilbakeblikk fra to andre innleggelser jeg har opplevd, deler tanker rundt healing og New-age, og hva det har betydd for meg å bli kristen. Videre gir jeg et innblikk i min forståelse av den manisk depressive lidelsen både ut i fra egne erfaringer og dels ut i fra teori om lidelsen, jeg berører tabuer knyttet til psykiske lidelser, hva det har betydd for meg å få kontakt med min egen kreativitet, identitetsbryting og veien videre. For å underbygge mine egne erfaringer, og for å gi en videre forståelse enn det jeg selv kan gi, har jeg fått tillatelse fra forskjellige forlag til å ha med sitater fra flere andre bøker.
Da kan jeg bare si: Bli med på reise i mine opplevelser der grensene mellom drøm og virkelighet ble utvisket, og ta gjerne del i mine refleksjoner etter at reisen ble avsluttet."
Mer finner du på Erfaringsnettverkets nettside.
Sjekk ut invitasjonen til skrive-verkstedet!
Prosjektet har fått fullfinansiering fra ExtraStifelsen Helse og Rehabilitering gjennom Mental Helse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)