Traumatisering

Foto: Siv Helen Rydheim fra Indre Troms 2010.

Det er godt at jeg kan skrive meg ut av min egen skoddeheim. Skriving er en livsviktig ventil for meg.

Traumatisering skjer når folk innlegges på tvang. Det slås ikke bare fast at traumatisering skjer, men at folk utsettes for retraumatisering fordi forskning viser at opp mot 100 % av de som tvangsinnlegges er traumatisert fra før.
Se side 29 fra denne delrapporten i forbindelse med BAT-prosjektet (Brukerorienterte alternativer til tvang). Forskningen viser altså at tvang retraumatiserer og kan gjøre at folk blir påført alvorlige ettervirkninger.

Behandlings- og omsorgssystemene bør dermed bygge inn en tenkning om at tvangsmessige eller voldelige handlinger med stor sannsynlighet fører til retraumatisering og/eller skaper nye traumer og derfor bør unngås.

Jeg tror at det er mye enklere å snakke om at folk som har opplevd krig som oftest har Posttraumatiske stressreaksjoner, enn det er å se at dette faktisk påføres mennesker som utsettes for tvang innenfor psykisk helsevern.

Hva skjer egentlig når mennesker blir traumatisert? Traumer oppstår blant annet når mennesker blir helt maktesløse i situasjoner, og ikke har muligheter for å rømme unna det som oppleves som en "frys-situasjon". Ødeleggende øyeblikk som "fryser til" kan skape ubalanse og gjøre sitt til at de som er traumatisert ikke greier å ta for seg av livet.

Kan vi virkelig godta at mennesker innlegges på tvang når de ikke er til fare for seg selv eller andre? Omtrent 90 % av alle som innlegges på tvang er IKKE til fare for seg selv eller andre. Prosentsatsen varier i ulike undersøkelser, men uansett er tallet ubegripelig høyt.

Hvorfor skriver jeg om dette akkurat i dag? Jo, jeg ble veldig opprørt av å svare på en spørreundersøkelse fra Statistisk sentralbyrå... Er det mulig? Ja, det er mulig å bli opprørt av det, og jeg skal forklar hvorfor.

Spørsmål nr 26: "Har du i løpet av de siste 12 månedene opplevd at ubehagelige minner har trengt seg på og forstyrret deg uten at du har kunnet gjøre noe med det?"
Jeg svarte "av og til".

Spørsmål nr 27: "Har du i løpet av de siste 12 månedene bevisst unngått situasjoner for å slippe ubehagelige minner eller følelser, på en slik måte at det har hindret deg i å gjøre det du vil?"
Jeg svarte "ja, men sjelden".

Spørsmål med overskrift "VOLD OG OVERGREP".
Spørsmål nr 48: "Har du opplevd at noen systematisk og over lengre tid har forsøkt å kue, fornedre og ydmyke deg?"

Jeg svarte "ja, som voksen".
Hvis ja, av hvem?
Her laget jeg en egen svarrute og skrev ansatte i psykisk helsevern... Jeg kunne også svart at jeg har opplevd det i nære relasjoner, men det aller verste er at jeg har opplevd på et sykehus, hvor jeg før jeg kom dit selv virkelig trodde at det var behandling å få. Jeg og mange med meg har opplevd at det som kalles behandling (tvangsbehandling) = mishandling.

Spørsmål nr 49: "Er du blitt utsatt for fysiske overgrep/mishandling?
Jeg svarte "Ja, som voksen".

Hvis ja, av hvem?
Her laget jeg også en egen svarrute og skrev ansatte i psykisk helsevern. Også her kunne jeg svart at jeg har opplevd det i nære relasjoner, men det er faktisk ikke så viktig lenger. Det sitter ikke lenger så dypt. Hvorfor? Jeg har vært heldig fordi jeg har fått delta i Familiekonstellasjoner. Det er traumeterapi, og jeg må ta opp mitt traumatiserte forhold til psykiatrien ved neste korsvei. Jeg kan ikke fortsette å la meg "vippe av pinnen" når det pirkes borti det jeg har opplevd. "Sinnet kan brukes positivt" - bloggartikkel jeg skrev for ikke så lenge siden. Ja, det kan det, men er det slitsomt å bli brakt ut av en ganske grei sinnstilstand stadig vekk...

Ønsker alle en god kveld, og lykke til med skjemaet fra Statistisk sentralbyrå. Hadde jeg fått lov å være med å lage spørsmålene, så ville jeg antagelig brukt mindre plass til tannhelse og mer til psykisk helse.

Artikkel om Familiekonstellasjoner.
Mer om Familiekonstellasjoner: Hellinger.no

Året som gikk - blogger for Erfaringskompetanse.no

Her er mitt siste blogginnlegg "Et begivenhetsrikt år" for Erfaringskomptanse.no, hvor jeg sier litt om hvilke muligheter jeg ble gitt i 2011.

"Jeg har blitt gitt mange muligheter til å delta i ulike sammenhenger i 2011.

Det nye dette året er at jeg har bidratt som:

Erfaringskonsulent i et skriveprosjekt (2011-2012) og som bieffekt førte prosjektet til opprettelse av en Facebook-gruppe: Erfaringsnettverket. Gruppa har kommet opp i 274 medlemmer. Med mange aktive deltakere er det en fornøyelse å følge gruppa.

Fra januar 2011 har jeg bidratt med blogginnlegg til Erfaringskompetanse. Det gleder meg å se at Linda Persen (også fra Finnmark) er ny blogger for Erfaringskompetanse.

Konsulentoppdrag for Erfaringskompetanse.no i høst. Jeg har bidratt blant annet med å søke opp masteroppgaver der også brukere av tjenester har blitt intervjuet. I mange masteroppgaver intervjues ikke brukerne av de ulike tjenestene, men studentene intervjuer tjenesteutøverne. Et tankekors, synes jeg.

I september bidro jeg med praktisk tilrettelegging for Familiekonstellasjoner i Finnmark.

Jeg jobber fortsatt som prosjektleder for Finnmarksnettverket (2009-2012), og er spent på det siste prosjektåret, om det er liv laga for å få til varig drift.

Mitt nyttårsønske er at alle gode krefter innenfor rus- og psykisk helsefeltet blir større ved å se på fyrlyktene vi har rundt om i Norge og verden forøvrig. Det skjer mye god kunnskapsutvikling. Det gjelder at de som holder på med “brannslukking” får tid til å speide etter fyrlyktene og sette seg inn i hva som skjer utenfor eget område.


I Finnmark kan vi vokse mye med å følge med på hva de gjør ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, som har flere interessante prosjekter. Et av disse har gått over i varig drift: Brukerstyrte senger. De mottok en kvalitetspris for prosjektet. De var også framsynte nok til at de ansatte en erfaringskonsulent i et prosjekt. Stillingen er nå over i vanlig drift. Prosjekttittel: ”Brukertilsetting som virkemiddel for å bringe inn brukerperspektiv i senterets virksomhet og en arbeidsmetode for kvalitetsheving og kvalitetssikring av tjenestene”. Sluttrapport.

Det finnes mange fyrlykter, og jeg anbefaler folk til å følge med på Erfaringskompetanse.no og NAPHA.no, hvor det presenteres mange gode fyrlykter!

I 2011 ble jeg valgt inn i We Shall Overcome (WSO)sitt sentralstyre. Kamporganisasjonen WSO har til og med nådd fram i Menneskerettskomiteen i FN! Dette takket være innsatsen fra Mette Ellingsdalen og Hege Orefellen, som begge har mottatt ytringsfrihetsprisen, hhv. i 2006 og 2010.

I år gikk ytringsfrihetsprisen til to nominerte; Hvite Ørn og psykiater Trond F. Aarre. Hvite Ørn evner å peke på alternativer til tvang og tvangsmedisinering. Trond F. Aarre (Nordfjord DPS). I boka ”Manifest for psykisk helsevern” tar han til orde for å lytte til brukerne. Ingen selvfølge det. Aarre viser til at helsetjenesten i for stor grad selv har definert hva de skal drive med og tar til orde for å ta mer hensyn til hva brukerne, brukerorganisasjonene og politiske myndigheter ønsker, når tjenestetilbud planlegges.

I 2011 mottok jeg skrivestipend fra SEPREP, og i DIALOG nr 4 2011 utlyses stipend for 2012.

Takk til alle som har fulgt oss som blogger for Erfaringskompetanse.no i 2011! Jeg takker av som blogger for Erfaringskompetanse, og håper flere kommer til. Godt nytt år!

Se her, hvor du nederst i blogginnlegget finner relaterte saker.

Publisert: 14:08 - 03. januar 2012
Sist oppdatert: 14:10 - 03. januar 2012

Styrt av ryggmargsreflekser, blogginnlegg på Erfaringskompetanse.no

Styrt av ryggmargsreflekser.
En bevisstgjøringsprosess er noe jeg har hatt i det å være deltaker i selvorganisert selvhjelpsgruppe. Jeg gikk inn i gruppa fordi jeg har problemer med grensesetting. Det å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe har for meg åpnet mine øyne for at jeg trenger terapi i tillegg til selvhjelpsgruppa.

Jeg fikk time hos privatpraktiserende psykolog og jeg meldte meg også på Hellingers familiekonstellasjon. Begge steder tok jeg opp mine ryggmargsreflekser og hvordan de påvirker mitt liv. Problemer knyttet til det jeg kaller ryggmargsreflekser er at jeg i nære relasjoner får panikk når det spisser seg til i konflikter. Det fører til at jeg blir sint og jeg rømmer unna. Jeg gjør det samme nå i en alder av 55 år, som jeg gjorde tidlig i tenårene. Et tankekors er at jeg har rømt så langt at jeg gikk inn en psykose (1992). Jeg er ikke redd for at det skal skje igjen, men jeg vil finne ut hvorfor ryggmargsrefleksen får styre livet mitt.

Det er på tide å komme videre. Heldigvis har jeg selvhjelpsgruppa, og vi møtes fast en gang hver uke. Psykologen har jeg møtt to ganger og skal møte han en gang til, kanskje flere. Familiekonstellasjonen ga meg så mye at jeg har bestemt meg for å delta flere ganger. Når det blir vet jeg ennå ikke, men jeg fikk ”ro i magen” etter at jeg var der. Før jeg tok steget for å være med på en helg med familiekonstellasjoner prøvde jeg å lese noe av det som står inne på Hellinger.no, men jeg fant ut at dette kan jeg ikke lese meg fram til, det må erfares. Etter at jeg har deltatt på en konstellasjonshelg leser jeg om det og har en større forståelse for det.

Jeg vil forsøke å forklare kort om konstellasjoner: Det er ikke bare meg som enkeltindivid som er i fokus, men hele min familie både de nålevende og de døde. De familiemedlemmene jeg selv ønsker settes det opp representanter for. Det at f eks min oldemors liv kan ha innvirkning på mitt liv i dag har vært noe ubegripelig, men i følge Hellingers og min egen erfaring med konstellasjoner, er det faktisk slik. Mine ryggmargsreflekser per i dag kan altså ha sammenheng med traumer som mine familiemedlemmer har opplevd gjennom generasjoner. Det blir etter denne oppdagelsen litt meningsløst å se isolert på hva jeg har opplevd i mitt liv. At jeg har hatt opplevelser som har ført til traumer er utvilsomt riktig. Jeg ble også retraumatisert på grunn av tvangsbehandling i psykisk helsevern. (BAT-rapport, Reidun Norvoll, Sintef: Se side 29, 3.5.3 Traume-informert behandling og omsorg (”care”))

Les Marta Thorsheims (leder for Hellinger-instituttet i Oslo) bidrag i Mat og Helse: Løser traumer gjennom familiekonstellasjoner.
For de dette passer for har det vist seg å ha betydning for hvordan ryggmargsreflekser kan bli forstått og dermed også arbeides med. Hågen Haugrønningen er et eksempel på dette, som kan du lese om her.

Blogginnlegget på Erfaringskompetanse.no, hvor du også finner blogginnlegg fra andre, kronikker og stoff fra feltet.

Ni diagnoser forsvant,

og det ganske kjapt... men ikke uten innsats fra han som hadde blitt "smykket med" alle ni diagnosene.

I følge Mat og Helse: "Hågen Haugrønningen (39) kunne for ett år siden smykke seg med diagnosene: ADHD, bipolar, schizofreni, personlighets-forstyrrelse, paranoia, dystymi, syklotomi, angst, depresjon, og behandlingsresistens og på halvannet år var han lagt inn på psykiatrisk institusjon 50 ganger! I dag har Hågen «bare» ADHD, og lever et godt liv – uten medisiner."

Lavkarbomat var en nøkkel for å bli frisk. Hågen Haugrønningen har også kommet i kontakt med Hellinger Instituttet og utdanner seg nå for å bli Konstellatør, og du kan lese mer om det her.

Har har gjort noe veldig spennende og han har utstillinger som viser det han har gjort. Om dette skriver Mat og Helse følgende:
"Hågen Haugrønningens fotoutstilling har hittil vært utstilt på et titalls steder på østlandet, og flere står for tur. Dette er en lavbudsjetts salgsutstilling, produsert med enkle midler, men med en svært dyr humankapital som innsats. Utstillingen er eksperimentell fotokunst, bilder tatt inne på rommet på Sannerud sykehus da han var i psykose.

Bildene er redigert slik Hågen så og oppfattet omgivelsene. Det er sterke farger som viser abstrakte motiver. Noen klare, andre diffuse, de viser energiene han så. Hågen så ting som ikke er tilgjengelig for det sanseapparatet han besitter til daglig. Dette er tatt inne på lukket avdeling.
- Jeg så energier, følte el-strøm som svært ubehagelig og var livredd det meste av tiden. Dette er den jævligste perioden i mitt liv. Det å ta disse bildene, redigere dem og så stille de ut, har vært en terapeutisk prosess.

Bildene viser underlige motiver, nærbilder og abstrakter som flyter i hverandre, noe ser direkte ondt ut i all sin stirrende tilstedeværelse, noe er hjerteskjærende slik som bildet av speilet med tannbørsten, og et skilt med påskriften «Hjelp». Det var det ingen som hørte, sier Haugrønningen. «Konstellasjon 88» har åpnet nye dører i Hågens liv, men er like fullt også en minneutstilling for dem som ikke er her. De som ikke har overlevd i psykiatrien, de som ikke er hørt og forsøkt glemt."

Takk Hågen for at du deler med oss av din kunst og dine erfaringer på denne måten. Det er noe som gir håp til mange andre!