hvor min første artikkel er:
ERFARINGSKONSULENTER PÅ AKUTTEN
Psykoseinnhold og hva som skjedde i forkant og i etterkant bør kanskje ikke overlates til psykiatere alene å bedømme og behandle. De gjør det med et utenifraperspektiv, og det er rask diagnostisering som gjelder for så å forsøke å medisinere bort psykosen.
Skapes det svingdørspasienter fordi medisinering konserverer lidelsen? Jeg ble en overløper fordi jeg trodde at de som har menneskesinnet som fag visste hva de gjorde. I ettertid har jeg forstått at min egen intuisjon, når jeg protesterte mot medisiner, var helt riktig. Kan medisinene skade oss mer enn å hjelpe oss? Det er antagelig nødvendig for noen å bruke medisiner, men jeg tror behovet er fullstendig overdimensjonert. Det er ut i fra mine egne erfaringer med å bruke ulike typer antipsykotiske medisiner, og fra hva jeg hører fra andre med dyrekjøpt egenerfaring på området, at jeg har blitt kritisk til antipsykotisk medisin. Kan traumeterapi og/eller psykoseterapi bli alternativer til de som opplever psykoser?
Les resten av artikkelen på Erfaringskompetanse.no
mandag 31. januar 2011
søndag 16. januar 2011
Trond F. Aarre: Manifest for psykisk helsevern
Det er noen progressive psykiatere her i landet, og Trond F. Aarre er så absolutt en av dem.
Fra Fjordabladet 14. januar 2011: "Eit manifest (av latin, manifestus) er ein tekst som dannar grunnlaget for ein ideologi gjennom å gjere greie for prinsippa og intensjonane som ligg til grunn. Det kommunistiske manifest er eit eksempel, og som aktiv politisk raud er det vel ikkje så unaturleg at Aarre har valt å bruke ord frå kjent vokabular i tittelen på boka si.
Bakgrunnen for boka er at Trond Aarre er blitt omvendt, det vil seie at han har endra syn på psykisk helsevern. Han har bevega seg bort frå den medisinske modellen i retning meir samhandling og brukarmedverknad med større vekt på kontekstuell behandling for å bidra til auka livskvalitet på pasienten sine premissar.
Aarre samanliknar sjølv boka med ei truvedkjenning.
– Dette er mitt psykiatriske credo, seier han til Fjordabladet."
Tre ganger hurra for Aarre og hans bevegelse bort fra den medisinske modellen i retning av mer samhandling og brukermedvirkning... Jeg skal helt klart kjøpe boka som er omtalt i Fjordabladet, og jeg burde lest boka og ikke bare omtalen før jeg skriver om den her på bloggen, kanskje... men det kommer mer når boka er lest :) Ut i fra hva som står i omtalen, så tror jeg dette er en bok det absolutt er verdt å lese.
Det står også i omtalen:
"Naturlege reaksjonar
I den medisinske modellen som er vanleg i psykiatrien, og som Aarre var flaska opp med i si utdanning, bruker ein i stor grad den same oppskrifta. Ein har eit sjukt individ som får ein diagnose utifrå symptoma og oppskriftsmessig behandling, gjerne i ein institusjon.
Aarre meiner at den medisinske modellen har mykje for seg når det gjeld alvorlege psykiske lidingar som alvorleg depresjon og schizofreni. Men mange av dei lettare psykiske problema er naturlege reaksjonar på påkjenningar. Likevel brukar ein den same oppskrifta for å kurere folk, i staden for å ta utgangspunkt i livssituasjon og sosiale relasjonar. Til dømes kan det å løyse konfliktar vere dramatisk effektiv behandling. Aarre sitt utgangspunkt er at den behandlinga som den institusjonaliserte psykiatrien tilbyr, kanskje ikkje er så effektiv som reklamen tilseier. Han har langt meir tru på distriktspsykiatriske senter som tek utgangspunkt i brukaren sin kvardag og samarbeider tett med kommunehelsetenesta. I ein del situasjonar kan heimebaserte tiltak i nært samarbeid med kommunehelsetenesta fungere vel så bra som innlegging."
Jeg skulle ønsket at Aarre kunne inkludere psykoselidelsene i sin anbefaling... men han tar for seg de som har "lettere psykiske problemer", og det er vel og bra. Jeg håper at hans neste steg blir at han også favner psykoselidelsene Schizofreni og Manisk-depressiv lidelse (bipolar 1), som jeg mener det må forskes og undersøkes om de kanskje blir "konservert" på grunn av medisinbruk. Medisinering gjør ikke folk friske. Medisiner kan sikkert være nødvendig for noen for en kortere periode, men jeg tviler på at så mange som faktisk får medisiner resten av livet - egentlig trenger det? Kanskje det blir neste skritt for Aarre også å inkludere de alvorlige psykoselidelsene i et neste manifest? Jeg håper det. Det finnes faktisk mange nok eksempler på at folk har blitt friske fra disse lidelsene. Og hva gjør at noen blir friske? Satses det nok i dagens psykiske helsevern på at de som ønsker det selv får muligheten til å bli medisinfrie? Jeg tror ikke det... Det er ikke det at jeg har alle svar, men jeg tror jeg har noen det er verdt å se mer på. Og det er slett ikke "mine" svar, men en oppsummering av manges spørsmål og svar som hovedsakelig har opplevd at det er medisiner som gjelder...
I denne forbindelsen viser jeg til tidligere blogginnlegg "Psykose kan være positivt". Se også "Ni diagnoser forsvant" og "Psykose er et potensial til utvikling!"
Når jeg har mine innsigelser, så er det fordi jeg har vært opptatt av psykoseproblematikk helt siden første gangen jeg selv opplevde en psykose i 1992, og jeg har selv følt på kroppen hva det vil si å bli tvangsmedisinert med antipsykotiske medisiner. I boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er" skriver jeg om psykoseopplevelsen og hvordan jeg reagerte på forskjellige medisiner. Og det aller beste med boka for min del er at jeg har kommet i kontakt med en del mennesker som har opplevd psykoser og sterk medisinering. Jeg ser på psykosen som en gyllen anledning for å få tak i opplevelser langt tilbake i tid. I psykose forsvinner noen filtre inn mot det som ligger gjemt i fortrengte opplevelser, og får man tak i disse opplevelsene som f eks kan dreie seg om traumer fra barndommen, så kan man komme et skritt videre. Men det betinger at de som arbeider i det psykiske helsevernet får en annen holdning til de som opplever psykoser. Det er nødvendig å bli møtt på en helt annen måte en hva som er tilfelle på de fleste steder i dag. Og en av veiene å gå tenker jeg er at det ansettes folk med psykoseerfaring, og da viser jeg til denne bloggartikkelen: "Erfaringskonsulenter eller medarbeidere med brukererfaring."
Reportasjen i Fjordabladet om T.F. Aarres bok finner du her.
Fra Fjordabladet 14. januar 2011: "Eit manifest (av latin, manifestus) er ein tekst som dannar grunnlaget for ein ideologi gjennom å gjere greie for prinsippa og intensjonane som ligg til grunn. Det kommunistiske manifest er eit eksempel, og som aktiv politisk raud er det vel ikkje så unaturleg at Aarre har valt å bruke ord frå kjent vokabular i tittelen på boka si.
Bakgrunnen for boka er at Trond Aarre er blitt omvendt, det vil seie at han har endra syn på psykisk helsevern. Han har bevega seg bort frå den medisinske modellen i retning meir samhandling og brukarmedverknad med større vekt på kontekstuell behandling for å bidra til auka livskvalitet på pasienten sine premissar.
Aarre samanliknar sjølv boka med ei truvedkjenning.
– Dette er mitt psykiatriske credo, seier han til Fjordabladet."
Tre ganger hurra for Aarre og hans bevegelse bort fra den medisinske modellen i retning av mer samhandling og brukermedvirkning... Jeg skal helt klart kjøpe boka som er omtalt i Fjordabladet, og jeg burde lest boka og ikke bare omtalen før jeg skriver om den her på bloggen, kanskje... men det kommer mer når boka er lest :) Ut i fra hva som står i omtalen, så tror jeg dette er en bok det absolutt er verdt å lese.
Det står også i omtalen:
"Naturlege reaksjonar
I den medisinske modellen som er vanleg i psykiatrien, og som Aarre var flaska opp med i si utdanning, bruker ein i stor grad den same oppskrifta. Ein har eit sjukt individ som får ein diagnose utifrå symptoma og oppskriftsmessig behandling, gjerne i ein institusjon.
Aarre meiner at den medisinske modellen har mykje for seg når det gjeld alvorlege psykiske lidingar som alvorleg depresjon og schizofreni. Men mange av dei lettare psykiske problema er naturlege reaksjonar på påkjenningar. Likevel brukar ein den same oppskrifta for å kurere folk, i staden for å ta utgangspunkt i livssituasjon og sosiale relasjonar. Til dømes kan det å løyse konfliktar vere dramatisk effektiv behandling. Aarre sitt utgangspunkt er at den behandlinga som den institusjonaliserte psykiatrien tilbyr, kanskje ikkje er så effektiv som reklamen tilseier. Han har langt meir tru på distriktspsykiatriske senter som tek utgangspunkt i brukaren sin kvardag og samarbeider tett med kommunehelsetenesta. I ein del situasjonar kan heimebaserte tiltak i nært samarbeid med kommunehelsetenesta fungere vel så bra som innlegging."
Jeg skulle ønsket at Aarre kunne inkludere psykoselidelsene i sin anbefaling... men han tar for seg de som har "lettere psykiske problemer", og det er vel og bra. Jeg håper at hans neste steg blir at han også favner psykoselidelsene Schizofreni og Manisk-depressiv lidelse (bipolar 1), som jeg mener det må forskes og undersøkes om de kanskje blir "konservert" på grunn av medisinbruk. Medisinering gjør ikke folk friske. Medisiner kan sikkert være nødvendig for noen for en kortere periode, men jeg tviler på at så mange som faktisk får medisiner resten av livet - egentlig trenger det? Kanskje det blir neste skritt for Aarre også å inkludere de alvorlige psykoselidelsene i et neste manifest? Jeg håper det. Det finnes faktisk mange nok eksempler på at folk har blitt friske fra disse lidelsene. Og hva gjør at noen blir friske? Satses det nok i dagens psykiske helsevern på at de som ønsker det selv får muligheten til å bli medisinfrie? Jeg tror ikke det... Det er ikke det at jeg har alle svar, men jeg tror jeg har noen det er verdt å se mer på. Og det er slett ikke "mine" svar, men en oppsummering av manges spørsmål og svar som hovedsakelig har opplevd at det er medisiner som gjelder...
I denne forbindelsen viser jeg til tidligere blogginnlegg "Psykose kan være positivt". Se også "Ni diagnoser forsvant" og "Psykose er et potensial til utvikling!"
Når jeg har mine innsigelser, så er det fordi jeg har vært opptatt av psykoseproblematikk helt siden første gangen jeg selv opplevde en psykose i 1992, og jeg har selv følt på kroppen hva det vil si å bli tvangsmedisinert med antipsykotiske medisiner. I boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er" skriver jeg om psykoseopplevelsen og hvordan jeg reagerte på forskjellige medisiner. Og det aller beste med boka for min del er at jeg har kommet i kontakt med en del mennesker som har opplevd psykoser og sterk medisinering. Jeg ser på psykosen som en gyllen anledning for å få tak i opplevelser langt tilbake i tid. I psykose forsvinner noen filtre inn mot det som ligger gjemt i fortrengte opplevelser, og får man tak i disse opplevelsene som f eks kan dreie seg om traumer fra barndommen, så kan man komme et skritt videre. Men det betinger at de som arbeider i det psykiske helsevernet får en annen holdning til de som opplever psykoser. Det er nødvendig å bli møtt på en helt annen måte en hva som er tilfelle på de fleste steder i dag. Og en av veiene å gå tenker jeg er at det ansettes folk med psykoseerfaring, og da viser jeg til denne bloggartikkelen: "Erfaringskonsulenter eller medarbeidere med brukererfaring."
Reportasjen i Fjordabladet om T.F. Aarres bok finner du her.
tirsdag 11. januar 2011
Erfaringskonsulenter eller medarbeidere med brukererfaring
Sitat fra http://www.psykiskhelsearbeid.no:
"Medarbeidere med Brukererfaring (MB) i Bergen kommune
Erfaringene viser at å ansette MBere bidrar til å berike tjenestene og at mange av dem selv tar nye steg på veien mot tilfriskning og realisering av egne mål.
NAV og Senter for arbeidslivsforberedelse i Bergen, startet i 2006 opp MBprogrammet etter tett kontakt med Danmarks MBprogram i Århus. Helt fra starten har også Bergen kommune hatt en aktiv holdning til å ansette medarbeidere med brukererfaring."
Les hele artikkelen her.
MB-utdanning i Bergen.
Brukertilsetting som virkemiddel, evalueringsrapport. Helse Nord, Tromsø. Evalueringsrapporten fra ”Brukertilsetting som virkemiddel for å bringe inn brukerperspektiv i senterets virksomhet og en arbeidsmetode for kvalitetsheving og kvalitetssikring av tjenestene".
Evaluering av MB-utdanning i Drammen. (Etter et år.)
Jeg tror på at ansettelse av erfaringskonsulenter eller medarbeidere med brukererfaring er en måte å få inn brukerperspektivet i psykisk helsearbeid, og jeg har stor sans for utdanningen. Utdanningen gir et felles grunnlag, og det er viktig i denne sammenhengen.
Rådet for psykisk helse hadde et eget prosjekt angående medarbeidere med brukererfaring: "Med livet som kompetanse". Noen lenker og omtale finner du på Finnmarksnettverkets nettside her.
"Medarbeidere med Brukererfaring (MB) i Bergen kommune
Erfaringene viser at å ansette MBere bidrar til å berike tjenestene og at mange av dem selv tar nye steg på veien mot tilfriskning og realisering av egne mål.
NAV og Senter for arbeidslivsforberedelse i Bergen, startet i 2006 opp MBprogrammet etter tett kontakt med Danmarks MBprogram i Århus. Helt fra starten har også Bergen kommune hatt en aktiv holdning til å ansette medarbeidere med brukererfaring."
Les hele artikkelen her.
MB-utdanning i Bergen.
Brukertilsetting som virkemiddel, evalueringsrapport. Helse Nord, Tromsø. Evalueringsrapporten fra ”Brukertilsetting som virkemiddel for å bringe inn brukerperspektiv i senterets virksomhet og en arbeidsmetode for kvalitetsheving og kvalitetssikring av tjenestene".
Evaluering av MB-utdanning i Drammen. (Etter et år.)
Jeg tror på at ansettelse av erfaringskonsulenter eller medarbeidere med brukererfaring er en måte å få inn brukerperspektivet i psykisk helsearbeid, og jeg har stor sans for utdanningen. Utdanningen gir et felles grunnlag, og det er viktig i denne sammenhengen.
Rådet for psykisk helse hadde et eget prosjekt angående medarbeidere med brukererfaring: "Med livet som kompetanse". Noen lenker og omtale finner du på Finnmarksnettverkets nettside her.
Si din mening om tvang til lovutvalget! På Sigruns blogg er det en
artikkel om lovutvalget som skal utrede regler om tvang innen psykisk helsevern.
Sigrun Tømmerås oppfordrer folk om å si sin mening til lovutvalget.
Les hennes artikkel her.
Det er en god ide å sende inn din mening til dette viktige lovutvalget som ble nedsatt av regjeringen i juni i 2010. Om lovutvalget.
Artikler på min blogg:
Tvang i psykiatrien kan være lovbrudd.
Dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep.
Ni diagnoser forsvant... et tankekors for det første når et menneske kan få så mange diagnoser, og for det andre at det faktisk var forholdsvis enkle grep som skulle til for å bli frisk, og for det tredje at disse grepene slett ikke ble foretatt i den tradisjonelle psykiatrien, men utenfor. Hågen Haugrønningen er et eksempel på hvor ille folk kan bli "behandlet".
Dialoginvitasjon til lovutvalget fra Jan Olaf Ellefsen.
Sigrun Tømmerås oppfordrer folk om å si sin mening til lovutvalget.
Les hennes artikkel her.
Det er en god ide å sende inn din mening til dette viktige lovutvalget som ble nedsatt av regjeringen i juni i 2010. Om lovutvalget.
Artikler på min blogg:
Tvang i psykiatrien kan være lovbrudd.
Dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep.
Ni diagnoser forsvant... et tankekors for det første når et menneske kan få så mange diagnoser, og for det andre at det faktisk var forholdsvis enkle grep som skulle til for å bli frisk, og for det tredje at disse grepene slett ikke ble foretatt i den tradisjonelle psykiatrien, men utenfor. Hågen Haugrønningen er et eksempel på hvor ille folk kan bli "behandlet".
Dialoginvitasjon til lovutvalget fra Jan Olaf Ellefsen.
søndag 2. januar 2011
Ni diagnoser forsvant,
og det ganske kjapt... men ikke uten innsats fra han som hadde blitt "smykket med" alle ni diagnosene.
I følge Mat og Helse: "Hågen Haugrønningen (39) kunne for ett år siden smykke seg med diagnosene: ADHD, bipolar, schizofreni, personlighets-forstyrrelse, paranoia, dystymi, syklotomi, angst, depresjon, og behandlingsresistens og på halvannet år var han lagt inn på psykiatrisk institusjon 50 ganger! I dag har Hågen «bare» ADHD, og lever et godt liv – uten medisiner."
Lavkarbomat var en nøkkel for å bli frisk. Hågen Haugrønningen har også kommet i kontakt med Hellinger Instituttet og utdanner seg nå for å bli Konstellatør, og du kan lese mer om det her.
Har har gjort noe veldig spennende og han har utstillinger som viser det han har gjort. Om dette skriver Mat og Helse følgende:
"Hågen Haugrønningens fotoutstilling har hittil vært utstilt på et titalls steder på østlandet, og flere står for tur. Dette er en lavbudsjetts salgsutstilling, produsert med enkle midler, men med en svært dyr humankapital som innsats. Utstillingen er eksperimentell fotokunst, bilder tatt inne på rommet på Sannerud sykehus da han var i psykose.
Bildene er redigert slik Hågen så og oppfattet omgivelsene. Det er sterke farger som viser abstrakte motiver. Noen klare, andre diffuse, de viser energiene han så. Hågen så ting som ikke er tilgjengelig for det sanseapparatet han besitter til daglig. Dette er tatt inne på lukket avdeling.
- Jeg så energier, følte el-strøm som svært ubehagelig og var livredd det meste av tiden. Dette er den jævligste perioden i mitt liv. Det å ta disse bildene, redigere dem og så stille de ut, har vært en terapeutisk prosess.
Bildene viser underlige motiver, nærbilder og abstrakter som flyter i hverandre, noe ser direkte ondt ut i all sin stirrende tilstedeværelse, noe er hjerteskjærende slik som bildet av speilet med tannbørsten, og et skilt med påskriften «Hjelp». Det var det ingen som hørte, sier Haugrønningen. «Konstellasjon 88» har åpnet nye dører i Hågens liv, men er like fullt også en minneutstilling for dem som ikke er her. De som ikke har overlevd i psykiatrien, de som ikke er hørt og forsøkt glemt."
Takk Hågen for at du deler med oss av din kunst og dine erfaringer på denne måten. Det er noe som gir håp til mange andre!
I følge Mat og Helse: "Hågen Haugrønningen (39) kunne for ett år siden smykke seg med diagnosene: ADHD, bipolar, schizofreni, personlighets-forstyrrelse, paranoia, dystymi, syklotomi, angst, depresjon, og behandlingsresistens og på halvannet år var han lagt inn på psykiatrisk institusjon 50 ganger! I dag har Hågen «bare» ADHD, og lever et godt liv – uten medisiner."
Lavkarbomat var en nøkkel for å bli frisk. Hågen Haugrønningen har også kommet i kontakt med Hellinger Instituttet og utdanner seg nå for å bli Konstellatør, og du kan lese mer om det her.
Har har gjort noe veldig spennende og han har utstillinger som viser det han har gjort. Om dette skriver Mat og Helse følgende:
"Hågen Haugrønningens fotoutstilling har hittil vært utstilt på et titalls steder på østlandet, og flere står for tur. Dette er en lavbudsjetts salgsutstilling, produsert med enkle midler, men med en svært dyr humankapital som innsats. Utstillingen er eksperimentell fotokunst, bilder tatt inne på rommet på Sannerud sykehus da han var i psykose.
Bildene er redigert slik Hågen så og oppfattet omgivelsene. Det er sterke farger som viser abstrakte motiver. Noen klare, andre diffuse, de viser energiene han så. Hågen så ting som ikke er tilgjengelig for det sanseapparatet han besitter til daglig. Dette er tatt inne på lukket avdeling.
- Jeg så energier, følte el-strøm som svært ubehagelig og var livredd det meste av tiden. Dette er den jævligste perioden i mitt liv. Det å ta disse bildene, redigere dem og så stille de ut, har vært en terapeutisk prosess.
Bildene viser underlige motiver, nærbilder og abstrakter som flyter i hverandre, noe ser direkte ondt ut i all sin stirrende tilstedeværelse, noe er hjerteskjærende slik som bildet av speilet med tannbørsten, og et skilt med påskriften «Hjelp». Det var det ingen som hørte, sier Haugrønningen. «Konstellasjon 88» har åpnet nye dører i Hågens liv, men er like fullt også en minneutstilling for dem som ikke er her. De som ikke har overlevd i psykiatrien, de som ikke er hørt og forsøkt glemt."
Takk Hågen for at du deler med oss av din kunst og dine erfaringer på denne måten. Det er noe som gir håp til mange andre!
Brukerne er forandringenes løver
Duncan, Napah.no: "Han framstiller brukeren som forandringens løve, og pekte på viktigheten av å lytte til brukernes egne historier.
- Inntil løvene får sine historieskrivere, vil jakteventyrene alltid glorifisere jegeren, sa Duncan.
Han gjorde det klart at "jegeren" i denne sammenheng er terapeuter som han selv."
Gjennom skrive-prosjektet håper vi å gi et viktig bidrag til forandringer i hvordan behandlingsapparatet innenfor psykiatrien kan møte mennesker som opplever psykoser. Følg også med på Facebook-gruppa Erfaringsnettverket, der det til tider er interessante debatter.
Erfaringskompetansen vi har fått gjennom møter med et behandlingsapparat som ofte overglorifiserer seg selv, må tas i bruk i mye større grad. Vi er mange som har vært klare lenge for å bidra i undervisningssammenheng både på høgskoleutdanninger og på universitetene. Heldigvis har noen utdanningsinstitusjoner sett nytten av å ha oss inn i utdanningene, men det bør åpne seg i mye større grad enn hva tilfelle har vært hittil.
Jeg er en av de brølende løvene som VIL HA FORANDRING!
- Inntil løvene får sine historieskrivere, vil jakteventyrene alltid glorifisere jegeren, sa Duncan.
Han gjorde det klart at "jegeren" i denne sammenheng er terapeuter som han selv."
Gjennom skrive-prosjektet håper vi å gi et viktig bidrag til forandringer i hvordan behandlingsapparatet innenfor psykiatrien kan møte mennesker som opplever psykoser. Følg også med på Facebook-gruppa Erfaringsnettverket, der det til tider er interessante debatter.
Erfaringskompetansen vi har fått gjennom møter med et behandlingsapparat som ofte overglorifiserer seg selv, må tas i bruk i mye større grad. Vi er mange som har vært klare lenge for å bidra i undervisningssammenheng både på høgskoleutdanninger og på universitetene. Heldigvis har noen utdanningsinstitusjoner sett nytten av å ha oss inn i utdanningene, men det bør åpne seg i mye større grad enn hva tilfelle har vært hittil.
Jeg er en av de brølende løvene som VIL HA FORANDRING!
lørdag 1. januar 2011
Dugnad for frihet, et samarbeidsprosjekt
mellom flere bruker/interesse- pårørendeorganisasjoner. Om Dugnad for frihet kan du lese her.
Jeg siterer fra mål:
"- Å etablere et brukerstyrt senter
-for mennesker i livskriser,
-for mennesker som ønsker hjelp til å trappe ned på psykofarmaka,
-for mennesker som trenger langvarig omsorg etter mange år med bivirkninger og traumer.
Et senter
-hvor man får beskyttelse og oppleve trygghet uten å bli fratatt friheten
-hvor man møter aksept, forståelse og omsorg.
-hvor man får tilbud om ulike former for behandling og rådgivning, og muligheter til å velge.
Årsaker til psykiske lidelser er sammensatte. Den ensidige fokusering på diagnoser i psykiatrien fører til en altfor stor grad av sykeliggjøring av mennesker. Vi kan alle miste kontroll over tanker, følelser og adferd i livskriser. Vi trenger hvile, omsorg fra gode medmennesker, hjelp til god ernæring samt tilskudd av vitaminer og mineraler mm. Vi trenger muligheter til å velge terapier etter eget ønske mens vi er innlagt, enten det er medisiner, nettverksarbeid, familieterapi, psykoterapi/samtaleterapi, kroppsterapier, kunst og uttrykksterapi, ernæringsterapi, healing eller andre metoder.
Flere organisasjoner jobber for bedre tilbud og mer valgfrihet. Men for å få dette realisert i konkrete tlbud, er det nødvendig at vi samarbeider. Vi trenger å forene oss om et praktisk og konkret mål, uavhengig av ideologier og særinteresser for de enkelte gruppene.
Takket være det fantastiske internettet kan vi opprette et nettverk, en dugnadsgjeng, uten kostnader til papir og porto.
Vi er mange nok- hvis vi bare står sammen!
Å forene krefter og danne fellesskap er nødvendig!
Vi vet nok! Det er ikke mangel på kunnskap eller informasjon.
Vi vet nok om både hva som virker og hva som ikke virker!
Vi trenger ikke flere utredninger eller granskninger!
Det viktigste er at vi oppretter kontakt, samler oss og begynner å samarbeide for å realisere det vi alle drømmer om
Dette er et initiativ fra bruker- og pårørendeorganisasjonene Hvite Ørn, LPP- Oslo og We Shall Overcome. Men her trengs mange fler! Både andre organisasjoner og privatpersoner!"
Donasjoner kan gis til Kontonr.: 1105.26.46067
Jeg synes "Dugnad for frihet" er et godt utgangspunkt for et vidt samarbeidsprosjekt mellom alle organisasjonene innenfor psykisk helsearbeid, og selv om Helse og omsorgsdepartementet i sitt rundskriv i mars 2010 har skrevet til/om alle helseforetak:
"Minimumskrav til områder/innhold i regionale og lokale planer for redusert og riktig bruk av tvang1:
- Kompetanseheving og undervisning i temaer som frivillighet i behandling, mestringsfremmende metoder, lavterskeltenkning, menneskerettigheter, etikk, lovbestemmelser, praksis, årsaker og effekter knyttet til bruk av tvang og
husordensregler mv.(jf pkt 2)
- Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud, brukerstyrte plasser, ambulante team, individuelle planer, inkl. rettighetskontrakter og kriseplaner.
- Regelmessig og reell involvering av brukere og pårørende i evaluering og bruk av behandlingsmetoder og rutiner for pasientoppfølging (jf pkt 3 og 5)
- Forpliktende, løpende samarbeid mellom kommuner og helseforetak (jf pkt 3)
- Regelmessig dialog med lokale statlige og kommunale aktører
- Verdige og skånsomme transportordninger, herunder legge til rette for å redusere bruk av politiet til transportoppdrag
- God tilgjengelighet – også utover ordinære åpningstider, herunder vurdering av alternativer til legevakt for å møte behov
- Rutiner for kvalitetssikring av tvangsbruk
- Tiltak for å sikre at bruk av tvang ikke vedvarer lenger enn nødvendig
- Riktig og konsekvent dataregistrering
- Hensiktsmessig utforming av bygg som understøtter åpenhet og tillit mellom tjenesten og pasientene”
Dessverre stiller jeg meg noe tvilende til at helseforetak som har lang tradisjon for ikke å tenke alternativer til tvang og medisinfrie behandlingstilbud vil gi gode tilbud om dette. Derfor synes jeg "Dugnad for frihet" er viktig uansett. Et brukerstyrt behandlingssted som det tenkes, kan bli et eksempel til etterfølgelse.
Jeg går i hvert fall inn i 2011 med støtte til "Dugnad for frihet" i form av å informere om prosjektet.
Jeg siterer fra mål:
"- Å etablere et brukerstyrt senter
-for mennesker i livskriser,
-for mennesker som ønsker hjelp til å trappe ned på psykofarmaka,
-for mennesker som trenger langvarig omsorg etter mange år med bivirkninger og traumer.
Et senter
-hvor man får beskyttelse og oppleve trygghet uten å bli fratatt friheten
-hvor man møter aksept, forståelse og omsorg.
-hvor man får tilbud om ulike former for behandling og rådgivning, og muligheter til å velge.
Årsaker til psykiske lidelser er sammensatte. Den ensidige fokusering på diagnoser i psykiatrien fører til en altfor stor grad av sykeliggjøring av mennesker. Vi kan alle miste kontroll over tanker, følelser og adferd i livskriser. Vi trenger hvile, omsorg fra gode medmennesker, hjelp til god ernæring samt tilskudd av vitaminer og mineraler mm. Vi trenger muligheter til å velge terapier etter eget ønske mens vi er innlagt, enten det er medisiner, nettverksarbeid, familieterapi, psykoterapi/samtaleterapi, kroppsterapier, kunst og uttrykksterapi, ernæringsterapi, healing eller andre metoder.
Flere organisasjoner jobber for bedre tilbud og mer valgfrihet. Men for å få dette realisert i konkrete tlbud, er det nødvendig at vi samarbeider. Vi trenger å forene oss om et praktisk og konkret mål, uavhengig av ideologier og særinteresser for de enkelte gruppene.
Takket være det fantastiske internettet kan vi opprette et nettverk, en dugnadsgjeng, uten kostnader til papir og porto.
Vi er mange nok- hvis vi bare står sammen!
Å forene krefter og danne fellesskap er nødvendig!
Vi vet nok! Det er ikke mangel på kunnskap eller informasjon.
Vi vet nok om både hva som virker og hva som ikke virker!
Vi trenger ikke flere utredninger eller granskninger!
Det viktigste er at vi oppretter kontakt, samler oss og begynner å samarbeide for å realisere det vi alle drømmer om
Dette er et initiativ fra bruker- og pårørendeorganisasjonene Hvite Ørn, LPP- Oslo og We Shall Overcome. Men her trengs mange fler! Både andre organisasjoner og privatpersoner!"
Donasjoner kan gis til Kontonr.: 1105.26.46067
Jeg synes "Dugnad for frihet" er et godt utgangspunkt for et vidt samarbeidsprosjekt mellom alle organisasjonene innenfor psykisk helsearbeid, og selv om Helse og omsorgsdepartementet i sitt rundskriv i mars 2010 har skrevet til/om alle helseforetak:
"Minimumskrav til områder/innhold i regionale og lokale planer for redusert og riktig bruk av tvang1:
- Kompetanseheving og undervisning i temaer som frivillighet i behandling, mestringsfremmende metoder, lavterskeltenkning, menneskerettigheter, etikk, lovbestemmelser, praksis, årsaker og effekter knyttet til bruk av tvang og
husordensregler mv.(jf pkt 2)
- Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud, brukerstyrte plasser, ambulante team, individuelle planer, inkl. rettighetskontrakter og kriseplaner.
- Regelmessig og reell involvering av brukere og pårørende i evaluering og bruk av behandlingsmetoder og rutiner for pasientoppfølging (jf pkt 3 og 5)
- Forpliktende, løpende samarbeid mellom kommuner og helseforetak (jf pkt 3)
- Regelmessig dialog med lokale statlige og kommunale aktører
- Verdige og skånsomme transportordninger, herunder legge til rette for å redusere bruk av politiet til transportoppdrag
- God tilgjengelighet – også utover ordinære åpningstider, herunder vurdering av alternativer til legevakt for å møte behov
- Rutiner for kvalitetssikring av tvangsbruk
- Tiltak for å sikre at bruk av tvang ikke vedvarer lenger enn nødvendig
- Riktig og konsekvent dataregistrering
- Hensiktsmessig utforming av bygg som understøtter åpenhet og tillit mellom tjenesten og pasientene”
Dessverre stiller jeg meg noe tvilende til at helseforetak som har lang tradisjon for ikke å tenke alternativer til tvang og medisinfrie behandlingstilbud vil gi gode tilbud om dette. Derfor synes jeg "Dugnad for frihet" er viktig uansett. Et brukerstyrt behandlingssted som det tenkes, kan bli et eksempel til etterfølgelse.
Jeg går i hvert fall inn i 2011 med støtte til "Dugnad for frihet" i form av å informere om prosjektet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)