Traumatisering

Foto: Siv Helen Rydheim fra Indre Troms 2010.

Det er godt at jeg kan skrive meg ut av min egen skoddeheim. Skriving er en livsviktig ventil for meg.

Traumatisering skjer når folk innlegges på tvang. Det slås ikke bare fast at traumatisering skjer, men at folk utsettes for retraumatisering fordi forskning viser at opp mot 100 % av de som tvangsinnlegges er traumatisert fra før.
Se side 29 fra denne delrapporten i forbindelse med BAT-prosjektet (Brukerorienterte alternativer til tvang). Forskningen viser altså at tvang retraumatiserer og kan gjøre at folk blir påført alvorlige ettervirkninger.

Behandlings- og omsorgssystemene bør dermed bygge inn en tenkning om at tvangsmessige eller voldelige handlinger med stor sannsynlighet fører til retraumatisering og/eller skaper nye traumer og derfor bør unngås.

Jeg tror at det er mye enklere å snakke om at folk som har opplevd krig som oftest har Posttraumatiske stressreaksjoner, enn det er å se at dette faktisk påføres mennesker som utsettes for tvang innenfor psykisk helsevern.

Hva skjer egentlig når mennesker blir traumatisert? Traumer oppstår blant annet når mennesker blir helt maktesløse i situasjoner, og ikke har muligheter for å rømme unna det som oppleves som en "frys-situasjon". Ødeleggende øyeblikk som "fryser til" kan skape ubalanse og gjøre sitt til at de som er traumatisert ikke greier å ta for seg av livet.

Kan vi virkelig godta at mennesker innlegges på tvang når de ikke er til fare for seg selv eller andre? Omtrent 90 % av alle som innlegges på tvang er IKKE til fare for seg selv eller andre. Prosentsatsen varier i ulike undersøkelser, men uansett er tallet ubegripelig høyt.

Hvorfor skriver jeg om dette akkurat i dag? Jo, jeg ble veldig opprørt av å svare på en spørreundersøkelse fra Statistisk sentralbyrå... Er det mulig? Ja, det er mulig å bli opprørt av det, og jeg skal forklar hvorfor.

Spørsmål nr 26: "Har du i løpet av de siste 12 månedene opplevd at ubehagelige minner har trengt seg på og forstyrret deg uten at du har kunnet gjøre noe med det?"
Jeg svarte "av og til".

Spørsmål nr 27: "Har du i løpet av de siste 12 månedene bevisst unngått situasjoner for å slippe ubehagelige minner eller følelser, på en slik måte at det har hindret deg i å gjøre det du vil?"
Jeg svarte "ja, men sjelden".

Spørsmål med overskrift "VOLD OG OVERGREP".
Spørsmål nr 48: "Har du opplevd at noen systematisk og over lengre tid har forsøkt å kue, fornedre og ydmyke deg?"

Jeg svarte "ja, som voksen".
Hvis ja, av hvem?
Her laget jeg en egen svarrute og skrev ansatte i psykisk helsevern... Jeg kunne også svart at jeg har opplevd det i nære relasjoner, men det aller verste er at jeg har opplevd på et sykehus, hvor jeg før jeg kom dit selv virkelig trodde at det var behandling å få. Jeg og mange med meg har opplevd at det som kalles behandling (tvangsbehandling) = mishandling.

Spørsmål nr 49: "Er du blitt utsatt for fysiske overgrep/mishandling?
Jeg svarte "Ja, som voksen".

Hvis ja, av hvem?
Her laget jeg også en egen svarrute og skrev ansatte i psykisk helsevern. Også her kunne jeg svart at jeg har opplevd det i nære relasjoner, men det er faktisk ikke så viktig lenger. Det sitter ikke lenger så dypt. Hvorfor? Jeg har vært heldig fordi jeg har fått delta i Familiekonstellasjoner. Det er traumeterapi, og jeg må ta opp mitt traumatiserte forhold til psykiatrien ved neste korsvei. Jeg kan ikke fortsette å la meg "vippe av pinnen" når det pirkes borti det jeg har opplevd. "Sinnet kan brukes positivt" - bloggartikkel jeg skrev for ikke så lenge siden. Ja, det kan det, men er det slitsomt å bli brakt ut av en ganske grei sinnstilstand stadig vekk...

Ønsker alle en god kveld, og lykke til med skjemaet fra Statistisk sentralbyrå. Hadde jeg fått lov å være med å lage spørsmålene, så ville jeg antagelig brukt mindre plass til tannhelse og mer til psykisk helse.

Artikkel om Familiekonstellasjoner.
Mer om Familiekonstellasjoner: Hellinger.no

WSOs høringsuttalelse - ny bipolarveileder

Landsforeningen We Shall Overcome - (WSO) har sendt inn høringsuttalelse i forbindelse med den nye Bipolarveilederen som skal utgis av Helsedirektoratet i løpet av 2012.

Psykiatriens "borg" er kanskje sterkere enn dette gamle bygget, men jeg tenker at vi aldri kan gi opp å prøve å bidra til at erfaringskunnskapen får plass, og like stor plass, som fagfolk sin kunnskap.


De fire personene (Gunn Helen Kristiansen, Lasse Bøyum, Mette Ellingsdalen og Siv Helen Rydheim) som har jobbet med høringsinnspillet har til sammen over 50 års egenerfaring med bipolaritet.
Her vil jeg trekke fram følgende smakebit av høringsuttalelsen fra WSO ved å gjengi kapittelet "Forståelse av bipolare lidelser":

"Veilederen er bygget på en medisinsk forståelsesmodell av bipolar lidelse. Denne legger til grunn at Bipolar lidelse er en sykdom. Denne forståelsen er utfordret av både fagmiljøer og særskilt av mange brukere. Synet på hva bipolar lidelse er har store konsekvenser både for behandling og hvordan man forstår de som får diagnosen. I veilederen brukes begreper som eks. « manglende sykdomsinnsikt», og at mange avbryter medikamentell behandling forklares ved at «mange har vanskar med å akseptere at dei har ei bipolar liding» og «negative haldningar»(s 10) uten at dette overhodet problematiseres eller stilles spørsmål med. Sykeliggjøring av uenighet og snever definisjonsmakt mener vi ikke hører hjemme i en veileder i 2012. Dessverre er denne språkbruken og ensidige «fakta»- fremstillingen gjennomgående i deler av veilederen.

Det bør komme inn i veilederen at det er mange brukere som har en alternativ forståelse av bipolare lidelser. Mange oppfatter det ikke verken som sykdom eller lidelse, men at det oppstår en mestringsstrategi som kan innebære uheldige disposisjoner. Noen sier de oppfatter at det er et talent, noen sier det er en reaksjon på uheldige livsbetingelser eller store psykososiale belastninger som fører til bipolariteten. Uansett årsak, og uansett definisjon, så er det viktig at folk ikke blir så sykeliggjort at de aldri tror de kan bli friske uten å bruke medikamenter. Mange har erfaring med at medikamenter forverrer og konserverer tilstanden, og det kan også psykoterapi gjøre fordi enkelte psykologer har klokketro på medikamenter nesten på linje med psykiatere.
Mange har erfaring med at de har fått et rikere liv fordi de fikk opp øynene for at de mestringsstrategiene de hadde tatt i bruk ikke førte til et rikere liv, men tvert i mot hold dem fast i et mønster de endelig kom seg ut av nettopp på grunn av ”lidelsen” som oppsto.

Vi mener at det tradisjonelle hjelpeapparatet delvis er med på knuge mennesker mer enn å løfte dem, og vi kan dessverre ikke se at veilederen i særlig grad kan være med på å endre dette. Det er faktisk mange som opplever bivirkninger som er svært ødeleggende både av medikamenter og også fra samtaleterapi.

Skal hjelpeapparatets tjenesteutøvere gi gode tjenester som tjener de som har behov for tjenester, så må synet på mennesker med bipolare ”lidelser” endres fra å være mennesker som ”helst skal bruke medikamenter hele livet” til å bli mennesker som kanskje kan ha nytte av å bruke medikamenter, men som siste utvei og uansett må det være en valgfri mulighet, også i akutte situasjoner.
Gruppeterapi: Vi savner en type gruppeterapi som innebærer at brukere får møte andre brukere med erfaring fra å bli friske. Det er i det hele tatt lite fokus på at det er mulig å bli frisk uten medikamenter.

WSO reagerer svært negativt på betegnelser som at «Bipolare lidingar er tilbakefallssjukdomar som ein sjeldan kan bli heilt frisk av. Behandlinga er difor langvarig, ofte livslang. s 47»
Denne typen uttalelser er svært dogmatiske, og stemmer ikke med våre erfaringer. Når man ser på utviklingen for mennesker med schizofrenidiagnose har den gått fra å ha vært at 100 % ble regnet for å bli kronikere til at 1/3 blir helt friske, 1/3 vil bli godt fungerende og 1/3 blir kronikere. Hvordan kan det ha seg at det skal være så mye vanskelige for de som ha fått en bipolar diagnose å få et håp om at det faktisk er mulig å bli frisk uten medisiner?"

Trond F. Aarre har vært en av de som har ført i pennen Høringsforslaget fra Helsedirektoratet. En av 11 deltakere i arbeidsutalget hadde brukererfaring. Snakk om skjevfordeling. I en artikkel i Dagens Medisin i 2004: Bipolaritet: Hyppig lidelse - sparsom forskning Medikamentell forebygging ved bipolar sykdom er både en velsignelse og en svøpe." Se nederst i artikkelens kommentarfelt, en kommentar fra Trond F. Aaare.

Det er svært sparsom forskning på bipolaritet. Av en eller annen grunn har det vært forsket mye mer på schizofreni. Uansett ikke nok på noen av delene.

Fra Høringsuttalelsen gjengis her videre:
"Tilrådinger, Side 33 – 3.6
Aktuelle livshendelser bør etter vår oppfatning vektlegges i mye større grad, og sammen med aktuelle livshendelser må det også tas hensyn til de livshendelsene som ligger lenger bak i tid. Ofte er det slik at et menneske kan ha en forholdvis tung bagasje helt fra fødsel av, og på et eller annet tidspunkt blir bagasjen totalt sett for tung å bære. Da er det ikke nok å finne ut av ”aktuelle livshendelser”, men det er vel så viktig å være behjelpelig med å åpne opp hele bagasjen. BAT-prosjektet (SINTEF rapport A4572) innebar å ta for seg forskning som viser at ”opp mot 98 % av de som blir innlagt på sykehus viser at det finnes en stor forekomst av traumatiske livshendelser for mennesker med psykiske lidelser og som er innlagt i institusjon”.
Vi vet at svært mange utsettes for tvang, og da særlig den fattigste delen av befolkningen. I følge en SINTEF-rapport er en stor del av pasientene som er innlagt under tvungent psykisk helsevern bostedsløse (43 %). Når prosentandelen er så stor, så er ikke vanskelig å trekke konklusjonen om at de som opplever dette heller ikke har økonomi til å kjøpe de beste tjenestene som ligger utenfor de offentlige helsetjenestene."

Du finner høringsuttalelsen i sin helhet her.

Helsedirektoratets høringsutkast.

Dette er en av de stedene jeg kom til under min reise når jeg hadde min psykoseopplevelse i 1992. Endelig i 2010 fikk jeg komme til samme sted igjen. Når jeg da i 1992 spurte en mann om hvor jeg var, svarte han "Bak Vårherres rygg"... Tenk om de som jobbet i psykiatrien kunne vært litt nysgjerrig på hva jeg opplevde før jeg kom til sykehuset og ble utsatt for tvangsregimet der? Jeg ser det som en av mine oppgaver i undervisningssammenheng å fortelle de som er studenter om at det folk opplever i psykose og i forbindelse med tvang er det antagelig veldig sunt å snakke om for de fleste. Er det ikke vakkert "Bak Vårherres rygg"? Jeg ønsker at det vakre vi opplever skal bli verdsatt... Når jeg leser om psykoser, enten det dreier seg om schizofreni eller bipolaritet, så virker det så traurig det som er beskrevet av fagfolk. Eksempel på det er denne. Det er ikke bare traurig... og tenk: Det kan føre til personlig utvikling...

Om du elsker det du gjør, kan du ikke tape...

Det har John McCarthy sagt. Han døde nylig, og det er et tap for alle. Les på Mindfreedoms nettside, hvor du også finner lenker til diverse videoer som er lagt ut på Youtube, og et minneord om John McCarthy fra David Oaks.

John McCarthy var grunnleggeren av MAD PRIDE i Irland. Dette kan du lese om han i Cork Independent.

Se hans video hvor han forteller om sin bakgrunn for sitt engasjement og for å starte Mad Pride.

Han sier: "De endret diagnosene, og endret medisinene - og til slutt vandret jeg rundt som en zombie (apatisk). Jeg begynte å spørre ut min behandler, som skrev et notat til min psykiater om at jeg hadde begynte å utvikle paranoia." John ble kastet ut av psykiatrien fordi han ikke ville samarbeide.

Merk dere måten han har jobbet i samfunnet (med kunst og kultur som virkemiddel) -Og det han sier til slutt: "Om du elsker det du gjør, kan du ikke tape..." Ja, en stor kjempe er død... La oss håpe at hans arbeid videreføres.

Året som gikk - blogger for Erfaringskompetanse.no

Her er mitt siste blogginnlegg "Et begivenhetsrikt år" for Erfaringskomptanse.no, hvor jeg sier litt om hvilke muligheter jeg ble gitt i 2011.

"Jeg har blitt gitt mange muligheter til å delta i ulike sammenhenger i 2011.

Det nye dette året er at jeg har bidratt som:

Erfaringskonsulent i et skriveprosjekt (2011-2012) og som bieffekt førte prosjektet til opprettelse av en Facebook-gruppe: Erfaringsnettverket. Gruppa har kommet opp i 274 medlemmer. Med mange aktive deltakere er det en fornøyelse å følge gruppa.

Fra januar 2011 har jeg bidratt med blogginnlegg til Erfaringskompetanse. Det gleder meg å se at Linda Persen (også fra Finnmark) er ny blogger for Erfaringskompetanse.

Konsulentoppdrag for Erfaringskompetanse.no i høst. Jeg har bidratt blant annet med å søke opp masteroppgaver der også brukere av tjenester har blitt intervjuet. I mange masteroppgaver intervjues ikke brukerne av de ulike tjenestene, men studentene intervjuer tjenesteutøverne. Et tankekors, synes jeg.

I september bidro jeg med praktisk tilrettelegging for Familiekonstellasjoner i Finnmark.

Jeg jobber fortsatt som prosjektleder for Finnmarksnettverket (2009-2012), og er spent på det siste prosjektåret, om det er liv laga for å få til varig drift.

Mitt nyttårsønske er at alle gode krefter innenfor rus- og psykisk helsefeltet blir større ved å se på fyrlyktene vi har rundt om i Norge og verden forøvrig. Det skjer mye god kunnskapsutvikling. Det gjelder at de som holder på med “brannslukking” får tid til å speide etter fyrlyktene og sette seg inn i hva som skjer utenfor eget område.


I Finnmark kan vi vokse mye med å følge med på hva de gjør ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, som har flere interessante prosjekter. Et av disse har gått over i varig drift: Brukerstyrte senger. De mottok en kvalitetspris for prosjektet. De var også framsynte nok til at de ansatte en erfaringskonsulent i et prosjekt. Stillingen er nå over i vanlig drift. Prosjekttittel: ”Brukertilsetting som virkemiddel for å bringe inn brukerperspektiv i senterets virksomhet og en arbeidsmetode for kvalitetsheving og kvalitetssikring av tjenestene”. Sluttrapport.

Det finnes mange fyrlykter, og jeg anbefaler folk til å følge med på Erfaringskompetanse.no og NAPHA.no, hvor det presenteres mange gode fyrlykter!

I 2011 ble jeg valgt inn i We Shall Overcome (WSO)sitt sentralstyre. Kamporganisasjonen WSO har til og med nådd fram i Menneskerettskomiteen i FN! Dette takket være innsatsen fra Mette Ellingsdalen og Hege Orefellen, som begge har mottatt ytringsfrihetsprisen, hhv. i 2006 og 2010.

I år gikk ytringsfrihetsprisen til to nominerte; Hvite Ørn og psykiater Trond F. Aarre. Hvite Ørn evner å peke på alternativer til tvang og tvangsmedisinering. Trond F. Aarre (Nordfjord DPS). I boka ”Manifest for psykisk helsevern” tar han til orde for å lytte til brukerne. Ingen selvfølge det. Aarre viser til at helsetjenesten i for stor grad selv har definert hva de skal drive med og tar til orde for å ta mer hensyn til hva brukerne, brukerorganisasjonene og politiske myndigheter ønsker, når tjenestetilbud planlegges.

I 2011 mottok jeg skrivestipend fra SEPREP, og i DIALOG nr 4 2011 utlyses stipend for 2012.

Takk til alle som har fulgt oss som blogger for Erfaringskompetanse.no i 2011! Jeg takker av som blogger for Erfaringskompetanse, og håper flere kommer til. Godt nytt år!

Se her, hvor du nederst i blogginnlegget finner relaterte saker.

Publisert: 14:08 - 03. januar 2012
Sist oppdatert: 14:10 - 03. januar 2012

Sinne kan brukes positivt...

På hvilken måte kan JEG bruke mitt sinne positivt? Jo, jeg kan skrive om det som opprører meg. Det som opprørte meg i dag var faktisk slutten av statsministerens tale, og umiddelbart etterpå skrev jeg følgende på min Facebook-status:
"Hørte på Jens Stoltenberg sin nyttårstale og hans stolthet i forbindelse med polfarere fra svunden tid, det norske flagg etc... og jeg ble rett og slett sinna. Hvorfor? Jo, regjeringen har bevilget 24 mill ekstra til Menneskerettighetssenteret http://www.regjeringen.no/nn/dep/ud/Aktuelt/Nyheiter/2011/avtale_nordem.html?id=667797 - og hva med menneskerettighetene til folk som er innlagt på tvang i norsk psykiatri eller underlagt såkalt "tvang uten døgn". Fanger i norske fengsler blir mer hegnet om i forhold til menneskerettigheter enn de som er underlagt tvungent psykisk helsevern!"

og videre la jeg til følgende kommentar:
"http://sivhelenrydheim.blogspot.com/2011/11/legemiddelfrie-behandlingstilbud-ma-pa.html -norske politikere svikter hvis ikke legemiddelfrie behandlingstilbud innføres!"


Les her - om Tvang i psykiatrien kan være lovbrudd.

Når jeg for noen dager siden så at regjeringen hadde bevilget kr 24 mill ekstra til Menneskerettighetssenteret så var det første jeg tenkte på menneskerettighetsbrudd I NORGE... og i forhold til pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Gro Hillestad Thune er en av de som har etterlyst Norges manglende fokus på brudd på menneskerettigheter i NORGE, og jeg siterer fra blogginnlegget:
" I nyhetsmorgen på P2 i dag så sa du at Utenriksminister Støre ikke snakker sant når han sier at de har full trykk på dette arbeidet også i Norge.



Hva slags erfaringer er det du sitter med når du kan si dette?

GHT: Jeg får henvendelser nesten daglig fra mennesker rundt i landet som etterlyser sine menneskerettigheter. Det de forteller er sånt som de har opplevd. Mest brukere av helse- og omsorgstjenester og deres pårørende. De etterlyser respekt for sine grunnleggende rettigheter og lurer på om det de forteller at de har opplevd kan være brudd på menneskerettighetene." Les mer her.

Gro Hillestad Thune stiller i særklasse for å bry seg! De aller fleste andre jurister i Norge sover...

WSO -We shall overcome- som eneste brukerorganisasjon var tilstede når Norge ble hørt i Menneskerettskomiteen i FN. En organisasjon, som er Norges eldste, men en av de med færrest medlemmer. Det burde jammen snu. Det er plass til flere! Støtter du WSOs arbeid i forhold til dette? Meld deg inn! Her kan du lese om hva WSO jobber for og om medlemskap. Hvite Ørn, som ble stiftet for få år siden, er også en viktig organisasjon i forhold til å peke på nye måter å tenke på og mulige andre måter å jobbe på enn dagens tvangsregime. Følg med på Hvite Ørns hjemmeside! -Og gratulerer til Hvite Ørn som sammen med Trond F. Aarre mottok Ytringsfrihetsprisen i 2011!!!

Gro Hillestad Thune er for at brukerorganisasjonene engasjerer seg, og for noen år siden gjorde jeg sammen med et medlem til et forsøk med Mental Helse, men vi lyktes ikke i vårt forsøk.

Andre politikere enn Støre har skjønt at ikke alt er bare fryd i Norge. Se her.

Godt nytt år, og husk å bry deg! Det er ikke farlig å være sint. Bare bruk sinnet konstruktivt!