We Shall Overcome (WSO)

er en organisasjon jeg har vært tillitsvalgt i tre år. WSO har i stor grad spisset sitt arbeid med fokus på menneskerettigheter, og det er fortsatt nødvendig å holde fokus nettopp på det. Fra 1. august 2014 blir jeg ansatt i 50 % stilling som organisasjonssekretær. Det ser jeg fram til!

Om WSO

Bruker- og interesseorganisasjonen for menneskerettigheter, selvbestemmelse og verdighet innen psykisk helse, We Shall Overcome (WSO), ble stiftet i 1968.

WSO vektlegger erfaringsbasert kunnskap og brukerstyring, og har fokus på å endre mentalitet og praksis i det psykiske helsetilbudet.

WSO representerer en tradisjonelt lite maktsterk gruppe, som har opplevd tvang, overgrep og skadende behandling i psykiatrien. Vårt hovedmål er å sørge for at vår stemme blir hørt og får betydning i alle sammenhenger som angår oss og våre liv.

Utdrag fra prinsipprogrammet

WSO jobber for at forståelsen av menneskerettighetskonvensjonenes betydning skal økes og utvikles, både i forhold til myndigheter, samfunn og FN-systemet.

WSO jobber for å fjerne lov om psykisk helsevern, og erstatte den med et allment,  ikke-diskriminerende lovverk. Fare for liv og helse vil ivaretas av allmenn lovgivning, ikke med særregler for mennesker med psykiske problemer.

WSO jobber for et forbud mot tvangsmedisinering og annen tvangsbehandling. 

Lovarbeid

Hege Orefellen var WSOs representant i Paulsrudutvalget/lovutvalget, som gjennomgikk særloven om psykisk helsevern, og hun leverte dissens. 

Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingstilbud 

er et annet område WSO har valgt å arbeide med. I denne videoen med Mette Ellingsdalen kan du høre om medisinfrie behandlingstilbud. Fellesaksjonen er et samarbeid mellom fem organisasjoner. Mer om aksjonen her.

Medlemskap i WSO? Meld deg inn via denne lenka.

Relaterte saker

Hege Orefellens dissens

Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill til norske myndigheter (november 2013) CRPD: Rett til frihet, personlig sikkerhet og likeverdige helsetjenester for personer med psykososiale funksjonsnedsettelser 

Mye makt, liten ære av Mette Ellingsdalen  

TID FOR ENDRING OG PARADIGMESKIFTE 

Hvor blir det av paradigmeskiftet i Norge? - Menneskerettighetsutviklingen siden 2006

Dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep II

«Overgrepene i psykiatrien kan oppleves like sterkt som en voldtekt. Det blir også et dobbelt overgrep fordi systemet støtter overgriperen.» Olav Gunnar Ballo

«Det er for enkelt i ettertid å beklage at man «ikke visste bedre på det tidspunktet» da overgrepene skjedde.» Mette Ellingsdalen

Begge disse sitatene står på WSO-bloggen.

Det har kommet forslag om jobbe mot å få opprettet en "HAVARIKOMMISJON FOR PSYKIATRI", og det er et godt forslag.

Mitt spørsmål er: Hvordan kan vi slå sammen to forslag? Det ene med HAVARIKOMMISJON og det andre med DOKUMENTASJONSSENTER. Jeg ser en del like linjer med begge deler.

Jeg skrev en sak om dette i 28. november 2010. Nå er det på høy tid å skrive igjen for å få ut trykket som sitter i kroppen, som blir sittende hvis jeg ikke skriver om det. Om ingen leser dette, så har det uansett en funksjon for meg. Det å skrive er ren egenterapi!

Har det skjedd noe etter at forslaget ble fremmet av WSO i forbindelse med særuttalelsen i Bernt-utvalget? Ikke som jeg har greid å få oversikt over. Lenka til Helsedirektoratet er dessuten brutt. Direktoratet bygger om på sin nettside, og veldig mange saker finnes ikke lenger tilgjengelig på nettsiden. Meget beklagelig at det ikke er tatt høyde for det ved ombygging av nettsiden.

Siden det har vært foreslått å opprette et dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep, og det ikke skjer noe mer med det så vidt meg bekjent, så tenker jeg at studien "Som natt og dag" er interessant i sammenheng med et evt. dokumentasjonssenter.

Til saken: Krenkelser og overgrep er det mange som opplever i forbindelse med at de blir ivaretatt på tvang innenfor psykisk helsevern.

Når jeg søker på "overgrep" inne på regjeringens nettside på saker f eks Prop. 1 S - (2010–2011) - Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Det kommer flere treff i forhold til "overgrep" når det gjelder "forhold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep" og "odontofobi/tannbehandlingsskrekk". Ingen steder finner jeg overgrep knyttet til de som faktisk opplever overgrep gjort av ansatte i psykisk helsevern, så da ligger det i tilfelle godt skjult inne i forslaget til budsjett/stortingsvedtak. Eller kan jeg håpe i et helt annet budsjett? Noen som har tips, så send meg en e-post: sivryd@gmail.com

Kanskje kommer det en dag en budsjettpost for å starte opp et dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep. Det sitter veldig langt inn, men kravet om dette forsvinner ikke! "Vold og traumer 2009-2010" og når jeg søker på "traumer" i regjeringens dokument tilsvarende for 2010-2011 kommer dette opp.

Hva med traumatiseringen og retraumatiseringen som mennesker som utsettes for tvang i psykisk helsevern opplever? Når skal dokumentasjon av dette komme på plass i regjeringens budsjettforslag? Kunnskap om traumer og retraumatisering kan helt sikkert bli mye bedre, men det er også ganske logiske sammenhenger.

Det å bli utsatt for overgrep i nære relasjoner er selvsagt svært krenkende og kan være traumefremkallende. Men jeg tror ikke det er mindre krenkende eller potensielt traumefremkallende å bli utsatt for overgrep for mennesker som er innlagt i psykisk helsevern. I nære relasjoner skal det være trygt, men skal det ikke også det i utgangspunktet når vi tror vi får hjelp fra ansatte i psykisk helsevern?

Jeg kjenner mange som har vært utsatt for overgrep og krenkelser, og de fleste retraumatiseres når de prøver å beskrive det de har opplevd. Det er en av grunnene til at ikke mange flere dokumenterer det som har skjedd med dem. Jeg dokumenterte grundig hva som skjedde med meg i forbindelse med innleggelse på tvang i 1992, og tilbakemeldingen fra andre jeg har kommet i kontakt med etter at boka kom ut, er at mange har opplevd lignende situasjoner.

Det er en stor skam at ikke Norge som er forkjemper for menneskerettigheter i mange andre land ser sine egne svin på skogen.

SÅ OVER TIL "SOM NATT OG DAG"

Som natt og dag peker på hvor ulikt tvang oppleves av de som utsettes for det og de som utøver tvangen. Det er bare toppen av et isfjell, tør jeg å påstå!

Rapporten som heter "Som natt og dag" er en dokumentasjon på hvor forskjellig opplevelsene faktisk er blant ansatte som utfører tvangen og brukere som opplever tvangen. Rapporten bygger på litteraturstudier foretatt av Reidun Norvoll og Tonje Lossius Husum på oppdrag via: "Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og SINTEF Teknologi og Samfunn i oppdrag å gjennomføre en litteraturstudie for å kartlegge hva som er blitt skrevet om hvorvidt ansatte og brukere vurderer tvang forskjellig. Norvoll og Husum undersøker litteraturen om hva forståelseskløften mellom ansatte og misfornøyde brukere består av, hvorfor misnøyen oppstår, og hvordan man kan minske den og bedre dialogen mellom behandler og pasient."

Leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Bent Høye (H). Jeg referer fra mentalhelse.no: "Avgjørende informasjon

Innledningsvis sa leder av Stortingets Helse- og omsorgskomite Bent Høie at bruken av tvang kan stride mot grunnleggende menneskerettigheter. Han viste også til store forskjeller i bruk av tvang i Norge.

-Hvor du bor i landet er avgjørende for hvor mye tvang som anvendes. Sånn bør det ikke være. Det er en politisk målsetting av tvang skal ned, slo han fast.

Høie mener at rapporten gir avgjørende informasjon om vi er på rett vei i forhold til tvang i psykisk helsevern."

Fra Erfaringskompetanse.no: "Sammen med seksjonsoverlege Færden fra akuttpsykiatrisk avdeling ved Ullevål og Ellingsdalen fra We Shall Overcome, satt Odd Volden fra Mental Helse, seksjonsleder ved Blakstad sykehus, Håkon Johansen og generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse, i panelet."

Jeg siterer det Rådet for psykisk helse har referert fra Mette Ellingsdalen:
"- Det har blitt lettere å få fram pasientstemmen i debatten om tvang. Vi er med og kommer til orde i debatten, men vi blir ikke lyttet til når konklusjonene trekkes, mener Mette Ellingsdalen i brukerorganisasjonen We Shall Overcome (WSO).

Hun mener pasientene blir møtt med krav om hvorfor tvang må brukes, og at man må akseptere hvorfor det skjer.

- Det er én av virkelighetsforståelsene som alltid vinner - og det er ikke pasientens, sier Ellingsdalen.

- Vi opplever ikke at psykiatrien vil at vi skal få makten over våre liv. Vi opplever at det er større motsetninger mellom pasientene og de ansatte enn det kan virke som dersom man bare hører på retorikken, som da man for noen år siden begynte man å snakke om god tvang og kvalitetssikret tvang. Vi vil ha rett til å si nei til en behandling og heller velge en behandling som vi har tro på selv. Vi vil ikke lære å akseptere det vi ellers ville fått ved tvang. Og gå med på at dét er frivillighet, sa Mette Ellingsdalen.

- Alt som har skjedd i psykiatrien har skjedd med gode intensjoner - jeg er bare så kritisk til resultatene, sier Ellingsdalen."

Odd Volden refereres også (fra mentalhelse.no):
Savner medforskningsperspektivet
Også Odd Volden viste til Bent Høies innlegg. Han er faglig rådgiver i nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, i panelsamtalen representerte gjennom Mental Helse.

- Hvorfor er det ingen som reagerer på de politiske føringene i forhold til den høye trangsbruken i Norge, spurte han.

- Jeg savner medforskningsperspektivet i rapporten. Mennesker med egenerfaring med psykisk lidelse burde også ha bidratt i forskningsprosessen. Særlig når det foreslås hva som kan gjøres i tiden som kommer, lider rapporten under mangelen på medforskning.

-En annen svakhet ved rapporten er at det ser ut som om reduksjon av tvang utelukkende er noe som kan finne sted i sengeposter. Men det er vel mangelen på godt psykisk helsearbeid utenfor institusjonene som er hovedproblemet, sa Volden."

Arrangementet var felles for Rådet for psykisk helse og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

Tilhørende artikler/publikasjoner:

Leder i WSO, Mette Ellingsdalen, som var med i panelet, fikk publisert en artikkel i forkant, som heter "Mye makt, liten ære"

Ta tilbake makten over eget liv. Erfaringskompetanse.no

En kamp om virkelighetsforståelse. Rådet for psykisk helse.

Opplevelser av tvang ved Hilde Hem, daglig leder, Erfaringskompetanse.no

Sak "Som natt og dag" på Erfaringskompetanse.no i forkant av seminaret

Reportasje på Erfaringkompetanse.no etter seminaret

"Høy temperatur og i debatt om tvang i psykisk helsevern". Mentalhelse.no

Rapporten i kortversjon på Erfaringskompetanse.no

"Tvang oppleves ulikt". Napha.no

Hovedrapporten finner du her.

Troverdig forskning?

Jeg stiller stadig spørsmål om hvor troverdig forskning er... Hvem spør og hvilke interesser ligger bak?
Jeg er meget skeptisk til denne type forskning:
Forskning fra Taiwan publisert i Norge på PsykNytt: "Dårlig respons på antidepressiva kan bety bipolar lidelse (BJPsych) - Det er klar sammenheng mellom en alvorlig depresjon som ikke lar seg behandle med antidepressiva, og senere utvikling av bipolar lidelse, fastslår taiwanske forskere i en ny studie."
- I og med at forskning også viser at 1 av 10 resoponerer på Antidepressiva, så må det bli veldig mange som vil risikere en bipolar diagnose... Diagnoser og legemidler? Pass opp dere der ute for å bli testet, veid og målt på denne måten. I say no more. Se videre på blogginnlegget:

Antidepressiva, en melkeku for legemiddelindustrien? Et blogginnlegg hos Erfaringskompetanse 9. mai 2011. Det som med fordel kunne vært med i blogginnlegget er Schrødingers katt sine programmer, men innlegget ble skrevet før disse programmene kom på TV. Se programmene? Dessverre. Vår rikskringkaster har store begrensninger på hvor lenge man kan se programmer. De ble vist 28.04.2011 og 05.05.2011 -hvis du tilfeldigvis har sett dem.

Foto: Siv Helen Rydheim, Øst-Finnmark 2009

Her har det vandret folk og fe etter at istiden begynte å slippe taket for 10 000 år siden, minst... og i 100 av de 10 000 årene har psykiatrien gjort mye stygt med mennesker, men en dag må den tiden komme at det blir en folkeopinion for å ta makta tilbake i eget liv, som når isen sakte trakk seg tilbake, er en motstandsbevegelse mot medisiner og diagnoser, som startet for noen 10-år siden, i ferd med å vinne terreng mot den etablerte psykiatritenkingen med tvang, diagnostisering og medisiner. Vi blir flere og flere som gjennomskuer det etablerte, og heldigvis har vi etter hvert også mange fagpersoner som står på vår side. Vi når fram - slik at en opinion kan skapes. Jeg ser for meg at som når isen begynte å smelte, kom stadig mer av landet til syne. Dette skjer også når vi blir mer og mer samlet mot psykiatriens makt som også innebærer brudd på menneskerettigheter. Empowerment - vi styrker oss selv og hverandre, slik at vi tar tilbake makta i eget liv. Som etter istiden, som etter smeltingen ble den tunge isen til slutt borte. Psykiatriens feilbehandling og feilvurderinger vil også bli borte.

Sinne kan brukes positivt...

På hvilken måte kan JEG bruke mitt sinne positivt? Jo, jeg kan skrive om det som opprører meg. Det som opprørte meg i dag var faktisk slutten av statsministerens tale, og umiddelbart etterpå skrev jeg følgende på min Facebook-status:
"Hørte på Jens Stoltenberg sin nyttårstale og hans stolthet i forbindelse med polfarere fra svunden tid, det norske flagg etc... og jeg ble rett og slett sinna. Hvorfor? Jo, regjeringen har bevilget 24 mill ekstra til Menneskerettighetssenteret http://www.regjeringen.no/nn/dep/ud/Aktuelt/Nyheiter/2011/avtale_nordem.html?id=667797 - og hva med menneskerettighetene til folk som er innlagt på tvang i norsk psykiatri eller underlagt såkalt "tvang uten døgn". Fanger i norske fengsler blir mer hegnet om i forhold til menneskerettigheter enn de som er underlagt tvungent psykisk helsevern!"

og videre la jeg til følgende kommentar:
"http://sivhelenrydheim.blogspot.com/2011/11/legemiddelfrie-behandlingstilbud-ma-pa.html -norske politikere svikter hvis ikke legemiddelfrie behandlingstilbud innføres!"


Les her - om Tvang i psykiatrien kan være lovbrudd.

Når jeg for noen dager siden så at regjeringen hadde bevilget kr 24 mill ekstra til Menneskerettighetssenteret så var det første jeg tenkte på menneskerettighetsbrudd I NORGE... og i forhold til pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern.

Gro Hillestad Thune er en av de som har etterlyst Norges manglende fokus på brudd på menneskerettigheter i NORGE, og jeg siterer fra blogginnlegget:
" I nyhetsmorgen på P2 i dag så sa du at Utenriksminister Støre ikke snakker sant når han sier at de har full trykk på dette arbeidet også i Norge.



Hva slags erfaringer er det du sitter med når du kan si dette?

GHT: Jeg får henvendelser nesten daglig fra mennesker rundt i landet som etterlyser sine menneskerettigheter. Det de forteller er sånt som de har opplevd. Mest brukere av helse- og omsorgstjenester og deres pårørende. De etterlyser respekt for sine grunnleggende rettigheter og lurer på om det de forteller at de har opplevd kan være brudd på menneskerettighetene." Les mer her.

Gro Hillestad Thune stiller i særklasse for å bry seg! De aller fleste andre jurister i Norge sover...

WSO -We shall overcome- som eneste brukerorganisasjon var tilstede når Norge ble hørt i Menneskerettskomiteen i FN. En organisasjon, som er Norges eldste, men en av de med færrest medlemmer. Det burde jammen snu. Det er plass til flere! Støtter du WSOs arbeid i forhold til dette? Meld deg inn! Her kan du lese om hva WSO jobber for og om medlemskap. Hvite Ørn, som ble stiftet for få år siden, er også en viktig organisasjon i forhold til å peke på nye måter å tenke på og mulige andre måter å jobbe på enn dagens tvangsregime. Følg med på Hvite Ørns hjemmeside! -Og gratulerer til Hvite Ørn som sammen med Trond F. Aarre mottok Ytringsfrihetsprisen i 2011!!!

Gro Hillestad Thune er for at brukerorganisasjonene engasjerer seg, og for noen år siden gjorde jeg sammen med et medlem til et forsøk med Mental Helse, men vi lyktes ikke i vårt forsøk.

Andre politikere enn Støre har skjønt at ikke alt er bare fryd i Norge. Se her.

Godt nytt år, og husk å bry deg! Det er ikke farlig å være sint. Bare bruk sinnet konstruktivt!

Hvordan ivaretas menneskerettighetene

innenfor psykisk helsevern? Dessverre tyder det på at det ofte forekommer brudd på menneskerettighetene, og mangelfull opplæring i hva menneskerettighetene faktisk går ut på blant de som jobber innenfor psykisk helsevern, er med å bidra negativt til menneskerettighetsbrudd.
Jeg snakker om Norge! Ikke om et land lang der borte. Dessverre har ikke Amnesty tatt av på å undersøke hva som egentlig skjer innenfor psykisk helsevern. Lovutvalget - Paulsrudutvalget - skal levere sin NOU 30. juni. Jeg blir temmelig forskrekket om de foreslår radikale endringer i Lov om psykisk helsevern, langt mindre at de foreslår å fjerne den.

Visste du at de som er underlagt tvungent psykisk helsevern kan klage til en kontrollkommisjon, og som oftest får de vite at hvis de ikke får medhold, så må de vente 6 måneder til neste gang de kan klage? Og skal du klage både på at du blir tvangsmedisinert og lagt i belter, så må du klage til kontrollkommisjonen på beltebruken og til fylkeslegen på tvangsmedisineringen. De fleste greier ikke å klage mens de er underlagt tvungent psykisk helsevern. Når de ikke lenger er det har de ingen rett på fri rettshjelp. Mens folk er underlagt tvungent psykisk helsevern har de rett på fri rettshjelp helt uavhengig av inntekt. Det opphører den dagen du skrives ut.

Det er to psykologer jeg kjenner til som har skrevet inn til Paulsrudutvalget, og det som er spesielt med disse to er at de begge er kritiske til den eksisterende loven. Eva Ramm sitt har jeg omtalt her. Og Reidun Ueland sitt ligger her.

Menneskrettighetsjuristen Gro Hillestad Thune bør alle som mener de er opptatt av menneskerettigheter lytte til.

Om lov om psykisk helsevern.

30. juni 2011 blir det pressekonferanse med Paulsrudutvalget, hvor de skal legge fram sitt arbeid. Det er lov å håpe ennå, men jeg er redd det ikke blir noen store endringer. Ingen endringer som virkelig monner. I boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er" beskriver jeg psykoseopplevelser, men jeg beskriver også inngående hvor ille jeg opplevde "behandlingsapparatet". Om boka, se her. Før jul i 2008 ga jeg boka til alle i regjeringen, alle i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og til alle partilederne pluss Kronprinsesse Mette-Marit. (Fordi hun er Rådet for psykisk helses høyeste beskytter, og for hennes engasjement).

Det har sittet langt inne å få anmeldt boka, men en anmeldelse har stått i SINN og SAMFUNN, Søkelyset tok inn en gratis annonse og det var det. Rådet for psykisk helses "Psykisk Helse" fant ikke boka verdig (?) for å bli anmeldt, og jeg var heller ikke verdig et svar eller en beskjed om at den ikke ble funnet verdig. Jeg har purret flere ganger, fordi jeg i det minste syntes at de kunne gitt meg et svar. Nei, ingenting... Etter å ha abonnert på Psykisk Helse i mange år har jeg hatt mest lyst til å si opp abonnementet mitt, men så langt har jeg ikke latt den sårede følelsen få styre meg. For "Psykisk helse" kan det virke som det er viktigere å anmelde bøker fra forfattere som allerede er kjent. Det er "Banker's"... Føler meg ikke noe særlig i forhold til å publisere denne bloggartikkelen, men jeg kjenner at jeg vil gjøre det. Hvorfor? Ikke for at jeg vil "rakke ned på" de som jobber i "Psykisk helse". De har sikkert noen retningslinjer å gå ut i fra, men hvorfor ikke svare når jeg pent har bedt om å få svar om boka vil bli anmeldt eller ikke? Det er dårlig!

Og hva har det med innledningen å gjøre? Jo, i min bok har jeg beskrevet hva jeg opplevde som svært krenkende når jeg var innlagt på tvang i fire sommeruker i 1992. Det er ikke mange som har greid å beskrive så sammenhengene som jeg har gjort, og derfor tenker jeg at det er ekstra viktig at de som ikke har peiling på hva som foregår i tvangsbehandlingen i psykisk helsevern, som f eks våre myndigheter, faktisk får tips om hvordan de kan innhente førstehånds informasjon fra OSS SOM HAR KJENT TVANGEN PÅ KROPPEN... De kan møte oss, snakke med oss, noe de også delvis gjør i ny og ne, og de kan lese det vi skriver. Eller er det for mye forlangt? Jeg får heldigvis svar fra en av politikerne i Helse- og omsorgskomiteen: Laila Dåvøy! Takk for det finnes noen få politikere som svarer, og som viser at de er oppriktig interessert. Men dere er så altfor få, tror jeg... Kanskje det blir flere før neste Stortingsvalg. Ennå mer enn 4 år igjen til det. Vi har noen år å jobbe på for å få fram hva som faktisk skjer med mange som opplever tvang.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte et rundskriv til alle helseforetak, og du finner det her. To organisasjoner, Hvite Ørn og We Shall Overcome, har sammen sendt forespørsel til alle helseforetak: Vi vil vite hvor langt de har kommet med planleggingen som ble uttrykkelig beskrevet fra departementet i mars 2010. Min erfaring som brukerrepresentant er at mye går v e l d i g sakte, og det som har med forbedringer når det gjelder tvang, alternativer til tvang og medisinfrie behandlingstilbud som departementet har sagt at ALLE helseforetak skal planlegge i forhold til... Jeg har mer tro på Dugnad for frihet enn på at alle helseforetak skal greie å gjøre det stikk motsatte av det de har gjort i minst et halvt århundre, kanskje et helt århundre... Det er vi som er FORANDRINGENS LØVER. Det er IKKE de som jobber i tralten eller var det omvendt, tralter i jobben?

We shall overcome (WSO) har krevd at det skal komme et dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep.

Om bare litt over halvparten av de som jobber innenfor systemet kunne lest boka "Manifest for psykisk helsevern" av Trond F. Aarre, så kanskje ville mange institusjoner greid å snu om slik de har gjort i Nordfjord. Ja, som sagt... det er mer enn fire år til neste Stortingsvalg. Vi har litt tid ennå. Vi må bli bedre på "korridorpolitikk", og tips mottas med takk! Boka er anmeldt av leder av SEPREP, Gunnar Brox, og ligger på NAPHAs nettside.

Jeg har mottatt SEPREP-stipend 2011, og er svært takknemlig for det.

Alternativer til tvang

Her mitt blogginnlegg nr to på erfaringskompetanse.no

Alternative metoder til tvang er noe alle helseforetak skal innføre, i følge et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet datert mars 2010 .

Det var oppsiktsvekkende at Helse- og omsorgsdepartementet sendte rundskrivet der de kommer med minimumskrav til alle helseforetak, som eksempelvis skal sørge for:

”- Kompetanseheving og undervisning i temaer som frivillighet i behandling, mestringsfremmende metoder, lavterskeltenkning, menneskerettigheter, etikk, lovbestemmelser, praksis, årsaker og effekter knyttet til bruk av tvang og
husordensregler mv.(jf pkt 2)

Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud, brukerstyrte plasser, ambulante team, individuelle planer, inkl. rettighetskontrakter og kriseplaner.”

Kanskje er det viktigste at det skal innføres alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud! Det er viktig at alle landsdekkende organisasjoner innfor feltet etterlyser planer om dette ved alle helseforetak.

Det er sterke motkrefter, og jeg vet ikke om departementet har noe ”ris bak speilet” til helseforetak som ikke gjennomfører dette? Lov om psykisk helsevern skal igjen under lupen i første omgang i lovutvalget som er oppnevnt av regjeringen. Kontrollkommisjonene som skal kontrollere at loven ikke brytes er ikke er der for de som utsettes for tvang. De er der for tvangsutøverne, og brudd på menneskerettighetene skjer i forbindelse med tvangsinnleggelser. I 2009 var jeg invitert til Helsedirektoratets årlige kontrollkommisjonskonferanse, og jeg sa blant annet i foredraget at bare navnet ”kontrollkommisjon” høres ut som en etterlatenskap fra gamle Sovjetunionen. Kontrollkommisjonene er der for maktapparatet.

Opplæring i menneskerettigheter et også et viktig ”skal-punkt” fra departementet. I min blogg psykose.erfaringer har jeg en artikkel med uttalelser fra advokat Gro Hillestad Thune, som var dommer i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Hun mener Norge er nødt til å erkjenne at det skjer brudd på menneskerettighetene. Hun presiserer også at det er viktig at de som arbeider i psykisk helsevern får opplæring i hva reglene gjelder, noe departementet har med som et av ”skal-punktene” i rundskrivet. Fra Sintefs BAT-rapport (side 144): ”Vi kan slå fast at politikerne og helsemyndighetene har sviktet grovt når det gjelder å ta i bruk målrettede virkemidler for å redusere tvangsbruken og sikre rettsvern og menneskerettigheter til dem som har psykiske lidelser.”

Det er gode grunner for å fjerne lov om psykisk helsevern samtidig som det savnes søkelys på at det faktisk skjer brudd på menneskerettighetene. Menneskerettigheter er lagt til Utenriksdepartementet, og Jonas Gar Støre mener det er gode nok klageinstanser i Norge, men der tar han grundig feil. Er det enklere å kritisere andre lands brudd på menneskerettighetene? Tvang i psykiatrien kan være lovbrudd (NRK). Takk til TV2, som belyste dette området i februar 2010.

Er det for optimistisk å se fram til den dagen alle helseforetak er ferdig med sin planlegging av alternativer til tvang, og det er opprettet medisinfrie behandlingstilbud? Avslutningsvis tipser jeg om kortfilmen ”Stemmer fra innsiden” der det er innenifraperspektivet som gjelder. Perspektivet er levendegjort fra tre personer. De bidrar med sine erfaringer og meninger i filmen. Takk til dere og til regissør Madeleine Hagen. Filmen er et viktig bidrag i debatten om tvang.

Gå til erfaringskompetanse.no for å lese blogginnlegg fra flere bloggere på erfaringskompetanse.no

Tvang i psykiatrien kan være lovbrudd

i følge nettartikkel på TV2s nettside.

Her siteres:
"Pasienter som sperres inne og underlegges tvang i psykiatrien kan være utsatt for diskriminering og lovbrudd. Norges praksis på området kan bryte med en ny FN-konvensjon som Norge snart vil godkjenne."

Les mer på TV2s nettside her.

Det skal bli interessant å følge dette arbeidet videre! Gro Hillestad Thune er klar som vanlig, og sier her at menneskerettighetene brytes. Jeg siterer videre:
"Advokat Gro Hillestad Thune, som er dommer i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, mener Norge er nødt til å erkjenne at det skjer brudd på menneskerettighetene i Norge:

– Pasienter i psykiatrien er jo en utsatt gruppe, det vet vi fra andre land, og vi er nødt til å ta disse problemene på alvor og i det politiske systemet må man ta innover seg at de er nødt til å sørge for informasjon og opplæring i hva disse reglene er, presiserer Hillestad Thune overfor TV 2 Nyhetene.

Hillestad Thune mener det er påkrevet at ansatte innenfor det psykisk helsevern som har myndighet til å fastslå bruk av tvang, kjenner de grensene menneskerettighetene setter."

Dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep

Forslag i følge Helsedirektoratet, se:
Vurdering av behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven
Gjennomgang og forslag til nye tiltak i Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern (IS-1370)


"Det etableres et dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep påført pasienter/brukere og pårørende gjennom psykisk helsevern og det kommunale tjenesteapparat. Sentret må ha en uavhengig status og være bemannet med bl. a ekspertise på menneskerettigheter. Senteret bør kunne gi veiledning og kunne bistå pasientombudene med kompetanse." (side 101)

Fra Arbeidsgruppe-behandlingsvilkåret i psykisk helsevern, Sosial-og helsedirektoratet. (Vedlegg 5):

Tid for endring og paradigmeskifte

Særuttalelse fra Hege Orefellen og Mette Ellingsdalen, We Shall Overcome (WSO) og Bjørg Njaa, medlem Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) og leder Menneskerettighetsutvalget (LPP)1. Mai 2009.

Erfaringer/ virkelighetsbeskrivelse

Svært forskjellige beskrivelser av virkeligheten fremkommer når det er snakk om tvang. De som utøver tvang, og de som utsettes for tvang beskriver samme hendelser og praksis på vidt forskjellig måte. Også blant de som har vært utsatt for tvang er historiene forskjellige, fra de som beskriver tvang som et overgrep og sterkt krenkende med store negative konsekvenser, til de som har opplevd tvangen som nødvendig sett i ettertid. Vi har valgt å bruke en del sitater fra pasienter og pårørende som har opplevd tvang, fordi vi mener at deres beskrivelser av hva de har opplevd gir et godt innblikk i hva det handler om.

Mange historier fra pasienter og pårørende er vitnemål om tvangsinngrep som oppleves urettmessig, nedbrytende og helseskadelig. Det fortelles om bruk av reimer, håndjern, fotlenker og transportbelter, om langvarige frihetsberøvelser og sosial isolasjon, om tvangsmedisinering som gir alvorlige skadevirkninger, om elektrosjokk gitt uten innformert samtykke, om integritetskrenkelser, om nedverdigende og traumatisk behandling, om maktovergrep og avmakt, og om en følelse av å være rettsløs.

"Nå er jeg underlagt tvangsmedisinering utenfor institusjon, i mitt eget hjem. Det plager meg dypt. Jeg har fått mer enn nok av leger, medisiner og tvangsmedisinering. De gjør ikke annet enn å ødelegge livet for meg. Psykiatrien stirrer seg blind på det de mener er positive behandlingseffekter av sin tvangsmedisinering, og overser dybden av tvangsmedisineringens negative sideeffekter. Det er så vanskelig å beskrive den smerten som tvangspsykiatristene påfører meg. De plager meg så dypt at det ikke er mulig å forstå det uten å ha vært utsatt for det selv. Det å være undertrykket, det er det jeg er. Og det er psykiatrien som undertrykker meg". Pasient