Her tar jeg inn helgas runde på FB-gruppa for de av dere som ikke er FB-brukere:
Siv Helen Rydheim: For dere som evt. tror at vi som ønsker lov om psykisk helsevern fjernet ikke ser at det av og til kan være behov for å ta hånd om mennesker i psykisk nød som enten er til fare for seg sjøl eller andre, så tar dere feil. Vi er fullstendig klar over det kan være nødvendig. Vi er i mot at det skal være en særlov for psykisk helsevern som dessverre gjør at flertallet av de som innlegges på tvang ikke er til fare for seg sjøl eller andre. Da blir vi innlagt etter det såkalte behandlingskriteriet. Kun tre dager til observasjon før tvangsmedisinering iverksettes, og det er en brutal virkelighet for mange.
Monica Cecilie Ilyès Steinbakk: 40 medlemmer, sier mye, heldigvis! Og jeg er her kun for å spørre om dere egentlig vet hva dere demonstrerer mot??! Har noen av dere jobbet med psykisk syke??
Mitt svar:
Jeg har sjøl vært psykisk syk. Har du?
Og ikke minst jeg har opplevd tvangsinnleggelser og tvangsmedisinering. Foredrag jeg holdt på landskonferansen for kontrollkommisjonene i Trondheim nov. 2009
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00272/Siv_Helen_Rydheim_272019a.pdf
Monica Cecilie Ilyès Steinbakk:
Så du vil ofre andres liv fordi du føler deg krenket?
Monica Cecilie Ilyès Steinbakk:
Takk for linken! Interessant, viktig og lærerikt.
Mitt svar:
http://www.mentalhelse.no/no/Dette_er_Mental_Helse/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=11403
Artikkel skrevet etter en konferanse på Hamar om tvangsproblematikk.
Ditt spørsmål om jeg vil ofre andres liv fordi jeg føler meg krenket... Jeg vet ikke om det er verd å bruke tid på å svare på akkurat det. Spørsmålet faller i grunn på sin egen urimelighet.
Monica Cecilie Ilyès Steinbakk:
Det syns jeg faktisk ikke, useriøst svart. Jeg har en klar formening om at det som kalles "tvang" i psykiatrien hjelper mennesker mer enn det skader. Og det er formålet også!
Mitt svar:
At en del får god hjelp i dagens psykiatri har jeg aldri betvilt, men dessverre er det også altfor mange som opplever at de ikke får det. Det helhetlige tilbudet mangler mange steder. Det må bli bedre tjenester der folk bor.
Rådet for psykisk helse har lagt ut en del informasjon om tvangsproblematikk på sin nettside, og blant annet finner du en artikkel:
"Hva gjør de som tvangsinnlegger sjeldnere?
Med utgangspunkt i tvangsstatistikk kan vi finne helseforetak der tvangsinnleggelser sjeldnere blir nødvendig. Rådet for psykisk helse har besøkt noen av dem, og spurt noen ansatte, ledere, brukere, pårørende i psykisk helsevern og kommunene i opptaksområdet om hvordan det kan ha seg at det er registrert færre tvangsinnlagte i dette området."
Les mer her:
Jeg vet ikke hvor du har dine "referanser" fra, men jeg har mine fra Finnmark som er et stort fylke med store avstander. For meg som bor i Vadsø er det 90 mil til nærmeste sykehus som tar seg av tvangsinnleggelser. Vi har tre distrikts-psykiatriske sentre som igjen har tre døgnenheter (hvor ingen er innlagt på tvang) og til sammen 5-6 poliklinikker. I løpet av opptrappingsperioden har det helt klart skjedd en forbedring både fra spesialisthelsetjenesten og i kommunene, men dessverre så vi allerede i 2009 at nedskjæringene startet.
Slik tvangspsykiatrien fungerer mange steder i Norge blir mange ødelagt, og faktisk så er den "behandlingen" en del får i psykiatrien en medvirkende årsak til at noen tar sitt eget liv.
Det må være et mål at det skal være lavterskeltilbud i hele landet og større åpenhet om psykisk sykdom.
Det må jobbes på mange plan fra brukerorganisasjoner og fra hjelpeapparatet.
Det finnes ikke enkle svar, bare mange spørsmål. Og det er viktige spørsmål du stiller, men jeg synes du skal avstå fra i spørmåls for å beskylde meg for at jeg vil ofre andres liv fordi jeg selv føler meg krenket.
Om du ikke kjenner til mennskerettighetsjuristen Gro Hillestad Thune, så synes jeg du skal prøve å sette deg inn i hennes innvendinger.
Hun fikk prisen for fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern til Gro Hillestad Thune. Hvert år siden 2002 har Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern delt ut denne prisen.
Gro Hillestad Thune har sittet 15 år som norsk medlem i Den europeiske menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg. Som forfatter, jurist og foredragholder har hun bidratt til å sette menneskerettighetene for personer med psykiske lidelser på dagsorden.
http://www.sykepleien.no/ikbViewer/page/sykepleien/vis/artikkel-nyhet?p_document_id=301864
Det er viktig at alle gode krefter jobber for at vi skal få et tilbud som gjør at tvang blir nesten unødvendig. Det vil alltid være noen som har behov for tvangsinnleggelser fordi de er til fare for seg sjøl eller andre, men det er ikke nødvendig med en egen særlov for å gjøre det.
Du takket for linken som førte til mitt foredrag for kontrollkommisjonene. Ja, jeg har valgt å være åpen om mine opplevelser i forhold til det å ha en psykisk lidelse, og jeg har skrevet ei bok som kan brukes i debatten om tvangspsykiatrien fordi det jeg opplevde var så skjellsettende at jeg ikke kunne la være å skrive om det.
Jeg har siden 2006 holdt en del foredrag der jeg deler mine erfaringer på høgskoler, konferanser, i lokallag av Mental Helse, i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse etc.
I forbindelse utgivelsen av boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er", og en konferansen arrangert av Bikuben i Tromsø i 2008, ble det gjort et intervju som fortsatt ligger ute på NRK Dagsrevyen. Du finner det via denne linken:
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/148215
Holdningsendringer i befolkningen og ikke minst i de som jobber med psykisk helsearbeid/psykisk helsevern i tillegg til fjerning særloven er helt nødvendig!
Det er veldig bra at det de siste åra har blitt mye større fokus på hva tvangspsykiatrien gjør med den enkelte som opplever den negative siden ved tvang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar