"Vi var bekymrede, fortvilte, sinte, redde, triste, følsomme, åpne. Men ingen forstod oss. Vi ble sperret inne, tvunget til å spise piller, stukket med sprøyter, lagt i belter. Vi protesterte, demonstrerte, utagerte. Men vi ble ikke tatt alvorlig. Vi ble definert som psykiatriske tilfeller. Vi ble dradd over plenen som dyr, vi ble dradd over dørstokkene. Vi knuste, vi slo, vi sparket. Vi spyttet. Vi var stille, vi var høflige. Men vi ble ikke forstått da heller. Vi løste kryssord, vi spiste sammen. De vasket klærne for oss, men de forstod ikke. De pratet om oss på personalrommet, de pratet om oss i møter. De la oss i narkose og sendte elektrisk strøm gjennom hjernen vår. Vi ville ikke leve lengre. Ikke der. Vi ville ut, være frie. Vi lo, vi smilte. Vi var tause, vi bråkte. Men ingen forstod oss."
Se Jan Olafs blogg her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar