Felles aksjon for legemiddelfrie behandlingsforløp i psykiske helsetjenester. En aksjon som er undertegnet av We shall overcome (WSO), Hvite Ørn, Mental Helse, Aurora og Landsforeningen for pårørende (LPP). Dette er sendt til: Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen med kopi til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Blogginnlegg: Alternativer til tvang av 10. februar 2011.
Det er ingen overraskelse når Helsedirektoratet presenterer sin rapport om Tvang i psykisk helsevern for voksne i 2010, så uttrykker de bekymring for at de ikke ser noen nedgang i bruken av tvang. Fortsatt er det store ulikheter fra sted til sted.
Jeg trekker ut noen av opplysningene som kommer fram:
"– Vi fant videre at det er store forskjeller mellom kontrollkommisjonene; mens de i enkelte områder gir 1 % prosent av klagerne medhold, er tallet andre steder 11 %, opplyser Johannesen."
"– Noe kan komme av tilfeldige variasjoner fra ett år til et annet, men det kan også være uttrykk for at kommisjonene praktiserer psykisk helsevernloven forskjellig. Vi ser et behov for å følge opp dette tettere, sier Johannessen."
"- Det var store variasjoner helseforetakene imellom når det gjaldt bruk av både tvangsmidler og skjerming."
Så ulik praktisering i forhold antall tvangsinnleggelser og likedan ulik praktisering kontrollkommisjonene i mellom burde i seg selv ha ført til mye større engasjement fra helseforetakene selv, der de ser at de kommer statistisk dårlig ut. Om tvangstoppen i nord. Jeg savner også engasjement fra politikere, og skrev et blogginnlegg 24. mai 2011: Etterlyser politisk vilje.
Psykisk Helse har en nettartikkel om rapporten, og den finner du her. De konkluderer at det er ingen nedgang i tvangsinnleggelser.
Dagens Medisin har også kommentert rapporten i en nettartikkel, som du finner her. Dagens Medisin: "Det er like mye tvangsbruk som før."
Stemmer fra innsiden. Kortfilm om tvang.
Jeg har mottatt skrivestipend fra SEPREP i 2011.
For Erfaringskompetanse.no leverer jeg jevnlig blogginnlegg.
Jeg har også to andre blogger: Endringer og psykoseerfaringer.
Alvorleg tema du arbeider med. For oss "ikkjefagpersonar" er det vanskeleg å vera bastant i meiningane våre på dette området.
SvarSlettNår ein fram med ikkje-medisiner, høyrest det flott ut. Det viktige må vel vera å alltid finna ut kven det er som har noko å henta på det, å ikkje ta vekk nødvendig medisin for dei som absloutt må ha det.
Same med tvang. Av det eg kjenner til, er det særleg overgang frå tvang ved innlegging til frivillighet som kan aukast.
Takk for din interesse.
SvarSlettJa, det er svært alvorlig for de det angår. Noe av det som har overbevist meg om at særloven om psykisk helsevern må fjernes er at tvangstallene ikke går ned, men det er stykke vei igjen før loven evt. fjernes. I mellomtiden må det opprettes medisinfrie alternativer ved alle helseforetak.
Det finnes heller ingen forskning som støtter tvang i den forstand at folk blir bedre av det. Tvert i mot gir tvang ekstra traumer/belastninger. Særloven har gitt psykiatrien en sovepute som gjør at det alltids kan satses på tvang.
Det må tas på alvor at ALLE kan blir i psykisk ubalanse og derfor er det helt nødvendig med gode lokale behandlingstilbud og valgfrihet med tanke på medisiner. Slik samfunnet vårt fungerer, blir flere og flere i psykisk ubalanse og trenger hjelp. Mange som har opplevd tvang unngår å søke hjelp nettopp fordi de har så dårlig erfaring med at tvang har blitt utøvd når de har søkt hjelp.
"De mest fremtredende alternativene som beskrives i litteraturen, er at alternativer må sees i et bredt organisatorisk og forebyggende perspektiv hvor det er nødvendig med flere type intervensjoner på ulike nivå. Alternative arbeidsformer krever endring av behandlingsfilosofi mot økt vekt på individuell- og familierettet behandling, recovery, krisehåndtering samt traume-informert behandling for å unngå nye traumer eller retraumatisering ved tvangsbruk.
Det fremheves at fysisk tvang og rigid grensesetting øker faren for skader på personal og pasienter. Man bør derfor søke å håndtere vanskelig atferd og krisesituasjoner ved hjelp av forebygging og kommuniksjon. Det vises til god erfaring med inkludering av ledelsen, spesielle erfarne konsulenter /personell og/eller krise-team i postene som kan bidra til å løse krisene eller problemene på alternative måter. Videre fremheves en økt involvering av brukere og pårørende i behandlingen."
Sitatet er fra følgende rapport: Det er nå det begynner! – Hovedrapport fra prosjektet ”Brukerorienterte alternativer til tvang i sykehus” (BAT)SINTEF A8450 RAPPORT. Reidun Norvoll, Trond Hatling og Karl-Gerhard Hem - SINTEF Helse, November 2008 og følgende sitat fra en delrapport fra samme prosjekt, SINTEF A4572 RAPPORT fra samme forskningsprosjekt: (side 12)
"Til tross for økningen i interessen for forskning om tvang, er den samlede forskningslitteraturen om tvang og alternativer til tvang likevel beskjeden gitt det store omfanget av tvangsbruk innenfor psykiatrien. Mange debatter har ofte hvilt på generelle begreper og i liten grad studert spørsmålet om tvang empirisk. Dette vanskeliggjør diskusjonene om tvang. Det vil derfor være viktig med økt empirisk forskning i tiden fremover." Det er stor skjevhet klassemessig hvem som opplever mest tvang. Det er de bostedsløse som er mest utsatt for tvang på større steder. Mens f eks i Finnmark finner du ikke så mange bostedsløse, men ofte mangler det en lavterskel kommunehelsetjeneste som er dedikert for oppgaven med å jobbe med mennesker i psykisk ubalanse. Og da er tvangen en sovepute for politikere som unngår å bevilge midler til denne typen tjenester.
Det finnes ingen enkle svar, men jeg mener det beste som kan skje, slik det ser ut per i dag: Hvert eneste helseforetak rundt om i landet vårt må bli pålagt av statlige myndigheter å opprette medisinfrie døgntilbud til de som ikke ønsker å ta medisiner, og det må følge ekstra midler fra staten til disse påleggene.