Stemmer fra innsiden - kortfilm om tvang

På YouTube kan du se kortfilmen om tvang her.

Kortfilm om tvang i psykiatrien. I følge Sintef er mer enn 80 % av de som er innlagt på tvang, innlagt i hht det såkalte "behandlingskriteriet". Resterende er innlagt fordi de ansees for å være til fare for seg selv eller andre.
Jeg deler muligheten til å se filmen, og for dere som ikke har sett den ennå. Ta dere litt tid til å se en meningsfull film!!! ANBEFALES for å få et lite innblikk i hvor lite hensiktsmessig det er for folk å være innlagt på tvang. Det at selve tvangsbehandlingen ikke er god behandling er vel ikke så vanskelig å forstå, men det er kanskje ikke så mange som tenker over at det faktisk er så belastende at det kan være vanskelig å få et fullverdig liv etter tvangsbehandling. Jeg mener det ofte kan sammenlignes med mishandling og ikke behandling å være innlagt på tvang og bli tvangsmedisinert. (Ut fra egne erfaringer). Tusen takk til Madeleine Hagen som er regissør og de andre som har vært med på å lage filmen, og ikke minst tusen takk til dere tre som har bidratt med deres stemmer! Uten deres innsats ville det ikke blitt noen film :)

Jeg setter utrolig stor pris på at dette blir belyst på en så tydelig måte. Og jeg håper virkelig at Madeleine Hagen fortsetter med å belyse denne problematikken. Jeg tror det er denne type film som kan være med å føre til at tvangsbehandling vil ta slutt, og at særloven om psykisk helsevern blir fjernet.

B I sier i filmen blant annet dette:
Jeg beskylder dem ikke for å være onde mennesker, men de burde ivareta og hjelpe folk med å bruke de ressursene vi allerede har, synes jeg.
Tettere oppfølging med samtaler og man bør få lov til å være ekspert i eget liv.
Man bør ha rettigheter på lik linje med alle andre borgere i Norge – ikke minst slutte å bli mistenkeliggjort.

J O sier blant annet dette:
Når du får medisin inn i hjernen din mot din vilje... tanken blir bundet fast... som et kjemisk fengsel...
Får ikke fram den smerten... hvordan det faktisk føltes når jeg var innesperret... blir bare mange ord som ikke blir forstått. Man forstår de enkelte ordene ...men ikke at det er følelser som ligger bak ordene, følelsene som ligger bak historiene... som egentlig er høye rop… AUAUAU kunne alle ordene blitt erstattet med…

T M sier blant annet dette:
Det har vært så mye fokus på det alt man ser fysisk, at jeg ikke spiser, selvskading etc – men det som har vært inni, det har liksom blitt helt glemt…
Å klare hverdagen – å mestre hverdagen – å føle meg verdt noe – føle meg verdt kjærlighet og livet og etter det kommer … skole, utdanning og livet generelt – at jeg har klart å mestre livet… jeg er på god vei…

(Tilgi meg om jeg ikke har sitert helt korrekt, og om kanskje dere ville hatt andre sitater... Ta gjerne kontakt hvis så er tilfelle: sivryd@live.no)

Det er en trend som råder at vi som har ulike negative erfaringer med psykiatrien skal belyse hva det var som hjalp... hva har ført oss videre... Det er i noen miljøer en unnvikenhet mot "å tråkke fagmiljøene på tærne", som ikke er akseptabel, etter min mening. Vi må få fram alt det uakseptable med tvangsbehandling og gjerne si samtidig hva vi kan tenke oss alternativ til det. Og det alternativet må sannsynligvis bygges opp utenfor det de statlige spesialisthelsetjeneste-institusjonene byr på per i dag veldig mange steder i landet vårt. Se her jobbes det for å opprette et alternativ til det bestående.

Takk igjen til Jan Olaf, Bjørn Ingar og Thea Marie som gir sine bidrag med sine erfaringer "STEMMER FRA INNSIDEN".