På YouTube kan du se kortfilmen om tvang her.
Kortfilm om tvang i psykiatrien. I følge Sintef er mer enn 80 % av de som er innlagt på tvang, innlagt i hht det såkalte "behandlingskriteriet". Resterende er innlagt fordi de ansees for å være til fare for seg selv eller andre.
Jeg deler muligheten til å se filmen, og for dere som ikke har sett den ennå. Ta dere litt tid til å se en meningsfull film!!! ANBEFALES for å få et lite innblikk i hvor lite hensiktsmessig det er for folk å være innlagt på tvang. Det at selve tvangsbehandlingen ikke er god behandling er vel ikke så vanskelig å forstå, men det er kanskje ikke så mange som tenker over at det faktisk er så belastende at det kan være vanskelig å få et fullverdig liv etter tvangsbehandling. Jeg mener det ofte kan sammenlignes med mishandling og ikke behandling å være innlagt på tvang og bli tvangsmedisinert. (Ut fra egne erfaringer). Tusen takk til Madeleine Hagen som er regissør og de andre som har vært med på å lage filmen, og ikke minst tusen takk til dere tre som har bidratt med deres stemmer! Uten deres innsats ville det ikke blitt noen film :)
Jeg setter utrolig stor pris på at dette blir belyst på en så tydelig måte. Og jeg håper virkelig at Madeleine Hagen fortsetter med å belyse denne problematikken. Jeg tror det er denne type film som kan være med å føre til at tvangsbehandling vil ta slutt, og at særloven om psykisk helsevern blir fjernet.
B I sier i filmen blant annet dette:
Jeg beskylder dem ikke for å være onde mennesker, men de burde ivareta og hjelpe folk med å bruke de ressursene vi allerede har, synes jeg.
Tettere oppfølging med samtaler og man bør få lov til å være ekspert i eget liv.
Man bør ha rettigheter på lik linje med alle andre borgere i Norge – ikke minst slutte å bli mistenkeliggjort.
J O sier blant annet dette:
Når du får medisin inn i hjernen din mot din vilje... tanken blir bundet fast... som et kjemisk fengsel...
Får ikke fram den smerten... hvordan det faktisk føltes når jeg var innesperret... blir bare mange ord som ikke blir forstått. Man forstår de enkelte ordene ...men ikke at det er følelser som ligger bak ordene, følelsene som ligger bak historiene... som egentlig er høye rop… AUAUAU kunne alle ordene blitt erstattet med…
T M sier blant annet dette:
Det har vært så mye fokus på det alt man ser fysisk, at jeg ikke spiser, selvskading etc – men det som har vært inni, det har liksom blitt helt glemt…
Å klare hverdagen – å mestre hverdagen – å føle meg verdt noe – føle meg verdt kjærlighet og livet og etter det kommer … skole, utdanning og livet generelt – at jeg har klart å mestre livet… jeg er på god vei…
(Tilgi meg om jeg ikke har sitert helt korrekt, og om kanskje dere ville hatt andre sitater... Ta gjerne kontakt hvis så er tilfelle: sivryd@live.no)
Det er en trend som råder at vi som har ulike negative erfaringer med psykiatrien skal belyse hva det var som hjalp... hva har ført oss videre... Det er i noen miljøer en unnvikenhet mot "å tråkke fagmiljøene på tærne", som ikke er akseptabel, etter min mening. Vi må få fram alt det uakseptable med tvangsbehandling og gjerne si samtidig hva vi kan tenke oss alternativ til det. Og det alternativet må sannsynligvis bygges opp utenfor det de statlige spesialisthelsetjeneste-institusjonene byr på per i dag veldig mange steder i landet vårt. Se her jobbes det for å opprette et alternativ til det bestående.
Takk igjen til Jan Olaf, Bjørn Ingar og Thea Marie som gir sine bidrag med sine erfaringer "STEMMER FRA INNSIDEN".
onsdag 30. juni 2010
Om å være i 150 i motsetning til 110...
når jeg skal ha ferie fra mandag. Ja, og hvorfor jeg er i 150. Jo, hvis du ser på den forrige artikkelen min her bloggen, så forstår du kanskje det. Og enda mer når jeg nå tar ferie, så kan jeg faktisk konsentrere meg om å skrive på bokmanus. Det kjennes så godt at det har løsnet i forhold til å starte opp med en ny bok :)
Jeg har funnet ut at jeg ikke kommer utenom engelsk når jeg skal jobbe med dette bokmanuset, og for dere som kanskje ikke er klar over en google-mulighet om oversettelse, så kan jeg herved tipse dere, se her
Det blir langt fra perfekte oversettelser, men hvis noe er vanskelig å forstå på engelsk, kan den brukes som et hjelpemiddel.
Ny bok? Den presser seg fram helt av seg sjøl akkurat nå. Jeg fikk den i tankene bare noen måneder etter at jeg ga ut min første bok. Hmmm... uten å tenke veldig nøye over at jeg sa: Dette er "min første bok" og at det skapte forventninger om flere bøker, så har det vært med på at jeg har samlet stoff og tanker til bok nr 2.
”David mot Goliat” er den foreløpige tittelen.
Til dere som eventuelt kan tenke dere å bidra med et og annet i boka:
Gjennom arbeid med en skulptur i 2007 fikk jeg kontakt med min trassige tenåring igjen, og den krafta som ligger i det har ført meg videre i å finne ut av hva mine psykoseopplevelser betyr. I kjølvannet av at jeg ga ut boka ”Kjærligheten spør ikke, den bare er”, har jeg kommet i kontakt med en del mennesker som har psykoseerfaring og erfaring med tvangsinnleggelser. Det har gitt meg en del nye tanker og nyttige innspill til egenutvikling, og nå tenker jeg at tiden er inne for å samle dette. I tillegg inviterer jeg noen andre inn som kan bidra. (Det kan være folk som sjøl har psykoseerfaring, pårørende, fagfolk).
Det siste som fikk meg i gang med skriving igjen er min oppdagelse av SEAN BLACKWELL, som både bekrefter en del av de tankene og erfaringene jeg har, og han har i tillegg gitt meg nye innfallsvinkler.
På det tidspunktet jeg ga ut ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” var jeg fortsatt en overløper. Jeg hadde adoptert mye av det psykiatrisk tenkning står for, og jeg har en mye mer kritisk holdning til medisiner enn det jeg hadde da nevnte bok ble utgitt i 2008.
Selvhjelp har også ført meg et skritt videre i min utvikling. Det å bli bevisst på å ta i bruk problemet som ressurs, har vært styrkende. En bevisstgjøringsprosess i forhold til at jeg i mange år faktisk har brukt selvhjelpsprinsipper uten å være klar over det, er også interessant. Selvhjelpsarbeid i gruppe, som jeg har deltatt i, er også noe som har gjort at jeg har blitt bedre på å være tilstede "her og nå", bli tydeligere på hva som berører meg og å si noe om det i ulike sammenhenger.
Jeg sendte et gratis eksemplar av ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” til regjeringsmedlemmene, helse- og omsorgskomiteen og partilederne. Hvor mange som leste boka, og om noen i det hele tatt - det vet jeg ikke. Et fåtall svarte og takket for boka og sa de skulle lese den, men ingen har gitt en tilbakemelding på boka etter å ha lest den.
Målgruppe(r) for ”David mot Goliat”:
Lovutvalget som er nedsatt av regjeringen
Politikere
Kontrollkommisjoner (Foredrag jeg holdt på kontrollkommisjonskonferansen i november 2009
Ansatte i psykisk helsevern og i kommunalt psykisk helsearbeid
Andre med psykoseerfaring og pårørende
Boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er" som handler om egne erfaringer med å ha psykose, å bli tvangsinnlagt og tvangsmedisinert. I tillegg tar jeg for meg veien videre. Jeg kommer til å bruke eksempler fra den psykosen jeg beskriver i den nye boka også.
Når det gjelder innhold i den neste boka vil forsøke å begrunne hvorfor det er viktig å få hjelp til å tyde psykoseinnholdet (som ikke i alle tilfeller bør stoppes med nevroleptika, slik det skjer i dag for de som blir innlagt på tvang) og jeg vil begrunne hvorfor jeg har blitt kritisk til medisiner. Jeg var altfor lenge lydhør til legers meninger om medisiner, men særlig det siste året har jeg lyttet til folk med erfaring fra ikke å bruke medisiner og folk som er svært kritiske til medisiner. Disse erfaringene vil jeg bringe videre i boka. Det er ikke sånn at jeg vil anbefale noen å slutte uten videre med medisiner, og det vil jeg også komme nærmere inn på i boka. Sean Blackwell sier at hvis en psykose har blitt stoppet med nevroleptika vil den som har blitt utsatt for det mest sannsynlig oppleve å komme i psykose igjen hvis personen slutter med medisiner. Det tror jeg også kan være tilfelle, og derfor drømmer jeg for min egen del om "Friskhus" som har vært lansert av andre. Første gangen jeg var borti begrepet, var det Maja Thune som snakket om det. Jeg drømmer om Friskhus der jeg komme og der jeg kan være en periode jeg har behov for det for å trappe ned og til slutt å slutte å ta medisiner. Foreløpig finnes ikke det stedet, men jeg har tro på at det kommer. Noen jobber for det. Se her. Når mange nok har tenkt og drømt lenge nok, så vil det til slutt manifesteres. Neste år? Ja, jeg anser det ikke for å være umulig.
Jeg har hørt på Sean Blackwell sine undervisningsvideoer på YouTube. Anbefales!
http://www.youtube.com/watch?v=Az9SCgaeKdc&feature=related 1-5
http://www.youtube.com/watch?v=aqZ53swGdgg&feature=related 2 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=RGZ00M9hwoY&feature=related 3 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=vFxmCBHffII&feature=related 4 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=cJg87mLn4EI&feature=relatedn 5
Jeg er interessert i bidrag folk med psykoseerfaring sjøl eller som pårørende til noen med det, som kan være med å belyse:
- Psykoseerfaringer som et varsel og som en mulighet til utvikling. En friskmeldelse av psykosen.
- Som kan beskrive hva du tenker vil være god behandling/hjelp (Jeg anser tvangsinnleggelser og tvangsmedisinering mer som mishandling enn behandling).
- Brudd på menneskrettigheter i psykisk helsevern
- Andre tema som kan viktig for deg som bidragsyter
Jeg håper på bidrag fra 4-5 personer i tillegg til meg selv, og har antagelig fått med 2 allerede som selv har psykoseerfaringer.
2 med psykoseerfaring som jeg regner som sikre
1 fagperson (sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid) som er sterkt kritisk til det bestående systemet.
Noen med pårørendeerfaring som kan tenke seg å bidra?
Hvis du tror dette kan være interessant for deg, så gi meg beskjed innen 1. august. Jeg ønsker å få boka ut før 1. desember i år. Det har med at arbeidet i lovutvalget da har pågått i ca 6 av 12 måneder. Pluss at det kanskje blir mulig å selge noen bøker før jul.
Min første bok har jeg utgitt gjennom Licentia, men er ikke sikker på om det blir aktuelt med denne. Jeg regner med å ta kostnadene ved å trykke boka selv, som man også må gjøre hos Licentia. Licentia tar i tillegg 20 % av salgsummen for hver bok. Og det koster en startpris på kr 7500. Kostnaden på 7500 og 20 % av salgssummen kan unngås ved å utgi på eget forlag. Noen som har gode tips i forhold til dette, så ta kontakt! (sivryd@live.no)
Stoff har jeg allerede samlet ganske mye av. En del på norsk, men også en del på engelsk.
GOD SOMMER HVOR ENN DU BEFINNER DEG I NORGE ELLER ANDRE LAND!
Jeg vet i hvert fall hva jeg skal gjøre... Fiskestang til avkopling og bokmanus, besøke familie og venner, og det gleder jeg meg til :)
Jeg er bare aktiv blogger i perioder på bloggen siden jeg har jobb jeg må prioritere aller først. Facebook synes jeg er veldig bra i forhold til det å dele artikler og annet stoff som gjelder psykisk helse og andre interessante områder. "Kjærligheten spør ikke, den bare er" er også en egen gruppe på FaceBook. Godt og vel 500 medlemmer i løpet av drøyt to måneder. Takk til Jan Olaf Ellefsen, som tipset meg om å lage en egen FB-gruppe. Han har en egen blogg som heter Ettertid. Den finner du her.
Jeg har funnet ut at jeg ikke kommer utenom engelsk når jeg skal jobbe med dette bokmanuset, og for dere som kanskje ikke er klar over en google-mulighet om oversettelse, så kan jeg herved tipse dere, se her
Det blir langt fra perfekte oversettelser, men hvis noe er vanskelig å forstå på engelsk, kan den brukes som et hjelpemiddel.
Ny bok? Den presser seg fram helt av seg sjøl akkurat nå. Jeg fikk den i tankene bare noen måneder etter at jeg ga ut min første bok. Hmmm... uten å tenke veldig nøye over at jeg sa: Dette er "min første bok" og at det skapte forventninger om flere bøker, så har det vært med på at jeg har samlet stoff og tanker til bok nr 2.
”David mot Goliat” er den foreløpige tittelen.
Til dere som eventuelt kan tenke dere å bidra med et og annet i boka:
Gjennom arbeid med en skulptur i 2007 fikk jeg kontakt med min trassige tenåring igjen, og den krafta som ligger i det har ført meg videre i å finne ut av hva mine psykoseopplevelser betyr. I kjølvannet av at jeg ga ut boka ”Kjærligheten spør ikke, den bare er”, har jeg kommet i kontakt med en del mennesker som har psykoseerfaring og erfaring med tvangsinnleggelser. Det har gitt meg en del nye tanker og nyttige innspill til egenutvikling, og nå tenker jeg at tiden er inne for å samle dette. I tillegg inviterer jeg noen andre inn som kan bidra. (Det kan være folk som sjøl har psykoseerfaring, pårørende, fagfolk).
Det siste som fikk meg i gang med skriving igjen er min oppdagelse av SEAN BLACKWELL, som både bekrefter en del av de tankene og erfaringene jeg har, og han har i tillegg gitt meg nye innfallsvinkler.
På det tidspunktet jeg ga ut ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” var jeg fortsatt en overløper. Jeg hadde adoptert mye av det psykiatrisk tenkning står for, og jeg har en mye mer kritisk holdning til medisiner enn det jeg hadde da nevnte bok ble utgitt i 2008.
Selvhjelp har også ført meg et skritt videre i min utvikling. Det å bli bevisst på å ta i bruk problemet som ressurs, har vært styrkende. En bevisstgjøringsprosess i forhold til at jeg i mange år faktisk har brukt selvhjelpsprinsipper uten å være klar over det, er også interessant. Selvhjelpsarbeid i gruppe, som jeg har deltatt i, er også noe som har gjort at jeg har blitt bedre på å være tilstede "her og nå", bli tydeligere på hva som berører meg og å si noe om det i ulike sammenhenger.
Jeg sendte et gratis eksemplar av ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” til regjeringsmedlemmene, helse- og omsorgskomiteen og partilederne. Hvor mange som leste boka, og om noen i det hele tatt - det vet jeg ikke. Et fåtall svarte og takket for boka og sa de skulle lese den, men ingen har gitt en tilbakemelding på boka etter å ha lest den.
Målgruppe(r) for ”David mot Goliat”:
Lovutvalget som er nedsatt av regjeringen
Politikere
Kontrollkommisjoner (Foredrag jeg holdt på kontrollkommisjonskonferansen i november 2009
Ansatte i psykisk helsevern og i kommunalt psykisk helsearbeid
Andre med psykoseerfaring og pårørende
Boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er" som handler om egne erfaringer med å ha psykose, å bli tvangsinnlagt og tvangsmedisinert. I tillegg tar jeg for meg veien videre. Jeg kommer til å bruke eksempler fra den psykosen jeg beskriver i den nye boka også.
Når det gjelder innhold i den neste boka vil forsøke å begrunne hvorfor det er viktig å få hjelp til å tyde psykoseinnholdet (som ikke i alle tilfeller bør stoppes med nevroleptika, slik det skjer i dag for de som blir innlagt på tvang) og jeg vil begrunne hvorfor jeg har blitt kritisk til medisiner. Jeg var altfor lenge lydhør til legers meninger om medisiner, men særlig det siste året har jeg lyttet til folk med erfaring fra ikke å bruke medisiner og folk som er svært kritiske til medisiner. Disse erfaringene vil jeg bringe videre i boka. Det er ikke sånn at jeg vil anbefale noen å slutte uten videre med medisiner, og det vil jeg også komme nærmere inn på i boka. Sean Blackwell sier at hvis en psykose har blitt stoppet med nevroleptika vil den som har blitt utsatt for det mest sannsynlig oppleve å komme i psykose igjen hvis personen slutter med medisiner. Det tror jeg også kan være tilfelle, og derfor drømmer jeg for min egen del om "Friskhus" som har vært lansert av andre. Første gangen jeg var borti begrepet, var det Maja Thune som snakket om det. Jeg drømmer om Friskhus der jeg komme og der jeg kan være en periode jeg har behov for det for å trappe ned og til slutt å slutte å ta medisiner. Foreløpig finnes ikke det stedet, men jeg har tro på at det kommer. Noen jobber for det. Se her. Når mange nok har tenkt og drømt lenge nok, så vil det til slutt manifesteres. Neste år? Ja, jeg anser det ikke for å være umulig.
Jeg har hørt på Sean Blackwell sine undervisningsvideoer på YouTube. Anbefales!
http://www.youtube.com/watch?v=Az9SCgaeKdc&feature=related 1-5
http://www.youtube.com/watch?v=aqZ53swGdgg&feature=related 2 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=RGZ00M9hwoY&feature=related 3 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=vFxmCBHffII&feature=related 4 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=cJg87mLn4EI&feature=relatedn 5
Jeg er interessert i bidrag folk med psykoseerfaring sjøl eller som pårørende til noen med det, som kan være med å belyse:
- Psykoseerfaringer som et varsel og som en mulighet til utvikling. En friskmeldelse av psykosen.
- Som kan beskrive hva du tenker vil være god behandling/hjelp (Jeg anser tvangsinnleggelser og tvangsmedisinering mer som mishandling enn behandling).
- Brudd på menneskrettigheter i psykisk helsevern
- Andre tema som kan viktig for deg som bidragsyter
Jeg håper på bidrag fra 4-5 personer i tillegg til meg selv, og har antagelig fått med 2 allerede som selv har psykoseerfaringer.
2 med psykoseerfaring som jeg regner som sikre
1 fagperson (sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid) som er sterkt kritisk til det bestående systemet.
Noen med pårørendeerfaring som kan tenke seg å bidra?
Hvis du tror dette kan være interessant for deg, så gi meg beskjed innen 1. august. Jeg ønsker å få boka ut før 1. desember i år. Det har med at arbeidet i lovutvalget da har pågått i ca 6 av 12 måneder. Pluss at det kanskje blir mulig å selge noen bøker før jul.
Min første bok har jeg utgitt gjennom Licentia, men er ikke sikker på om det blir aktuelt med denne. Jeg regner med å ta kostnadene ved å trykke boka selv, som man også må gjøre hos Licentia. Licentia tar i tillegg 20 % av salgsummen for hver bok. Og det koster en startpris på kr 7500. Kostnaden på 7500 og 20 % av salgssummen kan unngås ved å utgi på eget forlag. Noen som har gode tips i forhold til dette, så ta kontakt! (sivryd@live.no)
Stoff har jeg allerede samlet ganske mye av. En del på norsk, men også en del på engelsk.
GOD SOMMER HVOR ENN DU BEFINNER DEG I NORGE ELLER ANDRE LAND!
Jeg vet i hvert fall hva jeg skal gjøre... Fiskestang til avkopling og bokmanus, besøke familie og venner, og det gleder jeg meg til :)
Jeg er bare aktiv blogger i perioder på bloggen siden jeg har jobb jeg må prioritere aller først. Facebook synes jeg er veldig bra i forhold til det å dele artikler og annet stoff som gjelder psykisk helse og andre interessante områder. "Kjærligheten spør ikke, den bare er" er også en egen gruppe på FaceBook. Godt og vel 500 medlemmer i løpet av drøyt to måneder. Takk til Jan Olaf Ellefsen, som tipset meg om å lage en egen FB-gruppe. Han har en egen blogg som heter Ettertid. Den finner du her.
søndag 27. juni 2010
Psykose er et potensial til utvikling!
Endelig har jeg funnet noen som til de grader bekrefter det jeg mener om at psykosens innhold er viktig, og at det å medisinere vekk psykoser er helt feilaktig. Da stanses den mulige utviklingsprosessen. Dette som Sean Blackwell hevder er helt eller delvis sammenfallende med noe av det jeg mener... og som sitter på en type erfaringskompetanse det er stort behov for å få fram.
Jeg har gjennom dette "møtet" greid å få ord på noe som hittil delvis har vært følelser og litt uklare tanker. Endelig løsnet noe som jeg ikke helt hadde greid å få satt de "rette ordene på" enda. Men i sommer blir det å gå i gang med et nytt prosjekt, som har ligget på vent lenge... Ei bok som er planlagt, blir foreløpig en ny blogg om psykoseerfaringer.
Jan Magne Sørensen, leder av interesse og brukerorganisasjonen for psykisk helse Hvite Ørn, ser også på psykosen en utviklingsvei.
På YouTube ligger det ute en del undervisningsmateriale som er bygd på egne erfaringer: ERFARINGSKOMPETANSEN KOMMER STERKERE OG STERKERE FRAM, BLANT ANNET GJENNOM DET SEAN BLACKWELL BIDRAR MED HER.
Tittel: Am I Bipolar or Waking Up? My story of healing 1 of 5 (Spirituality)v/Sean Blackwell (Brasil)
Se her for å finne YouTube-undervisningen.
Hans blogg finner du her.
Jeg har gjennom dette "møtet" greid å få ord på noe som hittil delvis har vært følelser og litt uklare tanker. Endelig løsnet noe som jeg ikke helt hadde greid å få satt de "rette ordene på" enda. Men i sommer blir det å gå i gang med et nytt prosjekt, som har ligget på vent lenge... Ei bok som er planlagt, blir foreløpig en ny blogg om psykoseerfaringer.
Jan Magne Sørensen, leder av interesse og brukerorganisasjonen for psykisk helse Hvite Ørn, ser også på psykosen en utviklingsvei.
På YouTube ligger det ute en del undervisningsmateriale som er bygd på egne erfaringer: ERFARINGSKOMPETANSEN KOMMER STERKERE OG STERKERE FRAM, BLANT ANNET GJENNOM DET SEAN BLACKWELL BIDRAR MED HER.
Tittel: Am I Bipolar or Waking Up? My story of healing 1 of 5 (Spirituality)v/Sean Blackwell (Brasil)
Se her for å finne YouTube-undervisningen.
Hans blogg finner du her.
torsdag 24. juni 2010
Erfaringskompetanse og fag sammen i forskning, pilotstudium
Fra høsten 2010 startes det opp et nytt studium ved Høgskolen i Buskerud: Videreutdanning i samarbeidsbasert forskning i psykisk helsearbeid.
"Opptakskrav
Studiet henvender seg til forskningsinteresserte personer med egenerfaring innen psykisk helse, og klinikere eller forskere. Det vil være en fordel om søkere har ideer eller planer for et samarbeidsbasert forskningsprosjekt.
Personer som er i startfasen av et samarbeidsbasert forskningsprosjekt er også aktuelle søkere. For å kunne avlegge studiepoenggivende eksamen må søkeren ha utdanning på bachelornivå.
Det er også mulig å søke på grunnlag av realkompetanse. Søkere som ikke fyller opptakskravet om bachelorutdanning vil kunne delta i studiet og få utstedt et kursbevis.
Studiets innhold
Tema 1: Samarbeidsbasert forskning - sentrale forutsetninger og prosesser
Vitenskapsteori
Forskningsetiske retningslinjer og praktisk forskningsetikk
Ulike former for samarbeidsbasert forskning
Forskningsprosess, design og metode
Litteratursøk og kildekritikk
Tema 2: Forskningsdesign og metoder. Prosjektutvikling.
Kvalitative metoder
Kvantitative metoder
Prosjektarbeid
Problemstillinger knyttet til samarbeidsbasert forskning
Utarbeide plan for samarbeidsbasert forskningsprosjekt og/eller gjennomføre deler av prosjekt." Mer informasjon finner du her.
Jeg håper virkelig at dette blir et godt studium og det fører til at erfaringskompetansen får plass i forskningen. Jeg er overbevist om at de som har erfaringskompetanse fra psykisk helsefelt vil stille andre spørsmål og være opptatt av andre problemstillinger enn en del av de som ikke har denne erfaringen. Hvis jeg hadde hatt tid og anledning å delta, så ville jeg vurdert det sterkt. Men fra høsten 2010 skal jeg igjen jobbe med leire. Jeg har kommet inn på keramikk 5 på Høgskolen i Finnmark, så det blir nok mange kvelder på skolens keramikkverksted til høsten. Jeg gleder meg virkelig til å jobbe kreativt med leire igjen. De prosessene som skjer når jeg jobber med leire er kjempespennende fordi jeg ofte samtidig bearbeider følelser som ikke nødvendigvis ligger helt opp i dagen. Hender og leire går foran tankeprosessen, som forfattere som sier "skikkelsene og deres tanker og følelser kommer til meg". Sånn er det av og til med leire og meg, og det har jeg ikke jobba med siden våren 2007, så nå er det visst på tide å gjøre det igjen.
"Opptakskrav
Studiet henvender seg til forskningsinteresserte personer med egenerfaring innen psykisk helse, og klinikere eller forskere. Det vil være en fordel om søkere har ideer eller planer for et samarbeidsbasert forskningsprosjekt.
Personer som er i startfasen av et samarbeidsbasert forskningsprosjekt er også aktuelle søkere. For å kunne avlegge studiepoenggivende eksamen må søkeren ha utdanning på bachelornivå.
Det er også mulig å søke på grunnlag av realkompetanse. Søkere som ikke fyller opptakskravet om bachelorutdanning vil kunne delta i studiet og få utstedt et kursbevis.
Studiets innhold
Tema 1: Samarbeidsbasert forskning - sentrale forutsetninger og prosesser
Vitenskapsteori
Forskningsetiske retningslinjer og praktisk forskningsetikk
Ulike former for samarbeidsbasert forskning
Forskningsprosess, design og metode
Litteratursøk og kildekritikk
Tema 2: Forskningsdesign og metoder. Prosjektutvikling.
Kvalitative metoder
Kvantitative metoder
Prosjektarbeid
Problemstillinger knyttet til samarbeidsbasert forskning
Utarbeide plan for samarbeidsbasert forskningsprosjekt og/eller gjennomføre deler av prosjekt." Mer informasjon finner du her.
Jeg håper virkelig at dette blir et godt studium og det fører til at erfaringskompetansen får plass i forskningen. Jeg er overbevist om at de som har erfaringskompetanse fra psykisk helsefelt vil stille andre spørsmål og være opptatt av andre problemstillinger enn en del av de som ikke har denne erfaringen. Hvis jeg hadde hatt tid og anledning å delta, så ville jeg vurdert det sterkt. Men fra høsten 2010 skal jeg igjen jobbe med leire. Jeg har kommet inn på keramikk 5 på Høgskolen i Finnmark, så det blir nok mange kvelder på skolens keramikkverksted til høsten. Jeg gleder meg virkelig til å jobbe kreativt med leire igjen. De prosessene som skjer når jeg jobber med leire er kjempespennende fordi jeg ofte samtidig bearbeider følelser som ikke nødvendigvis ligger helt opp i dagen. Hender og leire går foran tankeprosessen, som forfattere som sier "skikkelsene og deres tanker og følelser kommer til meg". Sånn er det av og til med leire og meg, og det har jeg ikke jobba med siden våren 2007, så nå er det visst på tide å gjøre det igjen.
mandag 21. juni 2010
Jeg slår litt stort på det i dag med å si at vi går inn i en ny æra!
Vi er i ferd med å gå inn en ny epoke folkens. Jeg tror vi går i riktig retning for å få til endringer i synet på psykiske lidelser/helseproblemer. Joda, det er fortsatt langt igjen, men når vi samler kreftene vi som har ulike erfaringer og sammenholder opplevelser, så viser det seg at vi kan stå sterkt bare vi greier å samle oss om det som er viktigst. Det greier vi faktisk!
Jeg vil takke alle dere som har meldt dere inn i Facebook-gruppa. Høsten 2008 ble boka ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” utgitt, og bare noen måneder etter utgivelsen så jeg på et stykke arbeid jeg ville gjort annerledes, og det viktigste jeg ville gjort annerledes er å ha en bredere drøfting særlig i forhold til psykose og medisinering.
Jeg får diverse henvendelser fra folk som har lest boka, og en av de siste jeg fikk e-post fra sa blant annet dette: "Alt vondt kan omdannes til noe vakkert og konstruktivt, tror jeg!" Og da må jeg i "selvhjelpens ånd" bare understreke at jeg har greid å snu det som var et problem til å bli en ressurs for meg. Og jeg tror på at alle mennesker kan greie det.
Dessverre er det ikke det fokuset psykiatere har på psykose. Det store flertallet av psykiatere ser på psykose som noe som skal medisineres bort. Jeg ser fram til den dagen erfaringskompetansen blir likestilt med fagkompetansen. Da vil også synet på psykiske lidelser virkelig bli endret. Det er et stykke igjen å gå, men jeg tenker at vi går i riktig retning.
Psykosens innhold må tas på alvor og sees på som en ressurs til en mulig endring. For meg som har opplevd å være i psykose, vil jeg hevde at den var et varsel og en mulig ressurs for positiv endring. Endringsprosessen kan riktignok være smertefull og til tider uoversiktlig, men jeg og flere med meg har et håp om at mennesker som opplever psykose kan bli sett på som mulige varslere. Det er mye i vår kultur som med fordel kan endres, og kanskje er de mest følsomme som blir i psykisk ubalanse på grunn av at vår kultur er belastende. Varslerne reagerer på det usunne i oss selv, i nære relasjoner og i samfunnet rundt oss med å bli i psykisk ubalanse. Det problematiske i oss selv og rundt oss er det muligheter for å ta tak i når psykosen blir omdefinert fra å være ”sykt og dermed noe som skal medisineres bort” til å være et varsel på at livsbetingelsene ikke er gode. Med et sånt syn er det mulig å gå inn i endrings-prosesser. Psykosens innhold er interessant! Det viktig å få tak i psykosebildene og se på innholdet som en drøm i våken tilstand.
Det må ansettes folk med erfaringskompetanse inne i behandlingsapparatet. Det må bli en felles utdanning over hele landet for folk som kan tenke seg å gå den veien. "Erfaringsombud" må ansattes ved alle institusjoner der det begås tvang.
Jeg kan blant annet takke Gunn Helen Kristiansen og Inger Emilie Nitter for at jeg har fått inn nye tanker om psykose og medisiner. Etter at de hadde lest boka for godt og vel et år siden fikk vi kontakt, og vi har laget en nettside sammen: www.lysfest.no Lysfest er ikke helt ferdig, og vi jobber med å forbedre den.
Som Lysfest framstår i dag vil jeg særlig anbefale dere å lese dialogen, og den finner du her.
Facebook-gruppa, med 535 medlemmer per 21. juni 2010, for "Kjærligheten spør ikke, den bare er", den finner du her.
Er det noen som gjør seg tanker om det jeg har skrevet, så send meg gjerne en melding om det. Jo flere som tenker sammen, jo bedre kan det bli. E-post: sivryd@gmail.com
Jeg vil takke alle dere som har meldt dere inn i Facebook-gruppa. Høsten 2008 ble boka ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” utgitt, og bare noen måneder etter utgivelsen så jeg på et stykke arbeid jeg ville gjort annerledes, og det viktigste jeg ville gjort annerledes er å ha en bredere drøfting særlig i forhold til psykose og medisinering.
Jeg får diverse henvendelser fra folk som har lest boka, og en av de siste jeg fikk e-post fra sa blant annet dette: "Alt vondt kan omdannes til noe vakkert og konstruktivt, tror jeg!" Og da må jeg i "selvhjelpens ånd" bare understreke at jeg har greid å snu det som var et problem til å bli en ressurs for meg. Og jeg tror på at alle mennesker kan greie det.
Dessverre er det ikke det fokuset psykiatere har på psykose. Det store flertallet av psykiatere ser på psykose som noe som skal medisineres bort. Jeg ser fram til den dagen erfaringskompetansen blir likestilt med fagkompetansen. Da vil også synet på psykiske lidelser virkelig bli endret. Det er et stykke igjen å gå, men jeg tenker at vi går i riktig retning.
Psykosens innhold må tas på alvor og sees på som en ressurs til en mulig endring. For meg som har opplevd å være i psykose, vil jeg hevde at den var et varsel og en mulig ressurs for positiv endring. Endringsprosessen kan riktignok være smertefull og til tider uoversiktlig, men jeg og flere med meg har et håp om at mennesker som opplever psykose kan bli sett på som mulige varslere. Det er mye i vår kultur som med fordel kan endres, og kanskje er de mest følsomme som blir i psykisk ubalanse på grunn av at vår kultur er belastende. Varslerne reagerer på det usunne i oss selv, i nære relasjoner og i samfunnet rundt oss med å bli i psykisk ubalanse. Det problematiske i oss selv og rundt oss er det muligheter for å ta tak i når psykosen blir omdefinert fra å være ”sykt og dermed noe som skal medisineres bort” til å være et varsel på at livsbetingelsene ikke er gode. Med et sånt syn er det mulig å gå inn i endrings-prosesser. Psykosens innhold er interessant! Det viktig å få tak i psykosebildene og se på innholdet som en drøm i våken tilstand.
Det må ansettes folk med erfaringskompetanse inne i behandlingsapparatet. Det må bli en felles utdanning over hele landet for folk som kan tenke seg å gå den veien. "Erfaringsombud" må ansattes ved alle institusjoner der det begås tvang.
Jeg kan blant annet takke Gunn Helen Kristiansen og Inger Emilie Nitter for at jeg har fått inn nye tanker om psykose og medisiner. Etter at de hadde lest boka for godt og vel et år siden fikk vi kontakt, og vi har laget en nettside sammen: www.lysfest.no Lysfest er ikke helt ferdig, og vi jobber med å forbedre den.
Som Lysfest framstår i dag vil jeg særlig anbefale dere å lese dialogen, og den finner du her.
Facebook-gruppa, med 535 medlemmer per 21. juni 2010, for "Kjærligheten spør ikke, den bare er", den finner du her.
Er det noen som gjør seg tanker om det jeg har skrevet, så send meg gjerne en melding om det. Jo flere som tenker sammen, jo bedre kan det bli. E-post: sivryd@gmail.com
Lovutvalg for vurdering tvang mv. innen psykisk helsevern
Et lovutvalg, som ble oppnevnt i statsråd 28. mai 2010, skal ledes av advokat Kari Paulsrud. Det skal levere en offentlig utredning innen ett år. Lovutvalget er nedsatt for å vurdere om lov om psykisk helsevern kan kasseres, for å si det veldig enkelt. Jeg håper på at det vil skje. Mange med den loven i hånd har voldt mye smerte, skam og ulykke overfor enkeltskjebner som trenger en helt annen form for hjelp en det tvangsbehandlingen gir.
Mandatet finner du her.
I norsk tidsskrift for psykisk helsearbeid er det en leder med overskriften:
Tvang og tilgjengelighet
Her er en del av konklusjonen:
Vi støtter derfor kravet om at «behandlingskriteriet» må fjernes fra dagens lovgivning. Det er på sin plass å følge med helse- myndighetene og se om de følger opp sine mål om å redusere bruk av tvang. Det er kanskje enklere å begynne på nytt enn å endre på gammel kultur og gamle strukturer.
Les hele artikkelen her.
Mandatet finner du her.
I norsk tidsskrift for psykisk helsearbeid er det en leder med overskriften:
Tvang og tilgjengelighet
Her er en del av konklusjonen:
Vi støtter derfor kravet om at «behandlingskriteriet» må fjernes fra dagens lovgivning. Det er på sin plass å følge med helse- myndighetene og se om de følger opp sine mål om å redusere bruk av tvang. Det er kanskje enklere å begynne på nytt enn å endre på gammel kultur og gamle strukturer.
Les hele artikkelen her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)