søndag 27. juni 2010

Psykose er et potensial til utvikling!

Endelig har jeg funnet noen som til de grader bekrefter det jeg mener om at psykosens innhold er viktig, og at det å medisinere vekk psykoser er helt feilaktig. Da stanses den mulige utviklingsprosessen. Dette som Sean Blackwell hevder er helt eller delvis sammenfallende med noe av det jeg mener... og som sitter på en type erfaringskompetanse det er stort behov for å få fram.
Jeg har gjennom dette "møtet" greid å få ord på noe som hittil delvis har vært følelser og litt uklare tanker. Endelig løsnet noe som jeg ikke helt hadde greid å få satt de "rette ordene på" enda. Men i sommer blir det å gå i gang med et nytt prosjekt, som har ligget på vent lenge... Ei bok som er planlagt, blir foreløpig en ny blogg om psykoseerfaringer.

Jan Magne Sørensen, leder av interesse og brukerorganisasjonen for psykisk helse Hvite Ørn, ser også på psykosen en utviklingsvei.

På YouTube ligger det ute en del undervisningsmateriale som er bygd på egne erfaringer: ERFARINGSKOMPETANSEN KOMMER STERKERE OG STERKERE FRAM, BLANT ANNET GJENNOM DET SEAN BLACKWELL BIDRAR MED HER.

Tittel: Am I Bipolar or Waking Up? My story of healing 1 of 5 (Spirituality)v/Sean Blackwell (Brasil)

Se her for å finne YouTube-undervisningen.

Hans blogg finner du her.

2 kommentarer:

  1. Meget fine videoer, Seans. Må klart anbefales. Imidlertid havde jeg for noget tid siden en lille kontroverse med Sean, fordi også han, som så mange andre, skelner mellem "skizofreni" og andre, især "maniske psykoser" på en i mine øjne noget diskriminerende måde. denne her for eksempel, og ikke mindst denne her, hvor Sean påstår, at "skizofrene" har mindre chance for at overkomme deres krise, end "bipolare" (og iøvrigt oftere har brug for "medicin", end "bipolare"). Hvis man overhovedet skal skelne, så viser de praktiske erfaringer, at det modsatte er tilfældet. Simpelthen fordi "skizofrene psykoser" som oftest er præget af ubehagelige, skræmmende oplevelser, og følelser som angst og vrede, mens "maniske psykoser" ofte opleves som "positive", kreative, præget af "positive" følelser. Og motivationen for at arbejde sig igennem og ud af "psykosen" er selvsagt ofte større, hvis den opleves som noget ubehageligt, end hvis man har "the time of one's life".

    Sean køber her desværre New-Age-filosofien, der siger, at nogle bare er spirituelt højere udviklet end andre (og at disse andre nødvendigvis må være vores alles sorte får: "de skizofrene"), der gør New Age til ikke ret meget andet, end biopsykiatrien med esoteriske fortegn.

    SvarSlett
  2. Jeg er enig med deg Marian i at Seans måte å vurdere de to psykose"formene" på helt klart virker diskriminerende, og jeg er også enig i at det er tvilsomt å forstå menneskets spirituelle utvikling på den måten han gjør. Men til tross for det, synes jeg Sean har mange viktige poeng i sin undervisning. Jeg tenker at ingen er fullkomne... heller ikke Sean. Alt må leses og forstås med litt sunn skepsis, og den synes jeg du Marian får godt fram i din kommentar.

    SvarSlett