når jeg skal ha ferie fra mandag. Ja, og hvorfor jeg er i 150. Jo, hvis du ser på den forrige artikkelen min her bloggen, så forstår du kanskje det. Og enda mer når jeg nå tar ferie, så kan jeg faktisk konsentrere meg om å skrive på bokmanus. Det kjennes så godt at det har løsnet i forhold til å starte opp med en ny bok :)
Jeg har funnet ut at jeg ikke kommer utenom engelsk når jeg skal jobbe med dette bokmanuset, og for dere som kanskje ikke er klar over en google-mulighet om oversettelse, så kan jeg herved tipse dere, se her
Det blir langt fra perfekte oversettelser, men hvis noe er vanskelig å forstå på engelsk, kan den brukes som et hjelpemiddel.
Ny bok? Den presser seg fram helt av seg sjøl akkurat nå. Jeg fikk den i tankene bare noen måneder etter at jeg ga ut min første bok. Hmmm... uten å tenke veldig nøye over at jeg sa: Dette er "min første bok" og at det skapte forventninger om flere bøker, så har det vært med på at jeg har samlet stoff og tanker til bok nr 2.
”David mot Goliat” er den foreløpige tittelen.
Til dere som eventuelt kan tenke dere å bidra med et og annet i boka:
Gjennom arbeid med en skulptur i 2007 fikk jeg kontakt med min trassige tenåring igjen, og den krafta som ligger i det har ført meg videre i å finne ut av hva mine psykoseopplevelser betyr. I kjølvannet av at jeg ga ut boka ”Kjærligheten spør ikke, den bare er”, har jeg kommet i kontakt med en del mennesker som har psykoseerfaring og erfaring med tvangsinnleggelser. Det har gitt meg en del nye tanker og nyttige innspill til egenutvikling, og nå tenker jeg at tiden er inne for å samle dette. I tillegg inviterer jeg noen andre inn som kan bidra. (Det kan være folk som sjøl har psykoseerfaring, pårørende, fagfolk).
Det siste som fikk meg i gang med skriving igjen er min oppdagelse av SEAN BLACKWELL, som både bekrefter en del av de tankene og erfaringene jeg har, og han har i tillegg gitt meg nye innfallsvinkler.
På det tidspunktet jeg ga ut ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” var jeg fortsatt en overløper. Jeg hadde adoptert mye av det psykiatrisk tenkning står for, og jeg har en mye mer kritisk holdning til medisiner enn det jeg hadde da nevnte bok ble utgitt i 2008.
Selvhjelp har også ført meg et skritt videre i min utvikling. Det å bli bevisst på å ta i bruk problemet som ressurs, har vært styrkende. En bevisstgjøringsprosess i forhold til at jeg i mange år faktisk har brukt selvhjelpsprinsipper uten å være klar over det, er også interessant. Selvhjelpsarbeid i gruppe, som jeg har deltatt i, er også noe som har gjort at jeg har blitt bedre på å være tilstede "her og nå", bli tydeligere på hva som berører meg og å si noe om det i ulike sammenhenger.
Jeg sendte et gratis eksemplar av ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” til regjeringsmedlemmene, helse- og omsorgskomiteen og partilederne. Hvor mange som leste boka, og om noen i det hele tatt - det vet jeg ikke. Et fåtall svarte og takket for boka og sa de skulle lese den, men ingen har gitt en tilbakemelding på boka etter å ha lest den.
Målgruppe(r) for ”David mot Goliat”:
Lovutvalget som er nedsatt av regjeringen
Politikere
Kontrollkommisjoner (Foredrag jeg holdt på kontrollkommisjonskonferansen i november 2009
Ansatte i psykisk helsevern og i kommunalt psykisk helsearbeid
Andre med psykoseerfaring og pårørende
Boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er" som handler om egne erfaringer med å ha psykose, å bli tvangsinnlagt og tvangsmedisinert. I tillegg tar jeg for meg veien videre. Jeg kommer til å bruke eksempler fra den psykosen jeg beskriver i den nye boka også.
Når det gjelder innhold i den neste boka vil forsøke å begrunne hvorfor det er viktig å få hjelp til å tyde psykoseinnholdet (som ikke i alle tilfeller bør stoppes med nevroleptika, slik det skjer i dag for de som blir innlagt på tvang) og jeg vil begrunne hvorfor jeg har blitt kritisk til medisiner. Jeg var altfor lenge lydhør til legers meninger om medisiner, men særlig det siste året har jeg lyttet til folk med erfaring fra ikke å bruke medisiner og folk som er svært kritiske til medisiner. Disse erfaringene vil jeg bringe videre i boka. Det er ikke sånn at jeg vil anbefale noen å slutte uten videre med medisiner, og det vil jeg også komme nærmere inn på i boka. Sean Blackwell sier at hvis en psykose har blitt stoppet med nevroleptika vil den som har blitt utsatt for det mest sannsynlig oppleve å komme i psykose igjen hvis personen slutter med medisiner. Det tror jeg også kan være tilfelle, og derfor drømmer jeg for min egen del om "Friskhus" som har vært lansert av andre. Første gangen jeg var borti begrepet, var det Maja Thune som snakket om det. Jeg drømmer om Friskhus der jeg komme og der jeg kan være en periode jeg har behov for det for å trappe ned og til slutt å slutte å ta medisiner. Foreløpig finnes ikke det stedet, men jeg har tro på at det kommer. Noen jobber for det. Se her. Når mange nok har tenkt og drømt lenge nok, så vil det til slutt manifesteres. Neste år? Ja, jeg anser det ikke for å være umulig.
Jeg har hørt på Sean Blackwell sine undervisningsvideoer på YouTube. Anbefales!
http://www.youtube.com/watch?v=Az9SCgaeKdc&feature=related 1-5
http://www.youtube.com/watch?v=aqZ53swGdgg&feature=related 2 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=RGZ00M9hwoY&feature=related 3 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=vFxmCBHffII&feature=related 4 av 5
http://www.youtube.com/watch?v=cJg87mLn4EI&feature=relatedn 5
Jeg er interessert i bidrag folk med psykoseerfaring sjøl eller som pårørende til noen med det, som kan være med å belyse:
- Psykoseerfaringer som et varsel og som en mulighet til utvikling. En friskmeldelse av psykosen.
- Som kan beskrive hva du tenker vil være god behandling/hjelp (Jeg anser tvangsinnleggelser og tvangsmedisinering mer som mishandling enn behandling).
- Brudd på menneskrettigheter i psykisk helsevern
- Andre tema som kan viktig for deg som bidragsyter
Jeg håper på bidrag fra 4-5 personer i tillegg til meg selv, og har antagelig fått med 2 allerede som selv har psykoseerfaringer.
2 med psykoseerfaring som jeg regner som sikre
1 fagperson (sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid) som er sterkt kritisk til det bestående systemet.
Noen med pårørendeerfaring som kan tenke seg å bidra?
Hvis du tror dette kan være interessant for deg, så gi meg beskjed innen 1. august. Jeg ønsker å få boka ut før 1. desember i år. Det har med at arbeidet i lovutvalget da har pågått i ca 6 av 12 måneder. Pluss at det kanskje blir mulig å selge noen bøker før jul.
Min første bok har jeg utgitt gjennom Licentia, men er ikke sikker på om det blir aktuelt med denne. Jeg regner med å ta kostnadene ved å trykke boka selv, som man også må gjøre hos Licentia. Licentia tar i tillegg 20 % av salgsummen for hver bok. Og det koster en startpris på kr 7500. Kostnaden på 7500 og 20 % av salgssummen kan unngås ved å utgi på eget forlag. Noen som har gode tips i forhold til dette, så ta kontakt! (sivryd@live.no)
Stoff har jeg allerede samlet ganske mye av. En del på norsk, men også en del på engelsk.
GOD SOMMER HVOR ENN DU BEFINNER DEG I NORGE ELLER ANDRE LAND!
Jeg vet i hvert fall hva jeg skal gjøre... Fiskestang til avkopling og bokmanus, besøke familie og venner, og det gleder jeg meg til :)
Jeg er bare aktiv blogger i perioder på bloggen siden jeg har jobb jeg må prioritere aller først. Facebook synes jeg er veldig bra i forhold til det å dele artikler og annet stoff som gjelder psykisk helse og andre interessante områder. "Kjærligheten spør ikke, den bare er" er også en egen gruppe på FaceBook. Godt og vel 500 medlemmer i løpet av drøyt to måneder. Takk til Jan Olaf Ellefsen, som tipset meg om å lage en egen FB-gruppe. Han har en egen blogg som heter Ettertid. Den finner du her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar