Vi er i ferd med å gå inn en ny epoke folkens. Jeg tror vi går i riktig retning for å få til endringer i synet på psykiske lidelser/helseproblemer. Joda, det er fortsatt langt igjen, men når vi samler kreftene vi som har ulike erfaringer og sammenholder opplevelser, så viser det seg at vi kan stå sterkt bare vi greier å samle oss om det som er viktigst. Det greier vi faktisk!
Jeg vil takke alle dere som har meldt dere inn i Facebook-gruppa. Høsten 2008 ble boka ”Kjærligheten spør ikke, den bare er” utgitt, og bare noen måneder etter utgivelsen så jeg på et stykke arbeid jeg ville gjort annerledes, og det viktigste jeg ville gjort annerledes er å ha en bredere drøfting særlig i forhold til psykose og medisinering.
Jeg får diverse henvendelser fra folk som har lest boka, og en av de siste jeg fikk e-post fra sa blant annet dette: "Alt vondt kan omdannes til noe vakkert og konstruktivt, tror jeg!" Og da må jeg i "selvhjelpens ånd" bare understreke at jeg har greid å snu det som var et problem til å bli en ressurs for meg. Og jeg tror på at alle mennesker kan greie det.
Dessverre er det ikke det fokuset psykiatere har på psykose. Det store flertallet av psykiatere ser på psykose som noe som skal medisineres bort. Jeg ser fram til den dagen erfaringskompetansen blir likestilt med fagkompetansen. Da vil også synet på psykiske lidelser virkelig bli endret. Det er et stykke igjen å gå, men jeg tenker at vi går i riktig retning.
Psykosens innhold må tas på alvor og sees på som en ressurs til en mulig endring. For meg som har opplevd å være i psykose, vil jeg hevde at den var et varsel og en mulig ressurs for positiv endring. Endringsprosessen kan riktignok være smertefull og til tider uoversiktlig, men jeg og flere med meg har et håp om at mennesker som opplever psykose kan bli sett på som mulige varslere. Det er mye i vår kultur som med fordel kan endres, og kanskje er de mest følsomme som blir i psykisk ubalanse på grunn av at vår kultur er belastende. Varslerne reagerer på det usunne i oss selv, i nære relasjoner og i samfunnet rundt oss med å bli i psykisk ubalanse. Det problematiske i oss selv og rundt oss er det muligheter for å ta tak i når psykosen blir omdefinert fra å være ”sykt og dermed noe som skal medisineres bort” til å være et varsel på at livsbetingelsene ikke er gode. Med et sånt syn er det mulig å gå inn i endrings-prosesser. Psykosens innhold er interessant! Det viktig å få tak i psykosebildene og se på innholdet som en drøm i våken tilstand.
Det må ansettes folk med erfaringskompetanse inne i behandlingsapparatet. Det må bli en felles utdanning over hele landet for folk som kan tenke seg å gå den veien. "Erfaringsombud" må ansattes ved alle institusjoner der det begås tvang.
Jeg kan blant annet takke Gunn Helen Kristiansen og Inger Emilie Nitter for at jeg har fått inn nye tanker om psykose og medisiner. Etter at de hadde lest boka for godt og vel et år siden fikk vi kontakt, og vi har laget en nettside sammen: www.lysfest.no Lysfest er ikke helt ferdig, og vi jobber med å forbedre den.
Som Lysfest framstår i dag vil jeg særlig anbefale dere å lese dialogen, og den finner du her.
Facebook-gruppa, med 535 medlemmer per 21. juni 2010, for "Kjærligheten spør ikke, den bare er", den finner du her.
Er det noen som gjør seg tanker om det jeg har skrevet, så send meg gjerne en melding om det. Jo flere som tenker sammen, jo bedre kan det bli. E-post: sivryd@gmail.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar