17. februar (49:30 minutter ut i sendingen) kan du høre intervju med Gro Hillestad Thune, Dagsnytt 18 v/Hege Holm: (klikk her for høre Dagsnytt 18)
Jeg har skrevet av intervjuet, som du kan lese her:
HH: Hvordan står det egentlig til med menneskerettighetene her i landet?
Ikke helt bra skal vi tro menneskerettighetsjurist og tidligere medlem av menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg Gro Hillestad Thune.
I nyhetsmorgen på P2 i dag så sa du at Utenriksminister Støre ikke snakker sant når han sier at de har full trykk på dette arbeidet også i Norge.
Hva slags erfaringer er det du sitter med når du kan si dette?
GHT: Jeg får henvendelser nesten daglig fra mennesker rundt i landet som etterlyser sine menneskerettigheter. Det de forteller er sånt som de har opplevd. Mest brukere av helse- og omsorgstjenester og deres pårørende. De etterlyser respekt for sine grunnleggende rettigheter og lurer på om det de forteller at de har opplevd kan være brudd på menneskerettighetene.
HH: Hva svarer du da?
GHT: Hva skal jeg svare? For å kunne si om noe er brudd på en menneskerettighetsartikkel – altså brudd menneskerettighetsloven, så må du jo høre begge sider av saken.
Det de forteller og som det er grunn til å tro på, er så alvorlig at de burde hatt et sted å gå hvor noen med menneskerettighetskompetanse kunne sett på saken og belyst alle sider og så kunne trukket en konklusjon.
Og der hvor det opplagt er et brudd for det må det nødvendigvis være i en god del av disse sakene jeg kommer bort i.
HH: Hvem er det som er mest utsatt for brudd på menneskerettigheter?
GHT: Det er innenfor lukkede systemer, det er i psykiatri, bak lukkede dører, rusmisbrukere, barnevernet, eldreinstitusjoner, asylmottak kanskje… og det er altså de stedene hvor folk er svake, er veldig avhengig av hjelpeapparatet, og hvor man da har en veldig svak stemme og lite å stille opp... Kanskje egentlig helt prisgitt omsorgssystemet slik at det er vanskelig.
HH: Er bevisstheten om hva menneskerettigheter egentlig betyr ganske liten nasjonalt men veldig stor internasjonalt?
GHT: Ja, det er vel det som er min anklage mot politikerne at man ikke har tatt tak i dette som en utfordring i Norge. Det virker som man later som om at det går av seg selv.
Og at all oppmerksomhet må brukes ute, og så enkelt er det ikke.
Det svikter synes jeg på opplæring - altså man trenger kunnskap for dette er ikke bare opplagte saker det er juss som… er utviklet i internasjonale kontrollordninger… i Strasbourg… i FN-systemet… Og man trenger også klageordninger hvor de som da ringer til meg eller som sitter hjemme og er fortvilet…
HH: De har hørt at du kan svare på menneskerettigheter?
GHT: Ja, jeg har skrevet en bok om overgrep i psykiatrien og prøvd å si i fra der, og jeg har også vært ute og snakket om menneskerettigheter.
HH: Hvor sender du de videre? For du kan jo ikke hjelpe alle?
GHT: Jeg prøver å sende dem videre til det ordinære klageapparatet og det som da skjer er at hvis de kommer med en påstand om brudd på menneskerettighetene, brudd på artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen for eksempel i en konkret klagesak, så får de da ofte beskjed tilbake fra fylkeslegen og eller andre at det er ikke deres oppgave å se på dette. Det jeg ser, er at disse forskjellige ombudsordninger, klageinstanser, kontrollkommisjonen, statens helsetilsyn ..de ser ikke på om menneskerettighetene er brutt i konkrete saker… de ser bare på om man har handlet slik som norsk sier… og det som er faktum det er jo at selv om man bruker norsk lov og handler innenfor de rammene loven gir så er det åpent for skjønn og det skjønnet kan brukes feil.
Og da fungerer menneskerettighetsbestemmelsene som et korrektiv, som et supplement, hvor fokuset går på selve krenkelsen...
HH: Men tenker du at man oppretter et eget organ eller skal alle ombud samles i et menneskerettighetsklageorgan?
GHT: Det første er å få en diskusjon, vi trenger en politisk erkjennelse at dette må det tas tak i…
HH: Da tenker du på politikerne på Stortinget?
GHT: Og så må man jo diskutere hvordan den utfordringen skal møtes på en fornuftig måte… Det er ikke om å gjøre å opprette flest mulig organer. Jeg har sagt at vi trenger en menneskerettighetskommisjon, men hvis andre som allerede er klageinstanser gjør den jobben på en kompetent måte så trenger vi ikke flere organer, men det må en bevissthet til og det må kunnskap til inn i tilsyn og kontrollapparatet om innholdet i menneskerettighetsloven og de forpliktelsene…
HH: Du har jo vært dommer ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 15 år, og kan vel si noe:
Er vi veldig annerledes enn andre det er naturlig å sammenligne oss med?
GHT: Ikke veldig annerledes enn mange andre … det er vanskelig i veldig mange land, men jeg registrerer at bevisstheten om at det skjer menneskerettighetsbrudd i Norge som man må forholde seg til og at det er både et problem og en utfordring… den er liten i Norge sammenlignet med mange andre europeiske land.Vi har kommet kort… Vi har veldig veldig fokus på de internasjonale sidene av menneskerettighetene og det skygger for blikket for ting som skjer i Norge… som man burde ha tatt tak i…
HH: Nå har nå i hvert fall du gjort det du kunne i dag for å gjøre politikerne og oss andre oppmerksomme. Vi inviterte også Utenriksdepartementet, barne- og familiedepartementet, og statsministerens kontor, for å snakke om menneskerettigheter, og som du har sett så har flere av dem vært her, men ingen av dem for å snakke med deg. Takk for at du kom, Gro Hillestad Thune….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar