Alta kommune som ikke greier å ha lavterskeltilbud innenfor området psykisk helsearbeid.

Følgende sto i Altapostens leder 14. aug 2010: "Altaposten kunne nylig fortelle at hver helsearbeider i Alta kommune gjennomsnittlig må følge opp 40 pasienter. Tilsvarende tall for Hammerfest er åtte. Det betyr ikke annet enn at Alta-politikerne bør bruke tid og ressurser på å finne ut hvordan dette tilbudet skal forbedres, i tett dialog med fagfolkene på området. Det er nemlig lite som tyder på at behovet blir mindre i årene som kommer, både på grunn av at folketallet øker og at pasientene har svært forskjellige utfordringer."

Hvordan er det mulig at hver helsearbeider i snitt skal følge opp 40 pasienter i Alta og i Hammerfest har de 8 pasienter? Det er lenge siden det kom fram at de har en mye bedre satsing i Hammerfest enn i Alta. At ikke den største kommunen i Finnmark har et lavterskeltilbud til folk som har psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer er meg helt ubegripelig. Dette er noe som har pågått LENGE, så politikerne kan ikke si at de ikke kjenner til problemet. Det aner meg at politikerne trenger å lære om hva som er viktig for å forebygge og de trenger å lære om hva som er viktig i forhold til rehabilitering. Det er et politisk ansvar som IKKE kan sies å være dekket gjennom Gnisten. Det har aldri vært meningen at Gnisten skulle erstatte kontakten med helsearbeiderne. Gnisten kan være en del av en større helhet som kommunen har å tilby sin befolkning.

Forsker med "sosialantropologiske briller" på tvang!

Sitat fra avisa Fædrelandsvennen 14 aug 2010:

"– Pasientene sier mange ganger at ingen aner hvor mye overgrep som begås mot dem. Sykepleierne sier folk ikke forstår hvor dårlige pasientene er. Legene sier de noen ganger er nødt til å bruke tvang. Jeg ønsker å lære om forholdene de mener gjør tvang juridisk, etisk og medisinsk forsvarlig, forklarer Toril Borch Terkelsen, førsteamanuensis ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder (UiA).
I fire måneder fremover skal hun studere tvangsbruk ved en psykiatrisk institusjon på Sørlandet, ved å følge ansatte og pasienter i en sosialantropologisk studie.
Hun skal kunne komme og gå til alle døgnets tider og få et unikt innblikk i hva som skjer bak lukkede dører.
SELV UTØVD TVANG. Terkelsen er utdannet sykepleier, har jobbet på psykiatrisk avdeling, veiledet sykepleierstudenter i psykiatrien i femten år, og har dermed stadig vært på psykiatriske avdelinger.
– Jeg har sett mye tvang. Jeg har selv utøvd tvang som sykepleier for mange år siden. Det er ingen god opplevelse å holde pasienter fast og se dem bli bundet i reimer, sier Toril Borch Terkelsen." Les mer her.

I samme avis er det et intervju med en som har vært utsatt for tvang, som sier – SKAMMEN VAR VERST!
"TVANGSINNLAGT: – Behandlingene gjorde meg verre. Psykiaterne har så mye makt. Jeg ble rasende, og det tok de som bevis på hvor syk jeg var, sier Kristina Stenlund Larsen" Les mer her.

Psykiaterne har for mye makt, sier Elsa Almås,spesialist i klinisk psykologi. Les mer her.

Forskning på tvang gjennom "sosialantropologiske briller" har jeg tro på! Det er bra det kommer inn andre faggrupper for å se på hva som skjer.

24. august åpent seminar - bruk av tvang i psykisk helsevern

Den Internasjonale Juristkommisjonen, norsk avdeling inviterer til seminar 24. august

Den Internasjonale Juristkommisjonen – norsk avdeling (ICJ-Norge) v/Psykiatri- og rettsvernutvalget

Inviterer til åpent seminar tirsdag 24. august 2010

Bruk av tvang i psykisk helsevern - i lys av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Foredrag og debatt
Ingen påmelding, gratis inngang
Tid: Tirsdag 24. august, kl. 18-21
Sted: Uranienborgveien 2, Oslo (Fritt Ords lokaler)

Innledere:
Geir-Ketil Hansen, Stortingets Helse- og omsorgskomitè
Jim Gottstein (USA), advokat og menneskerettighetsforkjemper
György Könczei (Ungarn), medlem av FN-komitèen som overvåker konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komitèen)

Frihetsberøvelse, tvangsmedisinering, isolasjon, beltelegging mv.; den legale adgangen til bruk av tvang er omfattende i psykisk helsevern. Mange har erfaringer med tvangsinngrep som har vært krenkende, traumatisk og skadelig. Hvordan kan vi bedre menneskerettighetsvernet for mennesker med psykiske lidelser, og stanse overgrep? Og hvorfor har vi fortsatt en egen tvangs- og særlovgivning for mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne/psykiske lidelser?"

Hentet fra Norsk forening for psykisk helsearbeid, og du kan lese mer her.

I dag kjenner jeg at det er vanskelig

å være optimistisk på vegne av alle de som daglig utsettes for tvang. Jeg kjenner det på hele kroppen... og jo mer jeg går inn i problematikken jo mer berører det meg. Er det sånn at folk flest sjøl eller en av deres nærmeste må ha opplevd tvangsinnleggelser og tvangsmedisinering for i det hele tatt å fatte interesse for området? Ja, kanskje er det sånn... dessverre.

Det er en skam at vi i Norge ikke har kommet lenger enn det vi har i forståelsen av hva det gjør med et menneske å bli utsatt for massiv tvang med innesperring og tvangsmedisinering. Jeg kjenner til et tilfelle der en person ble utsatt for reiming en enkelt gang, og i den forbindelsen tvangsmedisinering. Det tok lang tid å jobbe seg igjennom angsten som oppsto som følge av den opplevelsen, og det behandlingsopplegget vedkommende hadde mottatt til da falt i grus. Resultatet ble lykkeligvis ikke uføretrygd, men en lengre sykemelding og etter et års tid tilbake i jobb.

Hvordan er det mulig at et sånt destruktivt system kan fortsette? Folk som blir friske blir det som oftest på tross av den "hjelpen" de får. Er det noen mening i at omtrent 80 % av det som bevilges til psykisk helsearbeid går til spesialisthelsetjenesten? Det er i kommunene der folk bor det virkelig trengs ressurser.

Enda er det f eks i Helse Nord sitt område kun ansatt en person med erfaringskompetanse. Det synes jeg temmelig bakstreversk. Få inn folk med erfaringskompetanse i alle ledd! Det såkalte brukermedvirkningen fungerer ikke! Eneste måten jeg kan se at det kan være mulig å øve innflytelse er ved å ansette folk som er erfaring fra selv å ha psykiske helseproblemer. Gi de av dem som kan tenke seg det en felles utdanning, slik de gjør i Bergen, Drammen og Asker/Bærum. Det viser seg at det fungerer godt!

Fra en pårørenderepresentant om tvang og medikamenter i psykiatrien

Berit Bryn-Jensen (Arendal): "Mens gjennomsnittlig levetid har økt for alle andre pasientgrupper, synker den for dem som behandles for psykiske lidelser."

Les artikkelen her.
Jeg gjengir de to siste avsnittene i artikkelen her:
"Whitakers bok stiller spørsmålet: Hvis medisinene hjelper og kurerer folk med psykiske lidelser, hvorfor har da antallet pasienter og kronikere økt dramatisk med økt medikamentforbruk? (Anatomy of an Epidemic, 2010).

Mange forskere har pekt på drivkraften i den enorme profitten til Big Pharma, den globale farmasøytiske industrien, med betalte stemmer i sykehus, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, forvaltning, media, lege- og advokatkontorer, pasient- og brukerorganisasjoner. Bare i Norge betaler legemiddelindustrien mer enn en milliard i året direkte til norske leger, mange av dem psykiatere som forsvarer dagens tvangssystem. Det er ikke tillitvekkende."
Les hele artikkelen, og bli med å stille de kritiske spørsmålene til den bestående psykiatrien.

Fra Sean Blackwells blogg

AGOSTO 07, 2010
Man, Norway is definitely waking up!
It seems like I get more e-mail from Norway than any other country outside the U.S.
Here´s Lil´s story...a classic case of a spiritual awakening that almost went badly. Thank God she had the sense to listen to her intuition and avoid the perils of psychiatry.
Les mer her.

I rörelse

Den mätta dagen, den är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd –
men det är vägen, som är mödan värd.

Det bästa målet är en nattlång rast,
der elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg og drömmen full av sång.

Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Uändligt är vårt stora äventyr.

Karin Boye

Flere dikt, ordtak og sitater