Godt psykisk helsearbeid?

Hva er godt psykisk helsearbeid?
I denne fortellingen beskriver jeg egne erfaringer som pasient- og/eller bruker av tjenester fra psykisk helsearbeid. Det er en beskrivelse av hva jeg har opplevd som godt psykisk helsearbeid, eksempler på psykisk helsearbeid jeg mener ikke er godt, og hva jeg drømmer om som godt psykisk helsearbeid. Det jeg skriver om er hovedsakelig ut i fra egne erfaringer. Jeg berører spesielt psykoseopplevelser og mine funderinger rundt hva jeg savner av tjenestetilbud per i dag, og jeg berører generelle skjevheter innenfor feltet.”

I Tidsskrift for psykisk helsearbeid nr 2/2011 har jeg bidratt med en fortelling. Den kan ikke spres uten nærmere avtale med Universitetsforlaget. Les fortellingen på min blogg her. Gledelig er det å lese om Paul Møllers foredrag for Landskonferansen for psykiatriske sykepleiere. Overskriften er "Forstå psykoselidelse. - Behandlere må være interessert i pasientenes indre verden og forsøke å forstå ved å lytte." Referet til på NAPHAs nettside. Klapper for den! Og viser samtidig til en artikkel som sto i SEPREPs DIALOG i februar 2011. "En lyttende tilnærming til psykosen". Artikkelen er forfattet av Inger Emilie Nitter, Gunn Helen Kristiansen og meg.
Se også Åpen dialog ved psykoser.

Og har du behov for å lese en velskrevet historie fra Stockholm av Jakob Arvola, så finner du hans blogg her. Kapteinen på ICA. Fin inngang til helga :) GOD HELG!

og snart sommerblomster her i Finnmark også :)

Jeg har mottatt SEPREP-stipend for 2011 for å skrive, og er veldig takknemlig for det.

Etterlyser politisk vilje

Blogginnlegg på Erfaringskompetanse.no

Etterlyser politisk vilje.

Tre dager etter hverandre var det fokus på tvang i dagens Norge denne uka som har gått, og det på selveste Dagsrevyen. Mandag 16. mai om Legemiddelverkts bekymring over de store forskjellene i Norge. Om tvang til og med på 17. mai både på Dagsrevyen og på Kveldsnytt. Det noen ekstra ”Hurra”, rett og slett for at NRK tar dette opp og med anser det for å være så viktig at de bringer det opp på nasjonaldagen.

Olav Elvemo fra Rådet for psykisk helse uttalte:

”Rådet for psykisk helse har gjennom flere år jobbet regionalt for å bidra til å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Gjennom møter der fagfolk og brukere snakker sammen om både utfordringene og de gode løsningene har vi bidratt til at flere nå jobber på andre måter, med økt frivillighet.

- Rådet for psykisk helse mener de som har høye tall for tvangsbruk må lære av måten det jobbes der det brukes lite tvang, sier Olav Elvemo.”

Beklager Olav Elvemo. Dette er ikke nok! Mange av de som opplever krenkelser forteller aldri andre om krenkelsene de utsettes for. Hvorfor? Blant annet fordi det medfører skam å bli utsatt for tvang. Og skammen påføres av helsevesenet i tillegg til alt det andre som skjer i forbindelse med tvangsinnleggelser.

Les resten av blogginnlegget her.

Karin Yrvin

er min kandidat til Tabuprisen. Hun er stortingsrepresentant, og var Ukas profil i Rådet for psykisk helse. Jeg håper hun vil gå inn for å få full trøkk på det som har tvangsbruk i Norge å gjøre.

På Finnmarksenettverkets nettside skrev jeg i går om Karin Yrvin og hennes engasjement vist gjennom en interpellasjon på Stortinget for Arbeid og psykisk helse.

I intervjuet med Psykisk Helse svarer hun på spørsmålet:

"Hva er den største utfordringen på psykisk helsefeltet sett fra ditt ståsted?

Det er mange utfordringer: men jeg vil ta tak i dette med å ha arbeid, og at vi må satse på arbeidsrettet rehabilitering. Og så vil jeg poengtere det absurde i at psykisk syke kan bli avvist når de trenger hjelp. Jeg har nesten ikke ord på hvor ille jeg synes det er. Ellers er jeg åpen for alle innspill i forholdt til hva folk synes det er viktig å arbeide med."

Menneskerettigheter! Det er mitt svar... Brudd på menneskerettigheten foregår ofte for de som innlegges på tvang i psykisk helsevern i Norge.

Jeg har sendt mitt forslag på kandidat til Tabuprisen, synes at Karin Yrvin er en god kandidat. Se hennes kronikk i Aftenposten "Tenk å få våkne", og det er med bakgrunn i den jeg mener at hun er en god kandidat.

SEPREP har gitt meg skrive-stipend, og om det kan lese her.

Sosiale medier

Nå har jeg også begynte å ta i bruk Twitter, og har etter kort tid fått 81 følgere. Det er enkelte ting jeg ikke helt forstår ennå med Twitter, men det kommer vel etter hvert. Å venne seg til korte innlegg er kanskje den største utfordringen for meg. Jeg anser Twitter som et forsøk fra min side, så får jeg se om det kan føre til at jeg får et utvidet nettverk. sivrydheim er mitt "Twitternavn" hvis du er interessert og er på Twitter. Alt jeg legger ut på Twitter går automatisk inn på min Facebook-profil. Det tok lang tid før jeg ble aktiv på Facebook, og nå er det vel nesten ikke en dag uten at jeg "stikker innom" på Facebook.

Sosiale medier er nyttig fordi det er vi som setter dagsorden for det vi mener viktig. Der foregår meningsutveksling og der deles nettartikler, blogginnlegg etc. Vi tipser hverandre, og for meg er det svært nyttig. Mange er gode på å legge ut stoff som er av interesse for mange.

Fra jeg ble forespurt om å være med å blogge på Erfaringskompetanse sin blogg har jeg bidratt med seks bloggartikler så langt. Jeg har også skrevet et par artikler til NAPAHs kunnskapsbase, psykiskhelsearbeid.no. NAPHAs kunnskapsbase kan hvem som helst legge inn artikler i. Man logger seg inn, registrer seg, får seg et brukernavn, og så kan du gå i gang. Les mer om det her.
Erfaringskompetanse har også en kunnskapsbase, og det er mulig å sende inn stoff til den. For mer informasjon se her.

Begge disse gir oss med erfaringskunnskap anledning å skrive og sende inn artikler og historier. Jeg synes det er viktig å bruke den muligheten. Vi kan ikke overlate historiebeskrivelsene til fagfolk. Vi må ta ansvar for å formidler historien sett fra vårt ståsted, og nå er muligheten der. Grip den! Brukerne er forandrings løver Dette sa Barry Duncan på Erfaringskonferansen 2010, og han sa videre:
"Løve

Han framstiller brukeren som forandringens løve, og pekte på viktigheten av å lytte til brukernes egne historier.

- Inntil løvene får sine historieskrivere, vil jakteventyrene alltid glorifisere jegeren, sa Duncan.

Han gjorde det klart at "jegeren" i denne sammenheng er terapeuter som han selv."

Er det noe å vente på? Kom igjen ta i bruk det som nå ligger til rette for oss, enten det er Twitter, Facebook, NAHAPs kunnskapsbase eller Erfaringskompetanse sin kunnskapsbase.

Bildet ble tatt i vårløsningen i Skallelva i 2010. Jeg tenker på oss som sitter inne med mye kunnskap som vi har tilegnet oss gjennom dyrekjøpt erfaring, og kanskje står vi foran en felles vårløsning? Jeg tror det!

Egne blogger er også viktig. Antall treff viser at det er stor interesse for mine reklamefrie blogger. Et nytt blogginnlegg i dag er "Våg å ha drømmer" og på psykose.erfaringer er mitt siste innlegg "Antidepressiva, en melkeku for legemiddelindustrien."

SEPREP har gitt meg skrive-stipend, og om det kan lese her.

Hvordan ivaretas menneskerettighetene

innenfor psykisk helsevern? Dessverre tyder det på at det ofte forekommer brudd på menneskerettighetene, og mangelfull opplæring i hva menneskerettighetene faktisk går ut på blant de som jobber innenfor psykisk helsevern, er med å bidra negativt til menneskerettighetsbrudd.
Jeg snakker om Norge! Ikke om et land lang der borte. Dessverre har ikke Amnesty tatt av på å undersøke hva som egentlig skjer innenfor psykisk helsevern. Lovutvalget - Paulsrudutvalget - skal levere sin NOU 30. juni. Jeg blir temmelig forskrekket om de foreslår radikale endringer i Lov om psykisk helsevern, langt mindre at de foreslår å fjerne den.

Visste du at de som er underlagt tvungent psykisk helsevern kan klage til en kontrollkommisjon, og som oftest får de vite at hvis de ikke får medhold, så må de vente 6 måneder til neste gang de kan klage? Og skal du klage både på at du blir tvangsmedisinert og lagt i belter, så må du klage til kontrollkommisjonen på beltebruken og til fylkeslegen på tvangsmedisineringen. De fleste greier ikke å klage mens de er underlagt tvungent psykisk helsevern. Når de ikke lenger er det har de ingen rett på fri rettshjelp. Mens folk er underlagt tvungent psykisk helsevern har de rett på fri rettshjelp helt uavhengig av inntekt. Det opphører den dagen du skrives ut.

Det er to psykologer jeg kjenner til som har skrevet inn til Paulsrudutvalget, og det som er spesielt med disse to er at de begge er kritiske til den eksisterende loven. Eva Ramm sitt har jeg omtalt her. Og Reidun Ueland sitt ligger her.

Menneskrettighetsjuristen Gro Hillestad Thune bør alle som mener de er opptatt av menneskerettigheter lytte til.

Om lov om psykisk helsevern.

30. juni 2011 blir det pressekonferanse med Paulsrudutvalget, hvor de skal legge fram sitt arbeid. Det er lov å håpe ennå, men jeg er redd det ikke blir noen store endringer. Ingen endringer som virkelig monner. I boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er" beskriver jeg psykoseopplevelser, men jeg beskriver også inngående hvor ille jeg opplevde "behandlingsapparatet". Om boka, se her. Før jul i 2008 ga jeg boka til alle i regjeringen, alle i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og til alle partilederne pluss Kronprinsesse Mette-Marit. (Fordi hun er Rådet for psykisk helses høyeste beskytter, og for hennes engasjement).

Det har sittet langt inne å få anmeldt boka, men en anmeldelse har stått i SINN og SAMFUNN, Søkelyset tok inn en gratis annonse og det var det. Rådet for psykisk helses "Psykisk Helse" fant ikke boka verdig (?) for å bli anmeldt, og jeg var heller ikke verdig et svar eller en beskjed om at den ikke ble funnet verdig. Jeg har purret flere ganger, fordi jeg i det minste syntes at de kunne gitt meg et svar. Nei, ingenting... Etter å ha abonnert på Psykisk Helse i mange år har jeg hatt mest lyst til å si opp abonnementet mitt, men så langt har jeg ikke latt den sårede følelsen få styre meg. For "Psykisk helse" kan det virke som det er viktigere å anmelde bøker fra forfattere som allerede er kjent. Det er "Banker's"... Føler meg ikke noe særlig i forhold til å publisere denne bloggartikkelen, men jeg kjenner at jeg vil gjøre det. Hvorfor? Ikke for at jeg vil "rakke ned på" de som jobber i "Psykisk helse". De har sikkert noen retningslinjer å gå ut i fra, men hvorfor ikke svare når jeg pent har bedt om å få svar om boka vil bli anmeldt eller ikke? Det er dårlig!

Og hva har det med innledningen å gjøre? Jo, i min bok har jeg beskrevet hva jeg opplevde som svært krenkende når jeg var innlagt på tvang i fire sommeruker i 1992. Det er ikke mange som har greid å beskrive så sammenhengene som jeg har gjort, og derfor tenker jeg at det er ekstra viktig at de som ikke har peiling på hva som foregår i tvangsbehandlingen i psykisk helsevern, som f eks våre myndigheter, faktisk får tips om hvordan de kan innhente førstehånds informasjon fra OSS SOM HAR KJENT TVANGEN PÅ KROPPEN... De kan møte oss, snakke med oss, noe de også delvis gjør i ny og ne, og de kan lese det vi skriver. Eller er det for mye forlangt? Jeg får heldigvis svar fra en av politikerne i Helse- og omsorgskomiteen: Laila Dåvøy! Takk for det finnes noen få politikere som svarer, og som viser at de er oppriktig interessert. Men dere er så altfor få, tror jeg... Kanskje det blir flere før neste Stortingsvalg. Ennå mer enn 4 år igjen til det. Vi har noen år å jobbe på for å få fram hva som faktisk skjer med mange som opplever tvang.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte et rundskriv til alle helseforetak, og du finner det her. To organisasjoner, Hvite Ørn og We Shall Overcome, har sammen sendt forespørsel til alle helseforetak: Vi vil vite hvor langt de har kommet med planleggingen som ble uttrykkelig beskrevet fra departementet i mars 2010. Min erfaring som brukerrepresentant er at mye går v e l d i g sakte, og det som har med forbedringer når det gjelder tvang, alternativer til tvang og medisinfrie behandlingstilbud som departementet har sagt at ALLE helseforetak skal planlegge i forhold til... Jeg har mer tro på Dugnad for frihet enn på at alle helseforetak skal greie å gjøre det stikk motsatte av det de har gjort i minst et halvt århundre, kanskje et helt århundre... Det er vi som er FORANDRINGENS LØVER. Det er IKKE de som jobber i tralten eller var det omvendt, tralter i jobben?

We shall overcome (WSO) har krevd at det skal komme et dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep.

Om bare litt over halvparten av de som jobber innenfor systemet kunne lest boka "Manifest for psykisk helsevern" av Trond F. Aarre, så kanskje ville mange institusjoner greid å snu om slik de har gjort i Nordfjord. Ja, som sagt... det er mer enn fire år til neste Stortingsvalg. Vi har litt tid ennå. Vi må bli bedre på "korridorpolitikk", og tips mottas med takk! Boka er anmeldt av leder av SEPREP, Gunnar Brox, og ligger på NAPHAs nettside.

Jeg har mottatt SEPREP-stipend 2011, og er svært takknemlig for det.