Dessverre så lyder svaret slik:
"Av Kristin Rødland Buick
11. januar 2010 16.23
Det er ingen tvil om at bruk av tvang i psykiatrien er et viktig menneskerettstema. Hvis statlige aktører bruker tvang mot en person uten at det er strengt nødvendig av hensyn til f.eks. helse eller sikkerhet til enten vedkommende selv eller tredje personer, er det et menneskerettighetsbrudd. Brukes tvang på en måte som faller under FNs definisjon av tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (f.eks. som disiplineringstiltak), er det illegalt uansett.
Dessverre er det slik at dette er et tema som Amnesty International ikke prioriterer høyt per i dag. Hovedprioriteringene for 2010 er allerede avgjort på internasjonalt nivå. For at Amnesty skulle mene noe kompetent om bruken av tvang i psykiatrien i Norge, både når det gjelder form og omfang av tvang, tilstrekkelighet av eventuelle klage- og monitoreringsorganer og mulige alternativer som i mindre grad griper inn i rettighetene, måtte vi bruke mye tid og ressurser på å sette oss inn i problematikken. Våre kolleger i Amnesty Irland har valgt å sette i gang et større prosjekt om tvangsbruk. Her i Norge har vi valgt å prioritere annerledes og fokusere på andre problemområder, som f.eks. seksualisert vold og vold i nære relasjoner. Men dette valget betyr på ingen måte at vi anser lidelsen til de som er eller har vært utsatt for tvang i den norske psykiatrien som mindre viktig."
Ja, jeg forstår at Amnesty Norge må prioritere, men jeg vet at det har vært tatt opp flere ganger med Amnesty om forholdene i psykiatrien i Norge, og kanskje er det for vanskelig for Amnesty Norge å gå i mot norske myndigheter? Jeg spør mer meg sjøl enn Amnesty... Norge skal jo være så korrekt i forhold til menneskerettigheter, og det er ikke vanskelig å finne land utenfor Norge med kritikkverdige forhold hva brudd på menneskerettighetene angår. Neste gang Amnesty Norge skal prioritere framtidige saker, så se på hva som skjer i Norge i psykiatrien.
Seksualisert vold og vold i nære relasjoner er selvsagt veldig viktig, og også ufarlig i forhold til å unngå å angripe staten Norge.
Vi begynner å bli noen som er både taleføre og skriveføre som har erfaringer med å bli svært brutalt behandlet i psykiatrien, så vi skal greie å få fram hvor ille det er.
Jeg personlig har stor tro på at det må bli lovendringer, at særloven om psykisk helsevern blir fjernet. Kanskje er det for optimisktisk, men jeg ønsker å leve i den trua at særloven forsvinner. Det skjer noe som Anmnesty Norge er stille i forhold til. Takk til Amnesty Irland som har valgt å sette igang et prosjekt om tvangsbruk! Bra at noen går foran!
Noen stortingspolitikere i Norge stiller også kritiske spørsmål i forbindelse med psykisk helsevern og tvangsproblematikken, og jeg takker dere for det fra Krf.
Laila Dåvøy i helse- og omsorgskomiteen (Krf) svarer i forbindelse med en henvendelse om kutt i psykiatrimidler følgende: "Jeg kan forøvrig nevne at jeg sammen med vår stortingsrepresentant Hans Olav Sybersen har sendt et omfattende skriftlig brev til helseministeren om bruk av psykiatrimidler. Det viser seg at helseforetak har brukt psykiatrimidler feilaktig, i følge enkelte har midler blitt overført somatikken. Vi avventer svar fra statsråden over nyttår."
Krf har 1. desember 2009 forelagt en sak for Stortinget som blant annet gjelder tvangsproblematikken.
Utdrag fra saksdokumenter(bakgrunn): "Mange hevder at behovet for akutt hjelp og tvang i det psykiske helsevernet egentlig er et konstruert behov, fordi helsevesenet ikke har klart å fange opp dem som trenger hjelp på et tidlig stadium og ikke klarer å gi oppfølging og behandling som unngår de store svingningene i lidelsene. Det er tankevekkende når det er store forskjeller i bruk av tvang fra institusjon til institusjon. Det kan handle om ressurser, bemanning og holdninger. Det viser seg at de som har jobbet bevisst med å redusere bruken av tvang, har klart å nå målsettingen og har mer dialog med sine pasienter og brukere."
Her finner du saksdokumenter fra Stortinget.
Kanskje blir valget av temaer Amnesty Norge gjør ved neste korsvei annerledes? Det er lov å håpe!
”Når motgangens vind blåser, går de fleste i skjul. Men noen få går ut og bygger vindmøller” Av Christoffer von Hamilton
Amnesty Norge er helt klart ikke med på vindmøllebyggingen... i denne omgangen.
Takk for at du følger opp på Amnesty-bloggen!For øvrig, har du eller noen andre en link til en nettside som beskriver det som Amnesty Irland har uttalt om tvang i psykiatrien? Det gir håp å høre at Amnesty begynner å mykne seg opp i denne saken i andre land!
SvarSlettTakk for at du gjorde oppmerksom på Amnesty-bloggen! Da ble jeg "tent" til å følge diskusjonen. Nei, jeg har ingen lenke til Amnesty Irland, men det er sikkert mulig å finne ut av det.
SvarSlettDet at de i Amnesty i Irland har tatt tak i tvangsproblematikken kan bety at de gjør det i flere land etter hvert. Noen må være først ute, og all ære til Irland her!