søndag 28. februar 2010
Nei til lov om psykisk helsevern
Publish_smallicon_bulletin_24Nytt innlegg
Vi er mange som har vært utsatt for tvang i psykiatrien og som er i mot særloven om psykisk helsevern. 80-90 % av de som blir innlagt på tvang er ikke til fare for seg selv eller andre. De blir tvangsinnlagt etter det såkalte behandlingskriteriet.
Lovutvalg som skal vurdere lov om psykisk helsevern?
I år er det avsatt midler til et lovutvalg som skal se på den særloven vi har i det psykiske helsevernet. Vi er mange som venter på at utvalget skal komme i gang med arbeidet. Det er Helsedirektoratet som har ansvaret for at utvalget blir nedsatt.
Jeg kan fortelle til dere som ikke vet at når et menneske blir innlagt på tvang, så skal det brukes minimum tre dager til observasjon før evt. tvangsmedisinering igangsettes. TRE dager. Høres det mye ut? Før loven ble vedtatt var det snakk om inntil 14 dagers observasjon før evt. tvangsmedisinering igangsettes. Men sannheten er kanskje at det de anså det for kostbart å vente i hele 14 dager når man kunne gjøre det unna på tre dager.
Hva blir vi møtt med når vi legges inn på tvang? Jeg snakker ut i fra mine erfaringer, og er selvsagt klar over at det heldigvis finnes institusjoner som er mindre brutale i sin framferd. Jo, vi blir møtt med et sett regler som må følges. Det er et rigid system som er mer å sammenligne med et militært system enn et sted der de skal ta i mot mennesker som er i psykisk ubalanse på en god måte og som har det for øyet at vi alle er ulike mennesker med ulike behov.
1) Du skal stå opp å spise frokost
2) Du skal ikke være våken om natta, og forstyrr i nattevaktene for de spiller kort
3) Ikke hjelp dine medpasienter
4) Du får ikke lov til å ringe eller på andre måter ta kontakt med noen utenfor sykehuset
5) Dine pårørende får etter hvert bestemme til hvem du får lov å ringe
6) Du får ikke lov å røyke mer enn en gang i timen
etc etc
Når tre dager er gått, så er det å sette i gang med tvangsmedisineringen. I mitt tilfelle gjorde de det ved at de brøt meg ned i ei reimseng.
Og i reimsenga ble jeg liggende i mange timer etter at sprøyta var satt.
Dette systemet er ikke med på å skape et samarbeidsklima, men etter 2 uker fant jeg ut at hvis jeg ikke ble samarbeidsvillig, så kanskje aldri jeg kom til å slippe ut fra sykehuset.
Jeg møtte f eks en ung mann fra Finnmark som hadde vært innlagt i flere år. Systemet er slik at det finnes en kontrollkommisjon på hvert sykehus du kan klage til, og du kan klage til Fylkeslegen på tvangsmedisinering.
Hvis du klager og du ikke får medhold, så versågod å vent i SEKS måneder til neste gang du har anledning til å klage. Seks måneder er forferdelig lang tid hvis du tvangsinnlagt på et psykiatrisk sykehus.
Kostander for det enkelte menneske som utsettes for tvang kan ikke måles i kroner og øre. Kostnader for samfunnet er det kanskje mulig å regne ut. Om det kan virke “kostnadseffektivt” å igangsette tvangsmedisinering etter bare tre dagers observasjon, så er det lite kostnadseffektivt når vi vet at mange som blir utsatt for tvang får store problemer etterpå. Mange ender opp som såkalte ’"svingdørspasienter". Jeg selv har vært innlagt tre ganger mellom 1992-1996. Og jeg mener at en av årsakene til at jeg ble uføretrygdet var den brutale behandlingen jeg fikk i forbindelse med min første tvangsinnleggelse. Det tar mange år å plassere skammen der den skal være! Vi påføres skam. Hvem tror det er lett å si til sine nærmeste og venner at “Jeg har vært tvangsmedisinert og lagt i reimseng”… Nei, det er ganske tøft å si det. Og for mitt vedkommende tok det mange år å bearbeide opplevelse.
Jeg tror også at jeg har vært av de heldige som faktisk har kommet tilbake til arbeidslivet igjen. Det er ikke alle som gjør det selv om jeg tror veldig mange kunne greid det hvis de bare hadde fått riktig hjelp. Og hvor lett tror du det er å si “Jeg er uføretrygdet fordi jeg har en psykisk lidelse”? Ikke spesielt nei. Det tok meg år “å stå i det og si det”.
I boka “Kjærligheten spør ikke, den bare er” har jeg beskrevet min psykoseopplevelse som førte til tvangsinnleggelsen og jeg har beskrevet deler av det jeg opplevde med tvangsmedisinering etc. I 1992 da jeg var innlagt, så tenkte jeg at DETTE MÅ JEG SKRIVE OM, FORTELLE TIL ANDRE FORDI DET ER GALSKAP DET DE DRIVER PÅ MED…
SÆRLOVEN MÅ BORT!!! DET FINNES ANDRE LOVER SOM IVARETAR DE SOM ER TIL FARE FOR SEG SJØL ELLER ANDRE.
Tvangsbruken er så forskjellig fra sykehus til sykehus, fra sted til sted. Noen få steder har de greid å minimere tvangsinnleggelsene. De stedene er det ledere som har forstått at det er den riktige veien å gå. De har forstått at krenkelsene i seg sjøl, i forbindelse med tvangsinnleggelser, skaper sår i hvert enkelt menneske som det er vanskelig å hele.
Psykoseinnholdet er en kunnskapskilde som skal være til hjelp for den som opplever det, og tenk hvis vi skulle nektes å drømme i søvne. Da blir vi i hvert fall sjuke. Hvorfor er mennesker i ubalanse? Kanskje er nettopp psykosen det som virkelig kan få oss i balanse? Kanskje er det sånn at de som opplever psykosen som har noe virkelig viktig å fortelle til sin omverden. Kanskje er det egentlig friskt å bli psykotisk? At den som blir psykotisk bærer fram et felles problem?
Jeg har ikke svarene, men jeg synes det naturlig å stille spørsmålene.
Origo-gruppe: Nei til særloven om psykisk helsevern
mandag 22. februar 2010
Mental Helse Norges nettside omtaler debatten
om et eget ombud for menneskerettigheter i Norge.
Der finner du også en lenke til et studieopplegg om tvang.
Les mer her
Der finner du også en lenke til et studieopplegg om tvang.
Les mer her
torsdag 18. februar 2010
Støre ble grillet av FN (desember 2009)
I forbindelse med debatten som pågår i disse dager, er det verdt å ta med seg denne artikkelen på NRKs nettside.
"- Norge har utfordringer rundt menneskerettigheter, innrømmet utenriksministeren i Geneve onsdag.
Jonas Gahr Støre stod onsdag foran FNs menneskerettighetsråd og og la frem rapporten om menneskerettighets-situasjonen i Norge. Rapporten omhandler blant annet i hvilken grad Norge respekterer og fremmer menneskerettighetene."
Les mer på NRKs nettside.
Av utfordringer som ble listet opp i situasjonsrapporten fra Norge var det blant annet fremhevet bruk av tvang i psykiatrien. Det er en gåte for meg at Støre kan avfeie forslaget om et eget ombud for menneskerettigheter.
2. nestleder i Krf, Inger Lise Hansen, tar til orde for et menneskerettighetsombud i Norge. Knut Rognlien i Advokatforeningen mener at mange i det norske samfunnet som blir utsatt for overgrep, trenger et sted å gå. Les mer på NRKs nettside.
Menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune om denne saken:
"Hun sier at folk føler seg sviktet fordi Norge forsømmer menneskerettighetene på hjemmebane.
- Det er Norges internasjonale fokus som gjør at vi forsømmer de menneskene som trenger vern, sier hun.
Det gjelder i særlig grad barn på asylmottak, utviklingshemmede, pasienter i det psykiske helsevernet og demente."
Les mer på NRKs nettside.
Krf er tydelige på at de har fortstått denne problematikken. Regjeringen har fortsatt ikke forstått hva de sier "nei" til. Den rød-grønne regjeringen dummer seg ut, rett og slett.
TAKK TIL GRO HILLESTAD THUNE FOR AT DU IKKE GIR OPP Å FREMME MENNESKERETTIGHETENE FOR FOLK SOM BOR I NORGE. TAKK TIL KRF FOR AT DERE FØLGER OPP OGSÅ I STORTINGET. Se saken Krf tar opp i Stortinget her.
"- Norge har utfordringer rundt menneskerettigheter, innrømmet utenriksministeren i Geneve onsdag.
Jonas Gahr Støre stod onsdag foran FNs menneskerettighetsråd og og la frem rapporten om menneskerettighets-situasjonen i Norge. Rapporten omhandler blant annet i hvilken grad Norge respekterer og fremmer menneskerettighetene."
Les mer på NRKs nettside.
Av utfordringer som ble listet opp i situasjonsrapporten fra Norge var det blant annet fremhevet bruk av tvang i psykiatrien. Det er en gåte for meg at Støre kan avfeie forslaget om et eget ombud for menneskerettigheter.
2. nestleder i Krf, Inger Lise Hansen, tar til orde for et menneskerettighetsombud i Norge. Knut Rognlien i Advokatforeningen mener at mange i det norske samfunnet som blir utsatt for overgrep, trenger et sted å gå. Les mer på NRKs nettside.
Menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune om denne saken:
"Hun sier at folk føler seg sviktet fordi Norge forsømmer menneskerettighetene på hjemmebane.
- Det er Norges internasjonale fokus som gjør at vi forsømmer de menneskene som trenger vern, sier hun.
Det gjelder i særlig grad barn på asylmottak, utviklingshemmede, pasienter i det psykiske helsevernet og demente."
Les mer på NRKs nettside.
Krf er tydelige på at de har fortstått denne problematikken. Regjeringen har fortsatt ikke forstått hva de sier "nei" til. Den rød-grønne regjeringen dummer seg ut, rett og slett.
TAKK TIL GRO HILLESTAD THUNE FOR AT DU IKKE GIR OPP Å FREMME MENNESKERETTIGHETENE FOR FOLK SOM BOR I NORGE. TAKK TIL KRF FOR AT DERE FØLGER OPP OGSÅ I STORTINGET. Se saken Krf tar opp i Stortinget her.
Mental Helse Oslo med klar melding til Amnesty!
Les mer på Mental Helse Oslos nettside, hvor du finner et åpent brev til Amnesty.
Brevet avsluttes med dette:
"Amnesty forutsatte gode hensikter tiltross, en organisasjon som tar så lett på hva mange Amnestymedlemmer (og f.eks. menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune) oppfatter som brudd på grunnleggende rettigheter til nære forbindelser, kan vi ikke ta alvorlig. Har vi noen garanti for at ikke holdningen til fjernere ofre for rettighetsbrudd blir omfattet med samme lemfeldige omgang med faktainnhenting? Inntil Amnesty International Norge har tatt en stilling i forhold til bruk av tvang i norsk psykiatri, kan ikke MH Oslo forsvare å støtte Amnestys arbeid, og vi kan ikke forsvare å oppfordre våre medlemmer til å gjøre det."
Brevet avsluttes med dette:
"Amnesty forutsatte gode hensikter tiltross, en organisasjon som tar så lett på hva mange Amnestymedlemmer (og f.eks. menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune) oppfatter som brudd på grunnleggende rettigheter til nære forbindelser, kan vi ikke ta alvorlig. Har vi noen garanti for at ikke holdningen til fjernere ofre for rettighetsbrudd blir omfattet med samme lemfeldige omgang med faktainnhenting? Inntil Amnesty International Norge har tatt en stilling i forhold til bruk av tvang i norsk psykiatri, kan ikke MH Oslo forsvare å støtte Amnestys arbeid, og vi kan ikke forsvare å oppfordre våre medlemmer til å gjøre det."
NRK nyhetene kl 0630 18.02.2010
Utenriksminister Jonas Gahr Støre avviser behovet for et menneskerettighetsombud i Norge. Advokatforeningen og Helsingforskomiteen går inn for et eget menneskerettighetsombud. Nestleder i Krf, Anne Lise Hansen, forslår det samme.
Utenriksministeren mener det er nok klageinstanser som ivaretar dette. DET ER DESSVERRE IKKE SÅNN!!!
Statsministeren og justisministeren må komme på banen. Regjeringen kan ikke lenger se bort fra at det faktisk er mange som opplever brudd på menneskerettighetene i Norge. Se foregående sak her på min blogg hvor Gro Hillestad Thune blir intervjuet i gårsdagens Dagsnytt 18.
Kontrollkommisjonen og fylkeslegene ivaretar ikke hensynet til menneskerettighetene!!!
Kontrollkommisjonen fungerer ikke for de mange som opplever brudd på menneskerettighetene!
Nå må regjeringen ta ansvar og ikke være unnfallende lenger!
Se mitt foredrag "Opplevelsen av tvungen medisinering" for kontrollkommisjonene i Trondheim i november i fjor.
Jeg opplevde brutalitet i forbindelse med tvangsmedisinering når jeg var innlagt i på tvang i 1992, og det er fortsatt mange som opplever det. Hadde jeg den gangen hatt muligheten til å klage til et menneskerettighetsombud, så ville jeg helt klart gjort det. Mange som klager til kontrollkommisjonen og ikke får medhold må vente i SEKS måneder før de evt. kan klage på nytt. Det er seks LANGE måneder når mennesker er innlagt på tvang på et psykiatrisk sykehus!
Mange blir arbeidsuføre på grunn av ettervirkninger av tvangsopplevelser og ikke på grunn av selve sykdommen. Selv var jeg arbeidsufør i mange år, og brukte lange og mange år på å bearbeide tvangsopplevelser. Mange blir påført skam av "systemet", og kommer aldri tilbake til arbeidslivet igjen.
Nå må det bli fokus på menneskerettigheter i Norge også i tillegg til at vi gjerne kan påpeke brudd på menneskerettigheten i andre land. MEN VI MÅ OGSÅ FEIE FOR EGEN DØR I NORGE!
Utenriksministeren mener det er nok klageinstanser som ivaretar dette. DET ER DESSVERRE IKKE SÅNN!!!
Statsministeren og justisministeren må komme på banen. Regjeringen kan ikke lenger se bort fra at det faktisk er mange som opplever brudd på menneskerettighetene i Norge. Se foregående sak her på min blogg hvor Gro Hillestad Thune blir intervjuet i gårsdagens Dagsnytt 18.
Kontrollkommisjonen og fylkeslegene ivaretar ikke hensynet til menneskerettighetene!!!
Kontrollkommisjonen fungerer ikke for de mange som opplever brudd på menneskerettighetene!
Nå må regjeringen ta ansvar og ikke være unnfallende lenger!
Se mitt foredrag "Opplevelsen av tvungen medisinering" for kontrollkommisjonene i Trondheim i november i fjor.
Jeg opplevde brutalitet i forbindelse med tvangsmedisinering når jeg var innlagt i på tvang i 1992, og det er fortsatt mange som opplever det. Hadde jeg den gangen hatt muligheten til å klage til et menneskerettighetsombud, så ville jeg helt klart gjort det. Mange som klager til kontrollkommisjonen og ikke får medhold må vente i SEKS måneder før de evt. kan klage på nytt. Det er seks LANGE måneder når mennesker er innlagt på tvang på et psykiatrisk sykehus!
Mange blir arbeidsuføre på grunn av ettervirkninger av tvangsopplevelser og ikke på grunn av selve sykdommen. Selv var jeg arbeidsufør i mange år, og brukte lange og mange år på å bearbeide tvangsopplevelser. Mange blir påført skam av "systemet", og kommer aldri tilbake til arbeidslivet igjen.
Nå må det bli fokus på menneskerettigheter i Norge også i tillegg til at vi gjerne kan påpeke brudd på menneskerettigheten i andre land. MEN VI MÅ OGSÅ FEIE FOR EGEN DØR I NORGE!
onsdag 17. februar 2010
Dagsnytt 18, 17. februar 2010
17. februar (49:30 minutter ut i sendingen) kan du høre intervju med Gro Hillestad Thune, Dagsnytt 18 v/Hege Holm: (klikk her for høre Dagsnytt 18)
Jeg har skrevet av intervjuet, som du kan lese her:
HH: Hvordan står det egentlig til med menneskerettighetene her i landet?
Ikke helt bra skal vi tro menneskerettighetsjurist og tidligere medlem av menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg Gro Hillestad Thune.
I nyhetsmorgen på P2 i dag så sa du at Utenriksminister Støre ikke snakker sant når han sier at de har full trykk på dette arbeidet også i Norge.
Hva slags erfaringer er det du sitter med når du kan si dette?
GHT: Jeg får henvendelser nesten daglig fra mennesker rundt i landet som etterlyser sine menneskerettigheter. Det de forteller er sånt som de har opplevd. Mest brukere av helse- og omsorgstjenester og deres pårørende. De etterlyser respekt for sine grunnleggende rettigheter og lurer på om det de forteller at de har opplevd kan være brudd på menneskerettighetene.
HH: Hva svarer du da?
GHT: Hva skal jeg svare? For å kunne si om noe er brudd på en menneskerettighetsartikkel – altså brudd menneskerettighetsloven, så må du jo høre begge sider av saken.
Det de forteller og som det er grunn til å tro på, er så alvorlig at de burde hatt et sted å gå hvor noen med menneskerettighetskompetanse kunne sett på saken og belyst alle sider og så kunne trukket en konklusjon.
Og der hvor det opplagt er et brudd for det må det nødvendigvis være i en god del av disse sakene jeg kommer bort i.
HH: Hvem er det som er mest utsatt for brudd på menneskerettigheter?
GHT: Det er innenfor lukkede systemer, det er i psykiatri, bak lukkede dører, rusmisbrukere, barnevernet, eldreinstitusjoner, asylmottak kanskje… og det er altså de stedene hvor folk er svake, er veldig avhengig av hjelpeapparatet, og hvor man da har en veldig svak stemme og lite å stille opp... Kanskje egentlig helt prisgitt omsorgssystemet slik at det er vanskelig.
HH: Er bevisstheten om hva menneskerettigheter egentlig betyr ganske liten nasjonalt men veldig stor internasjonalt?
GHT: Ja, det er vel det som er min anklage mot politikerne at man ikke har tatt tak i dette som en utfordring i Norge. Det virker som man later som om at det går av seg selv.
Og at all oppmerksomhet må brukes ute, og så enkelt er det ikke.
Det svikter synes jeg på opplæring - altså man trenger kunnskap for dette er ikke bare opplagte saker det er juss som… er utviklet i internasjonale kontrollordninger… i Strasbourg… i FN-systemet… Og man trenger også klageordninger hvor de som da ringer til meg eller som sitter hjemme og er fortvilet…
HH: De har hørt at du kan svare på menneskerettigheter?
GHT: Ja, jeg har skrevet en bok om overgrep i psykiatrien og prøvd å si i fra der, og jeg har også vært ute og snakket om menneskerettigheter.
HH: Hvor sender du de videre? For du kan jo ikke hjelpe alle?
GHT: Jeg prøver å sende dem videre til det ordinære klageapparatet og det som da skjer er at hvis de kommer med en påstand om brudd på menneskerettighetene, brudd på artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen for eksempel i en konkret klagesak, så får de da ofte beskjed tilbake fra fylkeslegen og eller andre at det er ikke deres oppgave å se på dette. Det jeg ser, er at disse forskjellige ombudsordninger, klageinstanser, kontrollkommisjonen, statens helsetilsyn ..de ser ikke på om menneskerettighetene er brutt i konkrete saker… de ser bare på om man har handlet slik som norsk sier… og det som er faktum det er jo at selv om man bruker norsk lov og handler innenfor de rammene loven gir så er det åpent for skjønn og det skjønnet kan brukes feil.
Og da fungerer menneskerettighetsbestemmelsene som et korrektiv, som et supplement, hvor fokuset går på selve krenkelsen...
HH: Men tenker du at man oppretter et eget organ eller skal alle ombud samles i et menneskerettighetsklageorgan?
GHT: Det første er å få en diskusjon, vi trenger en politisk erkjennelse at dette må det tas tak i…
HH: Da tenker du på politikerne på Stortinget?
GHT: Og så må man jo diskutere hvordan den utfordringen skal møtes på en fornuftig måte… Det er ikke om å gjøre å opprette flest mulig organer. Jeg har sagt at vi trenger en menneskerettighetskommisjon, men hvis andre som allerede er klageinstanser gjør den jobben på en kompetent måte så trenger vi ikke flere organer, men det må en bevissthet til og det må kunnskap til inn i tilsyn og kontrollapparatet om innholdet i menneskerettighetsloven og de forpliktelsene…
HH: Du har jo vært dommer ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 15 år, og kan vel si noe:
Er vi veldig annerledes enn andre det er naturlig å sammenligne oss med?
GHT: Ikke veldig annerledes enn mange andre … det er vanskelig i veldig mange land, men jeg registrerer at bevisstheten om at det skjer menneskerettighetsbrudd i Norge som man må forholde seg til og at det er både et problem og en utfordring… den er liten i Norge sammenlignet med mange andre europeiske land.Vi har kommet kort… Vi har veldig veldig fokus på de internasjonale sidene av menneskerettighetene og det skygger for blikket for ting som skjer i Norge… som man burde ha tatt tak i…
HH: Nå har nå i hvert fall du gjort det du kunne i dag for å gjøre politikerne og oss andre oppmerksomme. Vi inviterte også Utenriksdepartementet, barne- og familiedepartementet, og statsministerens kontor, for å snakke om menneskerettigheter, og som du har sett så har flere av dem vært her, men ingen av dem for å snakke med deg. Takk for at du kom, Gro Hillestad Thune….
Jeg har skrevet av intervjuet, som du kan lese her:
HH: Hvordan står det egentlig til med menneskerettighetene her i landet?
Ikke helt bra skal vi tro menneskerettighetsjurist og tidligere medlem av menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg Gro Hillestad Thune.
I nyhetsmorgen på P2 i dag så sa du at Utenriksminister Støre ikke snakker sant når han sier at de har full trykk på dette arbeidet også i Norge.
Hva slags erfaringer er det du sitter med når du kan si dette?
GHT: Jeg får henvendelser nesten daglig fra mennesker rundt i landet som etterlyser sine menneskerettigheter. Det de forteller er sånt som de har opplevd. Mest brukere av helse- og omsorgstjenester og deres pårørende. De etterlyser respekt for sine grunnleggende rettigheter og lurer på om det de forteller at de har opplevd kan være brudd på menneskerettighetene.
HH: Hva svarer du da?
GHT: Hva skal jeg svare? For å kunne si om noe er brudd på en menneskerettighetsartikkel – altså brudd menneskerettighetsloven, så må du jo høre begge sider av saken.
Det de forteller og som det er grunn til å tro på, er så alvorlig at de burde hatt et sted å gå hvor noen med menneskerettighetskompetanse kunne sett på saken og belyst alle sider og så kunne trukket en konklusjon.
Og der hvor det opplagt er et brudd for det må det nødvendigvis være i en god del av disse sakene jeg kommer bort i.
HH: Hvem er det som er mest utsatt for brudd på menneskerettigheter?
GHT: Det er innenfor lukkede systemer, det er i psykiatri, bak lukkede dører, rusmisbrukere, barnevernet, eldreinstitusjoner, asylmottak kanskje… og det er altså de stedene hvor folk er svake, er veldig avhengig av hjelpeapparatet, og hvor man da har en veldig svak stemme og lite å stille opp... Kanskje egentlig helt prisgitt omsorgssystemet slik at det er vanskelig.
HH: Er bevisstheten om hva menneskerettigheter egentlig betyr ganske liten nasjonalt men veldig stor internasjonalt?
GHT: Ja, det er vel det som er min anklage mot politikerne at man ikke har tatt tak i dette som en utfordring i Norge. Det virker som man later som om at det går av seg selv.
Og at all oppmerksomhet må brukes ute, og så enkelt er det ikke.
Det svikter synes jeg på opplæring - altså man trenger kunnskap for dette er ikke bare opplagte saker det er juss som… er utviklet i internasjonale kontrollordninger… i Strasbourg… i FN-systemet… Og man trenger også klageordninger hvor de som da ringer til meg eller som sitter hjemme og er fortvilet…
HH: De har hørt at du kan svare på menneskerettigheter?
GHT: Ja, jeg har skrevet en bok om overgrep i psykiatrien og prøvd å si i fra der, og jeg har også vært ute og snakket om menneskerettigheter.
HH: Hvor sender du de videre? For du kan jo ikke hjelpe alle?
GHT: Jeg prøver å sende dem videre til det ordinære klageapparatet og det som da skjer er at hvis de kommer med en påstand om brudd på menneskerettighetene, brudd på artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen for eksempel i en konkret klagesak, så får de da ofte beskjed tilbake fra fylkeslegen og eller andre at det er ikke deres oppgave å se på dette. Det jeg ser, er at disse forskjellige ombudsordninger, klageinstanser, kontrollkommisjonen, statens helsetilsyn ..de ser ikke på om menneskerettighetene er brutt i konkrete saker… de ser bare på om man har handlet slik som norsk sier… og det som er faktum det er jo at selv om man bruker norsk lov og handler innenfor de rammene loven gir så er det åpent for skjønn og det skjønnet kan brukes feil.
Og da fungerer menneskerettighetsbestemmelsene som et korrektiv, som et supplement, hvor fokuset går på selve krenkelsen...
HH: Men tenker du at man oppretter et eget organ eller skal alle ombud samles i et menneskerettighetsklageorgan?
GHT: Det første er å få en diskusjon, vi trenger en politisk erkjennelse at dette må det tas tak i…
HH: Da tenker du på politikerne på Stortinget?
GHT: Og så må man jo diskutere hvordan den utfordringen skal møtes på en fornuftig måte… Det er ikke om å gjøre å opprette flest mulig organer. Jeg har sagt at vi trenger en menneskerettighetskommisjon, men hvis andre som allerede er klageinstanser gjør den jobben på en kompetent måte så trenger vi ikke flere organer, men det må en bevissthet til og det må kunnskap til inn i tilsyn og kontrollapparatet om innholdet i menneskerettighetsloven og de forpliktelsene…
HH: Du har jo vært dommer ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 15 år, og kan vel si noe:
Er vi veldig annerledes enn andre det er naturlig å sammenligne oss med?
GHT: Ikke veldig annerledes enn mange andre … det er vanskelig i veldig mange land, men jeg registrerer at bevisstheten om at det skjer menneskerettighetsbrudd i Norge som man må forholde seg til og at det er både et problem og en utfordring… den er liten i Norge sammenlignet med mange andre europeiske land.Vi har kommet kort… Vi har veldig veldig fokus på de internasjonale sidene av menneskerettighetene og det skygger for blikket for ting som skjer i Norge… som man burde ha tatt tak i…
HH: Nå har nå i hvert fall du gjort det du kunne i dag for å gjøre politikerne og oss andre oppmerksomme. Vi inviterte også Utenriksdepartementet, barne- og familiedepartementet, og statsministerens kontor, for å snakke om menneskerettigheter, og som du har sett så har flere av dem vært her, men ingen av dem for å snakke med deg. Takk for at du kom, Gro Hillestad Thune….
tirsdag 16. februar 2010
Erfaringskompetanse.no
"Tema: Gyldiggjøring av erfaringskompetanse
Planleggingen av årets konferanse for brukerorganisasjonene innen psykisk helse feltet er i god gang, og det første samarbeidsmøtet er holdt.
Tradisjonen tro er det Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (erfaringskompetanse.no) som tilrettelegger for brukerorganisasjonskonferansen - som er brukerorganisasjonenes arena for nettverksbygging og erfaringsutveksling.
Selvom det er erfaringskompetanse.no som står som tilrettelegger og arrangør, inviteres de største brukerorganisasjonene i feltet med i planleggingen. Under det første planleggingsmøtet, hvor representanter fra Mental Helse, Voksne for Barn og Angstringen var tilstede, ble det bestemt at i år som i fjor legges konferansen til Sandefjord. Datoen er 31. mai og 1. juni 2010. Når det gjelder konferansens tema vil det i år fokuseres på gyldiggjøring av erfaringskompetanse. Program og invitasjon vil sendes ut i løpet av kort tid. Du vil også finne mer informasjon om konferansen på våre nettsider."
Se nettsiden http://www.erfaringskompetanse.no/
Planleggingen av årets konferanse for brukerorganisasjonene innen psykisk helse feltet er i god gang, og det første samarbeidsmøtet er holdt.
Tradisjonen tro er det Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (erfaringskompetanse.no) som tilrettelegger for brukerorganisasjonskonferansen - som er brukerorganisasjonenes arena for nettverksbygging og erfaringsutveksling.
Selvom det er erfaringskompetanse.no som står som tilrettelegger og arrangør, inviteres de største brukerorganisasjonene i feltet med i planleggingen. Under det første planleggingsmøtet, hvor representanter fra Mental Helse, Voksne for Barn og Angstringen var tilstede, ble det bestemt at i år som i fjor legges konferansen til Sandefjord. Datoen er 31. mai og 1. juni 2010. Når det gjelder konferansens tema vil det i år fokuseres på gyldiggjøring av erfaringskompetanse. Program og invitasjon vil sendes ut i løpet av kort tid. Du vil også finne mer informasjon om konferansen på våre nettsider."
Se nettsiden http://www.erfaringskompetanse.no/
Fra Jan Olaf Ellefsens blogg, "Vi ble ikke tatt alvorlig":
"Vi var bekymrede, fortvilte, sinte, redde, triste, følsomme, åpne. Men ingen forstod oss. Vi ble sperret inne, tvunget til å spise piller, stukket med sprøyter, lagt i belter. Vi protesterte, demonstrerte, utagerte. Men vi ble ikke tatt alvorlig. Vi ble definert som psykiatriske tilfeller. Vi ble dradd over plenen som dyr, vi ble dradd over dørstokkene. Vi knuste, vi slo, vi sparket. Vi spyttet. Vi var stille, vi var høflige. Men vi ble ikke forstått da heller. Vi løste kryssord, vi spiste sammen. De vasket klærne for oss, men de forstod ikke. De pratet om oss på personalrommet, de pratet om oss i møter. De la oss i narkose og sendte elektrisk strøm gjennom hjernen vår. Vi ville ikke leve lengre. Ikke der. Vi ville ut, være frie. Vi lo, vi smilte. Vi var tause, vi bråkte. Men ingen forstod oss."
Se Jan Olafs blogg her
Se Jan Olafs blogg her
Tips om diskusjonsforum på "Ettertid", Jan Olaf Ellefsens blogg.
Se Jan Olaf Ellefsens blogg her hvor han skriver følgende:
Debatt
Det fins en rekke tema innen psykisk helse som er egnet for å debatteres på nettet.
Det kan være et fint tillegg til debatter i aviser og på arrangementer. Følgende nettsteder kan være nyttige for meningsbrytning mellom de mange ulike aktører innen området psykisk helse. Håper flere melder seg inn og deltar!
1. NASEPs diskusjonsforum (Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse – diskusjonene er åpne for alle)
2. Hvite Ørns diskusjonsforum (Interesse og brukerorganisasjon for psykisk helse – diskusjonene er åpne for alle)
3. Google diskusjonsgruppe – tvangsinnleggelser (åpent nettforum om tvang i psykiatrien)
4. Temabloggen ~ psykisk ~ (en åpen temablogg hvor psykisk helsefeltet kan settes under lupen)
Følgende diskusjonsfora må åpnes opp, slik at det blir åpne debatter også der:
5. Psykologforeningens debattforum.
6. Nasjonalt nettverk for tvangsforskning.
Aktører fra alle sider av bordet oppfordres til å igangsette og delta i debatter på nett.
Håper flere melder seg inn og deltar. Videresend gjerne budskapet til andre.
Klikk deg inn på Ettertid, så kan du videre klikke deg til de ulike debattforaene.
Debatt
Det fins en rekke tema innen psykisk helse som er egnet for å debatteres på nettet.
Det kan være et fint tillegg til debatter i aviser og på arrangementer. Følgende nettsteder kan være nyttige for meningsbrytning mellom de mange ulike aktører innen området psykisk helse. Håper flere melder seg inn og deltar!
1. NASEPs diskusjonsforum (Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse – diskusjonene er åpne for alle)
2. Hvite Ørns diskusjonsforum (Interesse og brukerorganisasjon for psykisk helse – diskusjonene er åpne for alle)
3. Google diskusjonsgruppe – tvangsinnleggelser (åpent nettforum om tvang i psykiatrien)
4. Temabloggen ~ psykisk ~ (en åpen temablogg hvor psykisk helsefeltet kan settes under lupen)
Følgende diskusjonsfora må åpnes opp, slik at det blir åpne debatter også der:
5. Psykologforeningens debattforum.
6. Nasjonalt nettverk for tvangsforskning.
Aktører fra alle sider av bordet oppfordres til å igangsette og delta i debatter på nett.
Håper flere melder seg inn og deltar. Videresend gjerne budskapet til andre.
Klikk deg inn på Ettertid, så kan du videre klikke deg til de ulike debattforaene.
mandag 15. februar 2010
TV2s nettside 15.02.2010, Eksperter om psykiatrien.
– Dårlige holdninger øker tvangsbruk.
er overskriften på TV2s nettartikkel/reportasje som følger opp foregående dagers tvangsdebatt.
Journalist Haakon E. H. Eliassen (hei@tv2.no)
Jeg siterer:
"Gammel ukultur og dårlige holdninger fører til ulik bruk av tvang i psykisk helsevern, mener eksperter.
Både når det gjelder bruk av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, tvangsmedisinering utenfor døgninstitusjon, tvungent psykisk helsevern med døgn og bruk av tvangsbehandling i døgninstitusjon er det store forskjeller mellom helseforetakene og til dels også mellom de regionale helseforetakene.
Det uroer helsemyndighetene som i årevis har forsøkt å presse ned bruken av tvang i Norge. Forskjellene er så betydelige at det verken kan skyldes tilfeldigheter eller pasientsammensetning, men hvilke kultur og holdninger de ulike institusjonene har til pasienter med psykiske lidelser."
Les videre her
Hvilken lettelse at det nå pågår en tvangsdebatt! Det er bemerkelsesverdig med de store forskjellene på bruk av tvang fra sted til sted i Norge. Hvorfor? Jeg tror det dreier seg mest om ukultur og holdninger på de ulike institusjonene. Dessverre! Det kan virke som at det må et generasjonsskifte til blant ledere ved enkelte institusjoner for å snu den trenden som er.
Vi som sitter på erfaringene med tvang må også få komme inn i utdanningsinstitusjonene for å fortelle hva vi ønsker oss. Jeg for eksempel ønsker større grad av nysgjerrighet og åpenhet for innholdet i psykoser. Og selvsagt ønsker jeg at det skal bli mer alment akseptert å be om hjelp når det røyner på.
Les artikkelen jeg har lenket ovenfor!
er overskriften på TV2s nettartikkel/reportasje som følger opp foregående dagers tvangsdebatt.
Journalist Haakon E. H. Eliassen (hei@tv2.no)
Jeg siterer:
"Gammel ukultur og dårlige holdninger fører til ulik bruk av tvang i psykisk helsevern, mener eksperter.
Både når det gjelder bruk av tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, tvangsmedisinering utenfor døgninstitusjon, tvungent psykisk helsevern med døgn og bruk av tvangsbehandling i døgninstitusjon er det store forskjeller mellom helseforetakene og til dels også mellom de regionale helseforetakene.
Det uroer helsemyndighetene som i årevis har forsøkt å presse ned bruken av tvang i Norge. Forskjellene er så betydelige at det verken kan skyldes tilfeldigheter eller pasientsammensetning, men hvilke kultur og holdninger de ulike institusjonene har til pasienter med psykiske lidelser."
Les videre her
Hvilken lettelse at det nå pågår en tvangsdebatt! Det er bemerkelsesverdig med de store forskjellene på bruk av tvang fra sted til sted i Norge. Hvorfor? Jeg tror det dreier seg mest om ukultur og holdninger på de ulike institusjonene. Dessverre! Det kan virke som at det må et generasjonsskifte til blant ledere ved enkelte institusjoner for å snu den trenden som er.
Vi som sitter på erfaringene med tvang må også få komme inn i utdanningsinstitusjonene for å fortelle hva vi ønsker oss. Jeg for eksempel ønsker større grad av nysgjerrighet og åpenhet for innholdet i psykoser. Og selvsagt ønsker jeg at det skal bli mer alment akseptert å be om hjelp når det røyner på.
Les artikkelen jeg har lenket ovenfor!
TV2s nettside 14.02.2010: Er "tvangstrøyen" gått ut på dato?
Haakon Eliassen i TV2 fortsetter å spørre og kommentere på TVs blogg:
"Er tvangsbruken i norsk psykiatri under kontroll?
Nei, må svaret bli.
Det finnes for mange vitnesbyrd om tvangsinngrep som har fortont seg som overgrep. Myndighetene erkjenner å ha sviktet sitt mål om å få ned tvangsbruken og har samtidig for dårlig oversikt over omfanget av tvangsbruk, de geografiske forskjellene i bruk av tvang er for store - og man vet knapt noe om effekt og skadevirkninger.
Den siste tiden har noen av menneskene som mener seg utsatt for feilaktig bruk av tvang fortalt sine historier i TV 2 Nyhetene."
Les mer her
Det er veldig bra at TV2 har brukt plass i nyhetene flere dager etter hverandre for å sette søkelyset på den høye tvangsbruken i Norge.
Krf har et saksframlegg til Stortinget om tvangsproblematikken, den finner du her.
Eksempel fra Krfs saksframlegg:
"Økt kunnskap om bruk av tvang
Kunnskap er en svært viktig faktor, skal en klare å få løst utfordringene i det psykiske helsevernet. Forslagsstillerne mener det ikke er holdbart at en vet for lite om konsekvensene av bruk av tvang spesielt knyttet til tvangsmedisinering. Det er derfor nødvendig å sette i gang en kartlegging av konsekvensene av tvangsbruk og i hvor stor utstrekning tvang egentlig har blitt brukt de siste årene og blir brukt i dag."
På forslagslisten sin har Krf følgende punkter:
1. Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om bruk av tvang i det psykiske helsevernet, som skal bidra til å redusere tvangsbehandling og tvangsmedisinering og som vurderer å fjerne bedringskriteriet (kalt behandlingskriteriet).
2. Stortinget ber Regjeringen sette i gang en kartlegging av konsekvensene ved bruk av tvang i psykisk helsevern.
3. Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt råd for psykisk helsevern som skal lage nasjonale retningslinjer for bruken av tvang med målsetting om å redusere tvangsbruk i psykiatrien.
4. Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for videre satsing etter opptrappingsplanen for psykisk helse, der kapasitet, videre omstilling og organisering av tjenestene er konkretisert.
5. Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre øremerking av midler til psykiatrien slik at målsettingen i opptrappingsplanen kan nås.
6. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en nasjonal minstestandard for skolehelsetjenesten og styrke det psykiske helseverntilbudet knyttet til studenthelsetjenesten.
7. Stortinget ber Regjeringen sikre økonomisk finansiering av sosiale lavterskeltilbud.
8. Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelsen av ambulante team i det psykiske helsevernet, for eksempel i tilknytning til de distriktsmedisinske sentrene som kan dekke hele Norge
"Er tvangsbruken i norsk psykiatri under kontroll?
Nei, må svaret bli.
Det finnes for mange vitnesbyrd om tvangsinngrep som har fortont seg som overgrep. Myndighetene erkjenner å ha sviktet sitt mål om å få ned tvangsbruken og har samtidig for dårlig oversikt over omfanget av tvangsbruk, de geografiske forskjellene i bruk av tvang er for store - og man vet knapt noe om effekt og skadevirkninger.
Den siste tiden har noen av menneskene som mener seg utsatt for feilaktig bruk av tvang fortalt sine historier i TV 2 Nyhetene."
Les mer her
Det er veldig bra at TV2 har brukt plass i nyhetene flere dager etter hverandre for å sette søkelyset på den høye tvangsbruken i Norge.
Krf har et saksframlegg til Stortinget om tvangsproblematikken, den finner du her.
Eksempel fra Krfs saksframlegg:
"Økt kunnskap om bruk av tvang
Kunnskap er en svært viktig faktor, skal en klare å få løst utfordringene i det psykiske helsevernet. Forslagsstillerne mener det ikke er holdbart at en vet for lite om konsekvensene av bruk av tvang spesielt knyttet til tvangsmedisinering. Det er derfor nødvendig å sette i gang en kartlegging av konsekvensene av tvangsbruk og i hvor stor utstrekning tvang egentlig har blitt brukt de siste årene og blir brukt i dag."
På forslagslisten sin har Krf følgende punkter:
1. Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om bruk av tvang i det psykiske helsevernet, som skal bidra til å redusere tvangsbehandling og tvangsmedisinering og som vurderer å fjerne bedringskriteriet (kalt behandlingskriteriet).
2. Stortinget ber Regjeringen sette i gang en kartlegging av konsekvensene ved bruk av tvang i psykisk helsevern.
3. Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt råd for psykisk helsevern som skal lage nasjonale retningslinjer for bruken av tvang med målsetting om å redusere tvangsbruk i psykiatrien.
4. Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for videre satsing etter opptrappingsplanen for psykisk helse, der kapasitet, videre omstilling og organisering av tjenestene er konkretisert.
5. Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre øremerking av midler til psykiatrien slik at målsettingen i opptrappingsplanen kan nås.
6. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en nasjonal minstestandard for skolehelsetjenesten og styrke det psykiske helseverntilbudet knyttet til studenthelsetjenesten.
7. Stortinget ber Regjeringen sikre økonomisk finansiering av sosiale lavterskeltilbud.
8. Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelsen av ambulante team i det psykiske helsevernet, for eksempel i tilknytning til de distriktsmedisinske sentrene som kan dekke hele Norge
TV2-nyhetene 14.02.2010 Tvang i psykiatrien kan være lovbrudd
Sitat fra TV2s nettside:
"Pasienter som sperres inne og underlegges tvang i psykiatrien kan være utsatt for diskriminering og lovbrudd. Norges praksis på området kan bryte med en ny FN-konvensjon som Norge snart vil godkjenne.
Hvert år blir flere tusen mennesker tvangsinnlagt og behandlet med ulike typer tvang i psykiatrien. Mens de aller fleste pasienter med fysiske helseproblemer selv kan bestemme om de ønsker behandling eller ikke, kan personer med psykiske lidelser underlegges tvang. Psykisk helsevernloven gir rom for tvangsbruk."
Se reportasje og les mer her
"Pasienter som sperres inne og underlegges tvang i psykiatrien kan være utsatt for diskriminering og lovbrudd. Norges praksis på området kan bryte med en ny FN-konvensjon som Norge snart vil godkjenne.
Hvert år blir flere tusen mennesker tvangsinnlagt og behandlet med ulike typer tvang i psykiatrien. Mens de aller fleste pasienter med fysiske helseproblemer selv kan bestemme om de ønsker behandling eller ikke, kan personer med psykiske lidelser underlegges tvang. Psykisk helsevernloven gir rom for tvangsbruk."
Se reportasje og les mer her
søndag 14. februar 2010
Helseministeren vil rydde opp i tvangsbruk
TV2s sending 13. februar. TV-innslag og artikkel kan du se og lese her
På Facebook er det nå såkalt micro-blogging i gang om tvang, og jeg har lagt ut følgende i dag:
"Endelig full dekning fra TV2 om tvangsproblematikken. Jeg er lei av å høre: Ja, men hva med de som er helt "rabiate"?
Hva gjør man da? Det er en forestilling blant mange mennesker at de av oss som har vært/blir innlagt på tvang er helt "rabiate", og det er jo slett ikke sant.
Men forståelig at det er det folk tror siden det anvendes så mye tvang. Vi må greie å snu den forestilling. Mange opplever å bli tauet inn av politiet som forbrytere.
Jeg har sjøl opplevd det uten å ha vært "rabiat". Og jeg kjenner flere som blir lagt i belter og tvangsmedisinert inne på institusjonene uten at de har vært "rabiate". De har motsatt seg å ta medisiner, og i det øyeblikket de tok meg med fysisk makt protesterte jeg fysisk, men selvsagt hadde jeg ingen muligheter mot 7-8 personer som tok meg med makt.
Jeg protesterte i to uker i strekk i 1992, og da ble jeg lagt i reimer og de sprøytet inn nevroleptika/anti-psykotisk medisin (Cisordinol). Det er en "hestemedisin" som jeg fikk store bivirkninger av.
Og de brukte sine tre dager til observasjon før de satte i gang med tvangsmedisinering.
I sin tid var det diskutert om det skulle brukes 14 dager til observasjon, men det ble hele tre dager. Vi er helt forsvarsløse i psykiatriens hender. Her er mitt foredrag til kontrollkommisjonskonferansen i Trondheim i november 2009:
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00272/Siv_Helen_Rydheim_272019a.pdf
I boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er" har jeg beskrevet hvordan jeg opplevde tvangen. Den sendte jeg til alle i helse- og omsorgskomiteen pluss regjeringa, og alle partiledere i 2008 i håp om at noen ville lese den og begynne å forstå hvor feilslått tvangsbehandlings"politikken" er. Hvor feil det er å overlate til psykiatere å ha all makt..."
Opprett en Facebookprofil og bli med på diskusjonene:
Her er en av dem.
Jeg slår et slag for Facebook, som kan brukes på mange forsjellige måter, men en av måtene er å dele nyhetsartikler med hverandre og diskutere fortløpende. Det er svært nyttig! Det er også mange ulike grupper det går an å melde seg inn. Du kan også starte opp egne grupper, noe jeg har gjort. En av gruppe er "Grytelokk og roperprotestdager mot lov om psykisk helsevern", se her.
Ha en fin søndag med eller uten Facebook-tilgang!
På Facebook er det nå såkalt micro-blogging i gang om tvang, og jeg har lagt ut følgende i dag:
"Endelig full dekning fra TV2 om tvangsproblematikken. Jeg er lei av å høre: Ja, men hva med de som er helt "rabiate"?
Hva gjør man da? Det er en forestilling blant mange mennesker at de av oss som har vært/blir innlagt på tvang er helt "rabiate", og det er jo slett ikke sant.
Men forståelig at det er det folk tror siden det anvendes så mye tvang. Vi må greie å snu den forestilling. Mange opplever å bli tauet inn av politiet som forbrytere.
Jeg har sjøl opplevd det uten å ha vært "rabiat". Og jeg kjenner flere som blir lagt i belter og tvangsmedisinert inne på institusjonene uten at de har vært "rabiate". De har motsatt seg å ta medisiner, og i det øyeblikket de tok meg med fysisk makt protesterte jeg fysisk, men selvsagt hadde jeg ingen muligheter mot 7-8 personer som tok meg med makt.
Jeg protesterte i to uker i strekk i 1992, og da ble jeg lagt i reimer og de sprøytet inn nevroleptika/anti-psykotisk medisin (Cisordinol). Det er en "hestemedisin" som jeg fikk store bivirkninger av.
Og de brukte sine tre dager til observasjon før de satte i gang med tvangsmedisinering.
I sin tid var det diskutert om det skulle brukes 14 dager til observasjon, men det ble hele tre dager. Vi er helt forsvarsløse i psykiatriens hender. Her er mitt foredrag til kontrollkommisjonskonferansen i Trondheim i november 2009:
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00272/Siv_Helen_Rydheim_272019a.pdf
I boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er" har jeg beskrevet hvordan jeg opplevde tvangen. Den sendte jeg til alle i helse- og omsorgskomiteen pluss regjeringa, og alle partiledere i 2008 i håp om at noen ville lese den og begynne å forstå hvor feilslått tvangsbehandlings"politikken" er. Hvor feil det er å overlate til psykiatere å ha all makt..."
Opprett en Facebookprofil og bli med på diskusjonene:
Her er en av dem.
Jeg slår et slag for Facebook, som kan brukes på mange forsjellige måter, men en av måtene er å dele nyhetsartikler med hverandre og diskutere fortløpende. Det er svært nyttig! Det er også mange ulike grupper det går an å melde seg inn. Du kan også starte opp egne grupper, noe jeg har gjort. En av gruppe er "Grytelokk og roperprotestdager mot lov om psykisk helsevern", se her.
Ha en fin søndag med eller uten Facebook-tilgang!
lørdag 13. februar 2010
TV2-innslag 12.02.2010 Ukjente konsekvenser av tvangsbruk i psykiatrien.
Se her
VIKTIG:
"Politikere tror loven brytes.
TV 2 har stilt alle politikere i helse- og omsorgskomiteen følgende spørsmål: «tror du at det blir foretatt lovbrudd i psykiatrien».
Alle politiske partier svarer ja på spørsmålet, utenom medlemmene fra Arbeiderpartiet som avstår fra å svare.
Høyesterettsdommer Ketil Lund den nåværende spesiallovgivning er grunnleggende utilfredsstillende."
Arbeiderpartiet, det størtste regjeringspartiet, avstår fra å svar. ELENDIG!!!
Det stiller Arbeiderpartiet på linje med Amnesty som ikke vil ta stilling til det som skjer i forbindeles med tvang i psykiatrien i Norge.
HALLO: Er det virkelig sånn at dere synes det er mye enklere å kommentere kritikkverdige forhold i andre land? Det skjer brudd på menneskerettighetene i norske psykiatriske sykehus!!!
VIKTIG:
"Politikere tror loven brytes.
TV 2 har stilt alle politikere i helse- og omsorgskomiteen følgende spørsmål: «tror du at det blir foretatt lovbrudd i psykiatrien».
Alle politiske partier svarer ja på spørsmålet, utenom medlemmene fra Arbeiderpartiet som avstår fra å svare.
Høyesterettsdommer Ketil Lund den nåværende spesiallovgivning er grunnleggende utilfredsstillende."
Arbeiderpartiet, det størtste regjeringspartiet, avstår fra å svar. ELENDIG!!!
Det stiller Arbeiderpartiet på linje med Amnesty som ikke vil ta stilling til det som skjer i forbindeles med tvang i psykiatrien i Norge.
HALLO: Er det virkelig sånn at dere synes det er mye enklere å kommentere kritikkverdige forhold i andre land? Det skjer brudd på menneskerettighetene i norske psykiatriske sykehus!!!
fredag 12. februar 2010
TV2 nyhetene 11. februar 2010 om tvang
Fra TV2's nettside:
"Anne Grethe ble lagt i belter og tvangsmedisinert.
Nå advarer hun mot uriktig bruk av tvang i psykiatrien.
De siste årene er det foretatt mellom 6000 og 9000 tvangsinnleggelser årlig i Norge. Bruk av belter, isolasjon og tvangsmedisinering kjenner ingen omfanget av. Myndighetene har i mange år sagt at tvangsbruken skal ned, men erkjenner å ha sviktet.
Anne Grethe Teien er en av mange som har dårlige erfaringer med tvangsinnleggelse og tvangsbruk i psykiatrien. Hun mener hun ble feilbehandlet.
– Opplevelsen når man blir lagt i belter er absurd, det er en sånn «ut av deg selv»-opplevelse. Fire til seks personer kan holde deg nede, og så kommer de med en belteseng og får deg over dit. Du har jo ikke sjanse i havet til å stå imot, det er jo bare å bli med på det, sier hun til TV 2 Nyhetene."
Klikk her for komme videre til TV2's nettside hvor du kan se innslaget som ble sendt på TV pluss at du finner nettdebatten som gikk 12.02.2010
Sjøl greide jeg ikke å fatte meg i korthet eller stille gode spørsmål... Her er mine kommentarer:
Jeg så TV 2 sitt innslag om tvang i psykiatrien i går, og jeg synes rett og slett det er trist at ikke leder av Norsk Psykiatrisk Forening er mer offensiv med tanke på reduksjon av tvangsinnleggelser og tvangsbehandling, og forferdelig trist at han ikke har mer innsikt i menneskesinnet.
Til hans kommentar om at han ikke vil kommentere om det begås overgrep i psykiatrien, og at han sier det er en subjektiv opplevelse, er det ikke et tilfredsstillende svar. Hvis det anses for å være subjektivt så gjelder det kanskje ikke for psykiater Johannessen? Det er på høy tid at han og hans medlemmer tar det innover seg at veldig mange blir utsatt for tvang, tvangsbehandling og overgrep i psykiatrien fordi det er en inngrodd måte å jobbe på.
Vi blir flere og flere som har opplevd denne ukulturen som står fram og forteller om det, og jeg synes det er merkelig at ikke det at det faktisk er så store geografiske forskjeller ved ulike institusjoner, gir grunn for at det må ringe mange bjeller¿ Er det først nå Johannessen ønsker å se på de forskjellene? Det har vært kjent lenge at forskjellene er store. Heldigvis sier Helsedirektoratet at de ikke er fornøyd med dagens tilstand, men jeg synes det er for svakt. Det er også kjent at det er svært mangelfull statistikk på dette viktige området.
At vi som ”subjektivt” sett har opplevd overgrep i psykiatrien står fram og forteller om brudd på menneskerettighetene, håper jeg får fortgang på det utvalget som skal nedsettes for å vurdere loven om psykisk helsevern. Det utvalget bør invitere inn folk som ”subjektivt” sett har opplevd overgrep for å få høre historiene til de enkeltpersonene som tør å stå fram. Jeg tror det er enkeltmenneskers beskrivelse av tvangen som kan gi endringer, og jeg takker derfor Anne Grethe som ga et ansikt og et navn på overgrep hun ble utsatt for. Statistisk materiale er også svært viktig, men statistikk endrer ikke holdninger på samme måte som enkelthistorier.
Et enkelt spørsmål: Kan ikke Rådet for psykisk helse etterlyse igangsetting av arbeidsutvalget som skal vurdere loven om psykisk helsevern. Det er vedtatt at utvalget skal i gang, men når?
Dette står å lese på Helse- og omsorgsdepartementets nettside om Lov om psykisk helsevern: ”Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Formålet er videre å sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet.”
Utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet? DETTE ER DESSVERRE BARE FAGRE ORD FOR MANGE. Jeg er enig med Jan Olaf når han stiller sine spørsmål, og det er ganske merkelig at ikke seneffekten av overgrep har vært mer debattert og forsket på. Å si at overgrep er en ”subjektiv” opplevelse kan kjennes som nok et mentalt overgrep, og det forundrer meg at ikke en som er psykiater kan forstå det. Dessverre sier det kanskje mer om tingenes tilstand blant psykiatere siden Johannessen er valgt som leder av Norsk Psykiatrisk Forening?
Det må mye større grad av tverrfaglighet til for at det skal en bedre psykiatri her i landet. Hvorfor satses det ikke mer på bred tverrfaglighet?
Se andre kommentarer her
"Anne Grethe ble lagt i belter og tvangsmedisinert.
Nå advarer hun mot uriktig bruk av tvang i psykiatrien.
De siste årene er det foretatt mellom 6000 og 9000 tvangsinnleggelser årlig i Norge. Bruk av belter, isolasjon og tvangsmedisinering kjenner ingen omfanget av. Myndighetene har i mange år sagt at tvangsbruken skal ned, men erkjenner å ha sviktet.
Anne Grethe Teien er en av mange som har dårlige erfaringer med tvangsinnleggelse og tvangsbruk i psykiatrien. Hun mener hun ble feilbehandlet.
– Opplevelsen når man blir lagt i belter er absurd, det er en sånn «ut av deg selv»-opplevelse. Fire til seks personer kan holde deg nede, og så kommer de med en belteseng og får deg over dit. Du har jo ikke sjanse i havet til å stå imot, det er jo bare å bli med på det, sier hun til TV 2 Nyhetene."
Klikk her for komme videre til TV2's nettside hvor du kan se innslaget som ble sendt på TV pluss at du finner nettdebatten som gikk 12.02.2010
Sjøl greide jeg ikke å fatte meg i korthet eller stille gode spørsmål... Her er mine kommentarer:
Jeg så TV 2 sitt innslag om tvang i psykiatrien i går, og jeg synes rett og slett det er trist at ikke leder av Norsk Psykiatrisk Forening er mer offensiv med tanke på reduksjon av tvangsinnleggelser og tvangsbehandling, og forferdelig trist at han ikke har mer innsikt i menneskesinnet.
Til hans kommentar om at han ikke vil kommentere om det begås overgrep i psykiatrien, og at han sier det er en subjektiv opplevelse, er det ikke et tilfredsstillende svar. Hvis det anses for å være subjektivt så gjelder det kanskje ikke for psykiater Johannessen? Det er på høy tid at han og hans medlemmer tar det innover seg at veldig mange blir utsatt for tvang, tvangsbehandling og overgrep i psykiatrien fordi det er en inngrodd måte å jobbe på.
Vi blir flere og flere som har opplevd denne ukulturen som står fram og forteller om det, og jeg synes det er merkelig at ikke det at det faktisk er så store geografiske forskjeller ved ulike institusjoner, gir grunn for at det må ringe mange bjeller¿ Er det først nå Johannessen ønsker å se på de forskjellene? Det har vært kjent lenge at forskjellene er store. Heldigvis sier Helsedirektoratet at de ikke er fornøyd med dagens tilstand, men jeg synes det er for svakt. Det er også kjent at det er svært mangelfull statistikk på dette viktige området.
At vi som ”subjektivt” sett har opplevd overgrep i psykiatrien står fram og forteller om brudd på menneskerettighetene, håper jeg får fortgang på det utvalget som skal nedsettes for å vurdere loven om psykisk helsevern. Det utvalget bør invitere inn folk som ”subjektivt” sett har opplevd overgrep for å få høre historiene til de enkeltpersonene som tør å stå fram. Jeg tror det er enkeltmenneskers beskrivelse av tvangen som kan gi endringer, og jeg takker derfor Anne Grethe som ga et ansikt og et navn på overgrep hun ble utsatt for. Statistisk materiale er også svært viktig, men statistikk endrer ikke holdninger på samme måte som enkelthistorier.
Et enkelt spørsmål: Kan ikke Rådet for psykisk helse etterlyse igangsetting av arbeidsutvalget som skal vurdere loven om psykisk helsevern. Det er vedtatt at utvalget skal i gang, men når?
Dette står å lese på Helse- og omsorgsdepartementets nettside om Lov om psykisk helsevern: ”Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Formålet er videre å sikre at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet.”
Utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet? DETTE ER DESSVERRE BARE FAGRE ORD FOR MANGE. Jeg er enig med Jan Olaf når han stiller sine spørsmål, og det er ganske merkelig at ikke seneffekten av overgrep har vært mer debattert og forsket på. Å si at overgrep er en ”subjektiv” opplevelse kan kjennes som nok et mentalt overgrep, og det forundrer meg at ikke en som er psykiater kan forstå det. Dessverre sier det kanskje mer om tingenes tilstand blant psykiatere siden Johannessen er valgt som leder av Norsk Psykiatrisk Forening?
Det må mye større grad av tverrfaglighet til for at det skal en bedre psykiatri her i landet. Hvorfor satses det ikke mer på bred tverrfaglighet?
Se andre kommentarer her
søndag 7. februar 2010
Konferanse i Oslo "Tvangsforskningsnettverket" 22-23 mars 2010
Påmeldingsfrist 22. februar 2010
Brosjyre finner du her
Spørsmål jeg har stilt til Tvangsforskningsnettverket:
Brukernettverk?
I fjor deltok jeg også på konferansen i Oslo. Etter hvert er vi en del som har kommet i kontakt med hverandre som selv har opplevd på kroppen å bli utsatt for tvang, og jeg vet at flere av dem har meldt seg på konferansen.
Kanskje et brukernettverk eller lignende kan være en ide å få til? Jeg har dokumentert mine opplevelser i boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er", og andre har dokumentert sine opplevelser igjennom artikler og blogger.
Et brukernettverk bør selvsagt styres og drives av brukere, men kan det tenkes at tvangsforskningsnettverkets konferanser og samlinger kunne vært en arena hvor vi som brukere kanskje kunne hatt våre møter i tilknytning til? Og at vi kunne sponses fra Tvangsforskningsnettverket?
Hvilke forskningsprosjekter er i gang og hvilke er planlagt? Og er det brukere med i prosjektene? Brukere som kan være opptatt av andre spørsmålsstillinger som er noe annerledes enn de som stilles av forskere som ikke selv har erfaring med å ha vært utsatt for tvang?
Brukerforskere, hvor er dere?
Brosjyre finner du her
Spørsmål jeg har stilt til Tvangsforskningsnettverket:
Brukernettverk?
I fjor deltok jeg også på konferansen i Oslo. Etter hvert er vi en del som har kommet i kontakt med hverandre som selv har opplevd på kroppen å bli utsatt for tvang, og jeg vet at flere av dem har meldt seg på konferansen.
Kanskje et brukernettverk eller lignende kan være en ide å få til? Jeg har dokumentert mine opplevelser i boka "Kjærligheten spør ikke, den bare er", og andre har dokumentert sine opplevelser igjennom artikler og blogger.
Et brukernettverk bør selvsagt styres og drives av brukere, men kan det tenkes at tvangsforskningsnettverkets konferanser og samlinger kunne vært en arena hvor vi som brukere kanskje kunne hatt våre møter i tilknytning til? Og at vi kunne sponses fra Tvangsforskningsnettverket?
Hvilke forskningsprosjekter er i gang og hvilke er planlagt? Og er det brukere med i prosjektene? Brukere som kan være opptatt av andre spørsmålsstillinger som er noe annerledes enn de som stilles av forskere som ikke selv har erfaring med å ha vært utsatt for tvang?
Brukerforskere, hvor er dere?
torsdag 4. februar 2010
Mindre medisin, mer dialog...
Sitat fra forskning.no:
"- Hvis helsepersonell innen psykiatrien i større grad satser på dialog i behandlingen, og mindre bruk av medisiner, kan det lindre lidelsene for pasienter og gjøre dem bedre, mener førstelektor Toril Borch Terkelsen ved Universitetet i Agder.
Grunnlaget for doktorgradsavhandlingen hennes er et åtte måneders feltarbeid i en psykiatrisk rehabiliteringsavdeling med 10 plasser, der pasienter med diagnosen schizofreni ble behandlet over lang tid.
Terkelsen har blant annet undersøkt hvordan opplevelsene til pasienter diagnostisert med slik sykdom blir tolket og håndtert.
- Mennesker som befinner seg i en psykotisk tilstand opplever ofte andre virkeligheter enn flertallet i befolkningen, som å møte UFOer eller engler. I en psykiatrisk avdeling blir slike opplevelser som regel oppfattet som vrangforestillinger av helsepersonell, mens pasientene selv opplever disse som helt reelle, sier Terkelsen."
Les mer på nettsiden til forskning.no
"- Hvis helsepersonell innen psykiatrien i større grad satser på dialog i behandlingen, og mindre bruk av medisiner, kan det lindre lidelsene for pasienter og gjøre dem bedre, mener førstelektor Toril Borch Terkelsen ved Universitetet i Agder.
Grunnlaget for doktorgradsavhandlingen hennes er et åtte måneders feltarbeid i en psykiatrisk rehabiliteringsavdeling med 10 plasser, der pasienter med diagnosen schizofreni ble behandlet over lang tid.
Terkelsen har blant annet undersøkt hvordan opplevelsene til pasienter diagnostisert med slik sykdom blir tolket og håndtert.
- Mennesker som befinner seg i en psykotisk tilstand opplever ofte andre virkeligheter enn flertallet i befolkningen, som å møte UFOer eller engler. I en psykiatrisk avdeling blir slike opplevelser som regel oppfattet som vrangforestillinger av helsepersonell, mens pasientene selv opplever disse som helt reelle, sier Terkelsen."
Les mer på nettsiden til forskning.no
Abonner på:
Innlegg (Atom)